Selbekk: Her er faktaene om Gaza og
Hamas som andre medier ikke forteller deg
RAID: Hamas-krigere raider kontorene
til det palestinske regjeringspartiet Fatah under borgerkrigen på Gaza-stripen
i 2007. Foto: NTB – Reuters
Israel okkuperer ikke Gaza. Og Hamas er ikke bare i
konflikt med Israel, men også med de palestinske selvstyremyndighetene.
Leder
Vebjørn SelbekkSjefredaktørvebjorn@dagen.no
Publisert: 15.10.2023 09:45Sist oppdatert: 29.10.2023
11:47
Unyanserte karakteristikker og fortegnede fremstillinger
florerer nå i nyhetsstrømmen om Gaza etter det forferdelige terrorangrepet fra Hamas.
Derfor er det et stort behov for å imøtegå de mytene som
spres om Gaza. Like viktig er det å minne om viktige fakta som
underkommuniseres i norske medier.
.
Her er noen av mytene og noen viktige fakta.
Myte: Hamas er det palestinske folkets legitime
motstandsbevegelse.
Fakta: Palestinakomiteen og flere andre har fremstilt
organisasjonen Hamas som en slags motstandsbevegelse nærmest på linje med de
norske frihetskjemperne under krigen. Det er en grov fortegnelse av
virkeligheten.
Hamas er en terrororganisasjon som både i brutalitet og
ideologi ligner mye på Islamsk Stat. Som vi husker terroriserte denne
islamistiske organisasjonen Midtøsten på andre halvdel av 2010-tallet, helt til
den siste IS-skansen i Syria falt i mars 2019.
Massakren på israelske sivile har vist hele verden at Hamas
er like blodtørstig og menneskefiendtlig som IS. Og i grunnlagsdokumentet til
Hamas, deres charter fra 1988, går det klart frem hvor ekstremt det er, det
religiøse tankegodset de bygger på.
I formålsparagrafen slås det fast at «Allah er vårt mål,
profeten er vår modell, Koranen er vår grunnlov. Jihad er vår vei og døden for
Allahs sak er vårt høyeste ønske.»
Charteret et gjennomsyret av grovt jødehat. Det
antisemittiske falsumet Sions Vises Protokoller brukes som sannhetsbevis for en
verdensomspennende jødisk sammensvergelse.
Artikkel 22 i charteret slår fast at «det foregår ingen
krig noe sted uten at sionistene har en finger med i den». Som eksempler nevnes
det at både den franske og russiske revolusjon og første og andre verdenskrig,
var jødiske oppfinnelser.
.
Den som tror at Hamas kun kjemper for en palestinsk stat på
Gaza og Vestbredden tar feil. Charteret etterlater ingen tvil om at målet deres
er å opprette en islamsk stat i stedet for hele staten Israel.
Myte: Israel okkuperer Gaza.
Fakta: Det har aldri vært noen palestinsk stat på
Gaza-stripen. Det var Egypt som kontrollerte Gaza frem til Seksdagerskrigen i
1967, da Israel erobret området.
Israel trakk seg ut i august 2005. Daværende statsminister
Ariel Sharon brukte den israelske hæren til å tvangsevakuere jødiske bosettere.
Alle israelske statsborgere ble fjernet fra Gaza med makt.
Siden den gang har det ikke vært en eneste jødisk bosetter
i Gaza, og ikke en israelsk soldat har vært stasjonert der.
Ansvaret for Gazastripen ble overlatt til den palestinske
selvstyremyndigheten under ledelse av deres president Mahmoud Abbas fra Fatah.
Håpet var at det kunne bli fred når Israel på denne måten etterkom det
langvarige palestinske kravet om land for fred.
Myte: Israels okkupasjon fortsatte også etter
tilbaketrekkingen i 2005.
Fakta: Fra tilbaketrekkingen i august 2005 frem til
sommeren 2007 var Gaza under kontroll av de palestinske selvstyremyndighetene.
I 2006 ble det holdt valg i de palestinske områdene på Vestbredden og i Gaza,
forøvrig det siste valget som er holdt der.
.
Hamas vant en overraskende seier og gikk inn i en
samlingsregjering sammen med Fatah-partiet til den palestinske presidenten
Mahmoud Abbas.
