Anita
Apelthun Sæle:
22. juli og 7. oktober
Utøya: Minnemarkeringen, 13 år etter terrorangrepet 22.
juli 2011. Foto: Emilie Holtet / NTB
Vi
må ikke glemme 22. juli. Og vi må slett ikke glemme at det snart er ett år
siden den bestialske terroren mot Israel den 7. oktober.
Anita Apelthun
Sæle
Politisk redaktør
Publisert: 23.07.2024 kl 07:00
Det er på sin
plass at vi minnes den grusomme dagen da en terrorist sprengte regjeringsbygget
i Oslo i stykker og drepte til sammen 77 mennesker, de fleste, 69 ungdommer, på
sommerleiren på Utøya. Det var grusomt. Det var helt uforståelig for oss alle.
Det skapte uhygge og angst for mange. Det var terror og virket slik terror
gjør. Mange strever for å finne balansen i seg selv i etterkant. Og ofrene er
mange, mange flere enn de døde.
Den skyldige ble tatt, og er i fengsel. Der hører han hjemme.
Jeg er som Ina Rangønes Libak (Aftenposten 22. juli)
bekymret for hvordan vi snakker med hverandre i vårt samfunn. Hatefulle
ytringer er en måte å hindre ytringsfriheten på.
Men det samme er også en kultur der en blir krenket
av å ikke få applaus fra alle.
Og det skremmer meg virkelig at en talefør
Utøya-overlevende er bekymret over at vi får «en normalisering av hatefulle
ytringer mot skeive, muslimer, politikere og andre grupper». Uten å nevne
jødene spesifikt?
Hvordan går det an å glemme jøder i denne
oppramsingen, når antisemittismen har økt med 1700 % på verdensbasis det siste
året? Når jøder i Norge pakker kofferten fordi de ikke lenger føler seg trygg?
Eller er det med viten og vilje at de ikke er nevnt? Og hva er det da?
For vi må heller
ikke glemme 7. oktober. 1200 ble brutalt drept. Mishandlet, voldtatt,
terrorisert, skadet og altså drept. 6000 ble skadet. Datoen er her snart. Og
gislene, 100 stykker, der vi vet at noen er døde, men noen lever fortsatt og
har snart vært fanget i åtte lange måneder. Barn, mødre, unge kvinner,
soldater.
Og de skyldige? De er enda ikke tatt. De er på frifot og driver sin onde
gjerning fortsatt. Og verdens venstreside foregir at slik kan det fortsette.
Går det virkelig an? Svaret er nei, for det som skjedde var og er over enhver
grense for grusomhet. Og det forteller oss at slik terror er en forbrytelse mot
menneskeheten.
Det er en plikt for alle som vil bruke ordet human
om seg selv, å bruke enhver anledning til å bekjempe denne inhumaniteten som
Hamas og dens støttespillere står for.
Hvorfor er så venstresiden så tause, så fraværende,
i kampen for gislene og i fordømmelsen av Hamas? Enn si i omsorgen for jødene,
som blir hatet og forfulgt, når de skulle fått trøst fra hele den menneskelige
familie.
Jeg vil med alt
jeg står for, fordømme 22. juli-terroren.
Og vi må kunne forvente at alle, i like stor grad, skal stå opp mot den
hårreisende ondskap som terroren den 7. oktober avdekket.
Dette
blir brukt til å legitimere 7. oktober
BARNEROM:
Blodet fløt på dette barnerommet i Kibbutz Nir Oz 7. oktober 2023. (AP
Photo/Francisco Seco)
«7. oktober
skjedde ikke i et vakuum», uttaler pro-palestinske stemmer. Pro-israelske
stemmer savner fokus på Hamas.
Birgit Opheimbirgit@dagen.no
«Det går ikke an å snakke
om det som skjer nå som om situasjonen har oppstått i et vakuum. Hamas har ikke
oppstått i et vakuum. Sinnet og fortvilelsen har ikke oppstått i et vakuum.»
IKKE
VAKUUM: – Hamas har ikke oppstått i et vakuum, sa Marthe Valle like etter
terroren i Israel i oktober i fjor.
Ordene
tilhører artist Marthe Valle og ble skrevet på Facebook 9. oktober i fjor, to dager
etter Hamas-terroren fant sted inne i Israel.
.
