Kommentar:

Alvorlig å gå imot Israel

Forrige fredag var det Jerusalem Prayer Breakfast i Stockholm for første gang. Et bredt spekter av svenske kristenledere var samlet for å be for og vise sin støtte til Israel. Alt fra den katolske kirke til trosbevegelsen var representert. I en tid som denne når vi ser Israel-hatet og antisemittismen reise seg som et spøkelse fra fortiden i Sknadinavia, gir det håp å se at store deler av kristenheten evner å samle seg for Israel.

Jerusalem Prayer Breakfast: – Nå må det norske kristenfolket lære av svenskene, samle oss og be. Ellers er det grunn til å bekymre seg for vårt eget land og våre barns fremtid, skriver sjefredaktør Trine Overå Hansen. Her bilde av bønneleder Lars Enarson som talte under JPB Stockholm forrige fredag. Foto: Trine Overå Hansen

Trine Overå Hansen

Sjefredaktør

Publisert: 11.04.2024 kl 08:20

·

Blant dem som talte var Lars Enarson, som er en profilert bibellærer og bønneleder.

Han fortalte om sin egen erfaring med å be for Sverige da daværende statsminister Olof Palme inviterte Yasser Arafat til landet i 1983. Sverige var det første landet i den frie verden som anerkjente Arafat som lederen for en palestinsk stat.

– Jeg ble kalt til bønn i 1977. Og Gud talte til meg om at det gjaldt Sveriges framtid. På den tiden var jeg med i «Intercessors for Sweden» («Forbedere for Sverige», red. anm.). Vi annonserte 7 dager faste for å be om at besøket skulle avlyses. Vi annonserte det også i sekulære medier, mintes Enarson.

– Under disse 7 dagene med faste og bønn satt vi sammen, en rekke kristenledere. Vi var 24 pastorer og ledere på denne samlingen. Vi ropte til Gud om å stoppe besøket.

De følte at hvis de stod sammen om dette var det en autoritet til å stoppe Arafat-besøket.

Mostanden mot besøket førte til at det ble en debatt i parlamentet. Og det endte med at Olof Palme måtte holde en middag for egen regning på Grand Hotel i Stockholm.

I tillegg ble besøket forkortet, slik at det bare var på under 24 timer.

– Jeg husker jeg så på TV at Arafat satt der og ikke rørte maten, og om natten dro han, sa Enarson.

Og Gud gjestet forbederne på en spesiell måte under bønnesamlingene.

– Jeg husker jeg har aldri bedt så sterkt i hele mitt liv.

Så var det plutselig noen som profeterte:

– Så sier Herren: «Jeg har hørt deres bønn, og jeg vil sette en stopper for dette på en måte som sender sjokkbølger rundt i verden, og blodet skal flyte på gatene i deres hovedstad.»

Kjell Sjöberg, en av pastorene som bad, sendte et brev og advarte myndighetene. Arafat kom, og selv om det som skulle være en syv dagers tur, ble mindre enn et døgn, ble det satt et merke, fremholdt Enarson.

Ingen av dem skjønte hvordan profetien skulle forstås. Men så skjedde det noe dramatisk under 3 år senere.

– 1. mars 1986 våknet jeg med nyheten om at Palme hadde blitt myrdet på gaten i Stockholm. Dette førte til at det som skulle bli «Stockholm-avtalen», ble til «Oslo-avtalen» i stedet. Noe skjedde da vi stod opp og ba, mener den kjente bønnelederen.

Han la til:

– Nå når alle står opp mot Israel, er det et mirakel det vi ser her i Stockholm, og vi ber om at dette ikke er siste gang. Før Sverige står sterkt med Israel vil vi ikke gi opp, proklamerte han.

Det er nå mulig at det blir bønnefrokost i Oslo neste år. Og som Hanvold sa det: «Hvis Sverige trenger det, trenger vi det enda mer desperat.»

Ikke bare sendte vi våre jøder med Donau, og rett til døden i Auschwitz under andre verdenskrig, plukket opp av norsk politi fra sine hjem i bygd og by. I tillegg gikk vi i bresjen for Oslo-avtalen som vi ser de grufulle fruktene av nå, 30 år etter. Gaza uten israelsk innflytelse, ble en IS-stat, et terrorvelde, der milliarder av våre skattepenger har blitt kanalisert inn i vold, lønn for drap, terrortunneler, raketter og propaganda for antisemittisme og jødehat rettet mot barn.

Vi har mye å be om tilgivelse for, likevel ser vi bare at politikerne som styrer Norge igjen går imot Israel når landet er utsatt for den verste terroren siden Holocaust.

Nå må det norske kristenfolket lære av svenskene, samle oss og be.!!!

Ellers er det grunn til å bekymre seg for vårt eget land og våre barns fremtid!!!