Det samarbeidet kollapset raskt. I juni 2007 gikk Hamas til
borgerkrig på Gazastripen mot rivalene i Fatah. Kamphandlingene pågikk en uke
og etterlot over 160 drepte.
Røde Kors anklaget partene for krigsforbrytelser, blant
annet skal fanger ha blitt henrettet gjennom å bli kastet ut fra høye
bygninger. Det er for øvrig samme metode som senere skal ha blitt benyttet på
Gaza-stripen for å ta livet av homofile.
Hamas gikk seirende ut av den korte krigen og har styrt
Gazastripen siden. Den palestinske presidenten Abbas har ikke noen kontroll på
dette territoriet, men kan kun utøve sin makt på Vestbredden.
Etter seieren i den palestinske borgerkrigen på Gaza gav
Hamas beskjed om at de ikke kom til å forholde seg til allerede inngåtte
avtaler mellom de palestinske selvstyremyndighetene og Israel. Samtidig tiltok
rakettregnet fra Gazastripen mot Israel.
Det som etter planen skulle være en selvstyrt palestinsk
område med en fredsavtale med Israel, ble i stedet en islamistisk og
antisemittisk terror-enklave på grensen til den jødiske staten.
Myte: Israel har holdt Gaza i et jerngrep.
Fakta: Blokaden mot Hamas-regimet er en internasjonal
aksjon. USA og EU innførte allerede i 2006 sanksjoner mot Gazastripen i protest
mot det som den gang var samlingsregjeringen mellom Hamas og Fatah. Begge disse
stormaktene har hele veien hatt Hamas på sin liste over terrororganisasjoner, i
motsetning til Norge.
.
Gazastripen har grenser mot to nasjoner, både Israel og
Egypt.
Som et svar på aggresjonen fra Hamas innførte den israelske
regjeringen sanksjoner mot Gazastripen. Blant annet ble det innført en blokade
for å hindre våpen i å nå Hamasregimet. Men humanitær hjelp har blitt sluppet
inn i Gaza fra Israel.
Det er dessuten viktig å huske at Gazastripen har grenser
mot to nasjoner. Den lengste har de mot Israel. Men Gaza grenser også til sine
arabiske og muslimske brødre i Egypt. Også denne grensen har i perioder vært
holdt stengt.
For heller ikke de egyptiske myndighetene ønsker å medvirke
til å styrke Hamas-regimet i Gaza. Og de vil ikke at terrorisme og ekstrem
islamisme skal spre seg til deres eget territorium.
Palestinerne på Gaza-stripen utsettes nå for enorme
lidelser. Det må verdenssamfunnet ikke ta lett på, men prøve å lindre så mye
det lar seg gjøre.
Men ansvaret for disse lidelsene må plasseres der det
rettmessig hører hjemme. Hos Hamas.
Det er de som bruker sin egen befolkning som menneskelige
skjold. Det er de som har valgt å omgjøre det tett befolkede området til
verdens største plattform for rakettutskytning. Det er de som har gjort Gaza
til oppmarsjområde for et av de verste terrorangrepene i historien.
Nå kommer det uunngåelige israelske svaret.
Rødt-politiker
reagerer på Israel-fiendtlige utsagn i intern Facebook-gruppe
__________________________________________________________________________________________________________________________________
Israels forsvar viser video av
skyting fra sykehus i Gaza
SÅRET: En såret palestinsk
kvinne blir kjørt inn på al-Shifa-sykehuset etter israelske luftangrep på Gaza
by søndag 5. november 2023. (AP Photo/Abed Khaled) Foto: Abed Khaled
Israel mener Hamas forfalsker drivstoff-krise.
Publisert: 07.11.2023 05:00Sist oppdatert: 08:49
Krigen mellom Hamas og Israel er nå inne i sin femte uke.
Israel har utført betydelige angrep på Gaza, senest i dag.
Ifølge Israels forsvar (IDF) kjemper soldater fra hus til
hus, bomber Hamas-tunneler, militære installasjoner og utskytningsramper for
panservernraketter.
.
Samtidig med at det rapporteres om 12.700 drepte i Gaza,
Israel og Vestbredden – de fleste sivile – pågår det en informasjonskrig om
sannheten.