I innlegget presiserer hun
at hun fordømmer alle angrep mot sivile, og at israelske og palestinske sivile
liv aldri er legitime mål.
Det har ikke lyktes Dagen å
få en uttalelse fra henne nå.
«Har
vært utsatt for okkupasjon i 56 år»
At 7. oktober-terroren ikke
oppsto i et vakuum, er blitt gjentatt av flere i året som har gått.
Den mest kjente er kanskje FNs generalsekretær António Guterres.
IKKE
VAKUUM: Antonio Guterres sa i oktober i fjor at «angrepene fra Hamas ikke
skjedde i et vakuum». (Salvatore Di Nolfi/Keystone via AP)
Han
sa i slutten av oktober i fjor at «angrepene fra Hamas ikke skjedde i et
vakuum. Det palestinske folket har vært utsatt for 56 år med kvelende
okkupasjon. De har sett landet sitt stadig bli fortært av bosetninger og plaget
av vold; deres økonomi er blitt kvalt; deres folk fordrevet og hjemmene deres
revet. Deres håp om en politisk løsning på situasjonen har vært borte.»
Han la til:
«Men klagene til det
palestinske folket kan ikke rettferdiggjøre de forferdelige angrepene fra
Hamas. Og disse forferdelige angrepene kan ikke rettferdiggjøre den kollektive
straffen til det palestinske folket.»
«Skjellsettende
øyeblikk»
Morten A. Strøksnes kaller
vakuum-uttalelsen til Guterres «et skjellsettende øyeblikk i den pågående
Gaza-krigen» i et intervju med Vårt Land i slutten av oktober i år.
.
– Og så blir hele det politiske
etablissementet i Israel hysterisk, og krever hans avgang. Er det virkelig
blitt sånn nå, at 100 års historie skal være helt borte fra Israel? Betyr det
ingenting, spør han.
Forfatter av den nye boken
«Molok» advarer mot at beskyldninger om antisemittisme blir brukt som politisk
våpen for å støtte Israel.
Krigen
begynte ikke med et terrorangrep
Da Line Khateeb, leder i
Palestinakomitéen, ble utfordret til – uten et «men» – å kalle Hamas en
terrororganisasjon fordi handlingene deres bekrefter det, var hun ikke med på
det.
LEDER:
Line Khateeb, leder i Palestinakomitéen.
Hun
viste til at «krigen begynte et sted», og at det ikke var med et terrorangrep 7.
oktober.
– Det begynte jo lenge,
lenger før, sa hun til Dagen i november i fjor.
Umulig
å overse Hamas sin rolle
Jewish Virtual Library tar for seg
fiksjon og fakta i Midtøsten-debatten. De nekter for at 7. oktober-angrepet lar
seg rettferdiggjøre.
«Slike
krav legitimerer barbariske hendelser, overforenkler konflikten mellom Israel
og palestinerne og ignorerer historiske og geopolitiske realiteter», skriver
de.
Uten å underkjenne at
palestinere står overfor enorme vanskeligheter, mener organisasjonen at det er
umulig å overse den sentrale rollen som Hamas har i å opprettholde lidelsene i
Gaza:
* Det er Hamas, ikke Israel
som har kontrollert Gaza siden 2005.
* Hamas sine ekstremistiske
handlinger tjener deres terroragenda, ikke velferden til det palestinske folk.
Forfatter:
Ta-Nehisi Coates
Usikker på om 7.
oktober er å gå for langt
Forfatter Ta-Nehisi Coates
sa nylig at dersom han var 20 år, født i Gaza «et gigantisk friluftsfengsel»,
med en far som var fisker «og kan bli skutt på av israelske båter ute på
havet», og en mor som plukket oliven «og kunne bli skutt hvis hun gikk for nær
muren» samt en kreftsyk lillesøster «som kan dø fordi det ikke er behandling»,
så er han usikker på om han ville vært sterk nok til å si at å bli med på
angrepene 7. oktober var å gå for langt.
– Kommentatorer som
Ta-Nehisi Coates forsøker å ramme Hamas sine handlinger innenfor en fortelling
om undertrykkelse, og på en farlig måte viske ut grensene mellom humanitære
bekymringer og rettferdiggjørelsen av terrorisme, skriver Jewish Virtual
Library.