«Ferske
bevis»
På søndag la talsmannen for IDF, Daniel Hagari, frem det
han kaller ferske bevis for at Hamas utnytter helselokaler i Gaza til sine
terroraktiviteter. Det skriver den store israelske avisen Yediot
Achronot på sin nettside, Ynet.
I en oppdatering til internasjonale medier sa admiral
Daniel Hagari at bruk av sivile som menneskelige skjold er en grunnleggende del
av Hamas sin strategi. Hagari har vært talsmann for IDF siden januar i år.
–
Skjøt fra innsiden av sykehuset
Videoen av Hamas sin infrastruktur under Qatari Sheikh
Hamad sykehus skal vise skyting på israelske styrker derfra.
– Som om det ikke var nok at vi avdekket en tunnel under
sykehuset, skjøt terroristene også på våre soldater fra innsiden av sykehuset,
sa Hagari.
Han uttalte at IDF besitter etterretning om et
tunnelnettverk under Gazas indonesiske sykehus, og sa at forsvaret også har
bilder som avslører rakettoppskytere som er lokalisert like i nærheten av
sykehusanlegget.
Hagari sa videre at Hamas hadde «bygget anlegget
systematisk» for «å forkle terrorinfrastrukturen under bakken».
Benekter
Reuters, som også har skrevet om saken,
siterer Hagari:
– Hamas utnytter sykehus systematisk som del av sin
krigsmaskin.
Ifølge Reuters benekter Hamas dette, og de anklager Israel
for å spre løgner.
TALSMANN: Daniel Hagari har
siden januar vært talsmannen for Israels forsvar (IDF). Foto: Skjermdump
YouTube
Opptak
av telefonsamtaler
Humanitære grupper har advart om at privatpersoner og
sykehus har et desperat behov for drivstoff til utstyr og vannpumper i Gaza.
IDF-talsmannen presenterte opptak av det som skal være
samtaler mellom Hamas-tjenestemenn som diskuterer hvor mye drivstoff det
indonesiske sykehuset er tiltenkt.
I samtalen skal en tjenestemann beklage Hamas sine egne
påstander om drivstoffmangel i Gaza, all den tid terrorgruppen har lagret
betydelige dieselreserver.
–
De er løgnere
Jerusalem Post, som også har skrevet om saken, siterer
Hamas-tjenestemannen slik:
«De sier at det er drivstoffmangel i Gaza, men de er
løgnere, løgnere».
Ifølge Jerusalem Post skal opptaket også være verifisert av
amerikansk etterretning.
IDF hevder de tidligere
har lagt frem bevis for at Hamas bruker Shifa-sykehuset som sin
hovedbase for operasjoner samtidig som de hamstrer drivstoff mens palestinske
sivile står uten.
ADVARER: IDF hevder de har
sendt 4,3 millioner sms-er for å advare sivile i Gaza. Foto: Skjermdump
Ynetnews.com
Halvannen
million brosjyrer
En oversikt på nettsiden til Yediot Achronot, Ynet, oppgir at
1,5 millioner brosjyrer, nærmere 20 000 telefonsamtaler, 4,3 millioner sms og
nærmere 6 millioner forhåndsinnspilte anrop er benyttet for å advare sivile på
Gaza om å evakuere siden kampene startet.
Hamari hevde IDFs operasjoner er målrettet mot Hamas, ikke
sivile, og at forsvaret har tatt betydelige forholdsregler for å minimalisere
skade på sivile.
Forsvarets etterretning skal også vise Hamas som blokkerer
veien for sivile i Nord-Gaza på vei sørover.
Palestinsk
aktivist fengslet etter oppfordring om å slakte israelere
_________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Står
Israel foran en tofrontskrig? Slik svarer Iran-ekspert
IRAN: Et bilde tatt i slutten av oktober viser iranske tanks under en øvelse.
Vil
det komme en ny front i nord? Det er spørsmålet alle stiller seg om dagen.
Dagen møtte Iran-ekspert Alex Grinberg.
Asgeir Ueland
Givat Shmuel, Israel.
Alex Grinberg tar imot Dagen
i blokkleiligheten i Givat Shmuel utenfor Tel Aviv. Som i resten av Israel er
ungene hjemme fra skolen. De vandrer ut og inn fra stua da vi setter oss ned
for å prate om trusselen fra Hizbollah og Iran. Grinberg jobbet en del år i
analyseavdelingen til den israelske militæretterretningen.