–
Jøder ble tvunget i eksil
Ta-Nehisi Coates har også
sammenlignet palestinerne med de svarte i USA i The New York Times.
Det får John Aziz,
britisk-palestinsk musiker og fredsaktivist til å reagere. I Newsweek skriver han at selv om det er
sant at palestinere har lidd enormt mye, er det også på den andre siden en
historie med slaveri, fordrivelse og segregering.
«Jøder ble fordrevet fra
landet, gjort til slaver og tvunget i eksil, og gjennom århundrene levde jødene
under ulike grader av segregering i Nord-Afrika, Europa og Midtøsten.»
PALESTINSKE
FORFEDRE: – Mine forfedre ønsket ikke at hjemmet deres skulle gjenbefolkes av
en annen gruppe mennesker, sier John Aziz.
Aziz
skriver at ut av dette oppsto sionismen:
«Et undertrykt folk med
forfedre som hadde blitt fordrevet og mishandlet i årtusener, ønsket å returnere
til landet deres forfedre hadde bebodd tusenvis av år tidligere og gjenvinne
sin selvbestemmelse».
–
Svaret kan aldri være terrorisme
Om sine egne skriver
fredsaktivisten:
«Palestinske arabere har
sin egen følelse av identitet og tilhørighet. Mine forfedre ønsket ikke at
hjemmet deres skulle gjenbefolkes av en annen gruppe mennesker, og dette førte
til utviklingen av palestinsk nasjonalisme, og igangsatte konflikten som
fremdeles pågår i dag».
Han er tydelig på at det er
mulig å sympatisere med både israelere og palestinere, og at begge fortjener
fred.
«Det
store spørsmålet er hvordan vi kan oppnå det. Og svaret kan aldri være gjennom
terrorisme, skriver Aziz,.
Han viser til at blokaden
var et resultat av at Hamas brukte Gaza som base for angrep mot Israel. Han
legger til at Israel bygget sikkerhetsgjerdet etter Den andre intifada for å
unngå flere selvmordsbomber».
–
Hamas og Hizbollah vil ikke sameksistere med Israel.
«Dette er ikke en
borgerrettighetskamp som den amerikanske på 60-tallet eller Sør-Afrikas
apartheid», presiserer Aziz som kaller kampen «en fullskala militær konflikt».
.
«Hamas og Hizbollah vil
ikke sameksistere med Israel. De vil ødelegge det (...). De eneste menneskene
som er kvalifisert til å lede en palestinsk stat er de som ønsker å
sameksistere i fred med Israel. Ikke jihadister som drømmer om erobring og
ødeleggelse».
Vi sviktet jødene under andre verdenskrig. I går sviktet
vi dem igjen
Nederlands konge Willem-Alexander og dronning Maxima.
Det sier Nederlands konge etter at jødiske fotballfans ble
angrepet i Amsterdam torsdag.
Håvard Liedhaavard.lied@dagen.no
En rekke
statsledere verden over har fordømt angrepene mot israelere i Nederlands
hovedstad.
Det israelske
fotballaget Maccabi Tel Aviv møtte nederlandske Ajax i turneringen Europa
League.
.
Ajax vant kampen
5-0, og etter kampen ble Maccabi-fansen angrepet i det som virker å ha vært et
organisert og planlagt angrep mot dem. Minst ti israelere ble skadet i angrepet
og statsminister Benjamin Netanyahu sendte to fly for å få dem hjem til Israel.
– Vi
sviktet det jødiske samfunnet i Nederland under andre verdenskrig og i går
sviktet vi dem igjen, uttalte kong Willem-Alexander i en telefonsamtale med
Israels president Isaac Herzog fredag.
Ifølge Times of Israel ble kongen sjokkert over
angrepene mot israelere torsdag og fordømte angrepene på det sterkeste.
Avisen skriver
at det i stor grad var arabiske og muslimske demonstranter som sto for
angrepene mot Maccabi-fansen. Flere av bildene fra hendelsen viser også
demonstranter med palestinaflagg.
Ifølge israelske Haaretz ble 57 personer pågrepet etter
opptøyene.
Willem-Alexander
sier at han nå forventer at myndighetene i landet tar grep, slik at alle jøder
og israelere er trygge i Nederland. Nederlandske myndigheter etterforsker
torsdagens angrep som antisemittiske hendelser.