IRAN:
Hverdagen til en Iran-forsker: Grinberg viser et bilde av den avdøde lederen
for Quds-styrken Qasem Soleimani fra en persisk bok. Han var sentral i
oppbyggingen av de iranske stedfortreder styrkene rundt om i Midtøsten.
Nå
jobber han for en tenketank i Jerusalem.
.
Han har knapt hentet fram
kaffen og noen rester av en sitronkake før det høres et gigantisk smell utenfor.
Det har ikke gått noen alarm i forkant. Smellene fortsetter, nesten taktfast i
noen minutter. Det er lyden fra det israelske rakettforsvarssystemet Iron Dome.
Alarmen har gått over Tel Aviv.
Selv om det meste av
nyhetene handler om utviklingen i Gaza er det store spørsmålet i Israel om
krigen vil spre seg til nord. Det har vært daglige skuddvekslinger mellom
Hizbollah og Israel de siste to en halv ukene.
Tirsdag kveld ble det også
skutt fra Syria inn på den søndre delen av Golanhøydene. Det virker som om situasjonen
i nord gradvis eskalerer. Landet som sitter på alle kortene med tanke på
utviklingen på nordfronten, er Iran.
Tofronts-plan
Det svirrer mange rykter om
ulike scenario som skal gå i oppfyllelse for at dette skal utvikle seg til en
enda varmere front. Hizbollah sitter på et enormt rakettarsenal, også
langtrekkende raketter som kan nå inn i det meste av Israel. En ting som alle
er enige om er at en krig i nord vil være av et mye større og farligere omfang
enn den pågående krigen i Gaza. Men hva skjer i nord?
– Det vi har sett i nord er
skyting av raketter og panserverngranater, også fra Syria. Det er helt etter
planen til Iran, hvor man skal eskalere gradvis. Når det er sagt så har ikke
Iran ennå gjort et strategisk vedtak med å kaste Hizbollah inn for fullt. Men
jeg mener at vi kan vente ytterlige eskalering.
LES OGSÅ
Grinberg har i lang tid
hatt øynene på Iran. Siden den islamske revolusjonen har det bygget opp et
nettverk av stedfortrederstyrker rundt om i Midtøsten. Den første av disse var
den daværende sjiamuslimske militsen Hizbollah fra tidlig på 1980-tallet. Lenge
var Hizbollah den eneste militsen, men gjennom de siste omtrent 15 årene har
man sett oppbyggingen av slike styrker i Syria, Irak og i Jemen. Felles for
disse er at medlemmene oftest har tilknytning til sjiaislam en gren som brøt ut
fra hovedstrømningen sunniislam alt tidlig i islamsk historie. I dag er Iran
lokomotivet i denne retningen, som utgjør omtrent 10–15 prosent av verdens
muslimer.
Spillereglene
– Det kan virke som det
pågår et slags spill i Nord-Israel nå, og det er døde på begge sider. Kan du
forklare hva som er reglene og hvordan det arter seg?
– Fra iransk side er dette
ganske enkelt, men de har både et dilemma og en mulighet. Det overordnede målet
som ble lagt av den nå avdøde lederen for Kudsstyrken Kassem Sulimani, er å
svekke eller utrydde Israel. Det er høyst tvilsomt om den situasjonen vi står
overfor nå vil gjenta seg på flere år, nemlig muligheten for å krige mot Israel
på to fronter samtidig. Den iranske doktrinen handler om at man skal utnytte to
fronter, slik at Israel ikke kan holde fokus på bare en front.
.
LES OGSÅ
– Faren ved en ny front er
at stedfortrederstyrken Hizbollah går inn i krigen og sender
langdistanseraketter over hele Israel. Da vil ikke en gang amerikanerne kunne
hindre et kraftig israelsk svar, som også trolig vil omfatte Iran.
– Men så langt vil jeg anta
at man i nord ser mer av det man har sett så langt, altså gradvis opptrapping
av angrep langs grensa. Men denne tilstanden kan ikke fortsette over tid. Men
en krig i nord vil være av en helt annen dimensjon enn den mot Hamas.
Faren
fra nord
– Hva mener du med annen
dimensjon?
– Israel har en viss ulempe
i nord gjennom at om det blir krig der så vil det være mot det amerikanerne
mener bør skje. Men Israel kan bare ta hensyn til den amerikanske posisjonen til
et visst punkt. Den amerikanske tilstedeværelsen med fly og hangarskipsgrupper
i området har en viss avskrekkingseffekt mot iranerne. De amerikanske
våpensystemene har flere muligheter enn de israelske, ikke bare i størrelse,
men også med tanke på at vi nylig så amerikansk nedskyting av ballistiske
raketter fra Jemen rettet mot Israel. Disse har en rekkevidde på over 2000
kilometer.
LES OGSÅ
– Uansett er det veldig
viktig å understreke at det som skjer i nord ikke er snakk om direkte
involvering av iranske styrker. Det er stedfortrederstyrker som Iran og
Kudsstyrken har bygd opp. Iranerne er villige til å kjempe til siste arabiske
militsmann, men deres røde linje er at landet selv ikke skal bli dradd inn i
krigen. Det iranske folket er ikke interessert i krig.
–
Bør angripe iranske mål
– I Israel har det vært mye
snakk om preventive angrep, hva tenker du om det?
– Mot Iran eller Hizbollah?
Mot Hizbollah tviler jeg på at det er mulig. Det er ikke mulig å slå ut deres
raketter uten at man gjennomfører et større angrep og det vil umiddelbart bety
krig. Jeg har lenge vært av den oppfatning av at man bør angripe ulike mål i
Iran, ikke nødvendigvis det som har med atomprogrammet deres å gjøre, men andre
mål som kan signalisere til styret i Iran at de er i fare.
ISRAEL:
Forskeren Alex Grinberg mener at Iran ikke helt har bestemt seg for å
iverksette en to fronts krig mot Israel.
– De siste årene har det
foregått en skyggekrig mellom Israel og Iran, spesielt gjennom flyangrep i
Syria, hva kan du si om den?
– Det handler om et forsøk på
å avgrense rakettarsenalet til Hizbollah. Iranerne fortsetter å sende inn
utstyr på tross av alle angrepene. Det er også umulig å stadfeste hvor mange
raketter har kommet fram.
– Det som er sikkert er at
Hizbollah er mye sterkere i dag enn de var under krigen i 2006. De har fått
erfaring gjennom borgerkrigen i Syria, og flere av rakettene de har nå kan
avfyres nøyaktig mot mål og ikke som tidligere raketter som man ikke kunne
styre. De har selvsagt også mange av de siste og om de avfyrer mange nok av dem
samtidig kan ikke Israels rakettforsvar håndtere alle samtidig.
Grinberg poengterer at
selve forsvaret i Iran ikke er veldig godt. Utfordringen for Israel er nettopp
disse stedfortrederstyrkene. Selv om amerikanerne er i regionen, har det de
siste dagene også vært en opptrapping av angrep mot amerikanske baser i Syria
og Irak fra iranskstøttede militser.
– Det er vanskelig å si hva
det amerikanske målet er. Et annet spørsmål er om iranerne forstår amerikanerne
rett. Om iranerne angriper amerikanske baser med stedfortrederstyrker, hvorfor
truer ikke amerikanerne Iran direkte? Vet ikke amerikanerne at Russland og Kina
ser på og drar sine egne konklusjoner?
Her sikter han til en viss
strategisk svakhet og avholdenhet, som for eksempel Kina kan utnytte mot Taiwan.
Hizbollah-lederens
tale
– Men du tror altså at det
vil holde seg til små trefninger i nord og ikke full krig, selv med bakkekrig i
Gaza?
– Som sagt vil det nok
foreløpig fortsette på samme spor. Men det vil ikke si at det er en situasjon
vi kan leve med. Ingen normale folk vil bo med en slik konstant trussel
hengende over seg. Men så lenge det ikke utvikler seg til krig er Israel nå
opptatt med Gaza, på sikt kan man uansett ikke leve med en slik trussel fra
nord.
Noen dager etter det
opphavlige intervjuet holdt Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah en tale hvor han
sa at dette var en palestinsk konflikt, og at det ikke var en regional
konflikt, ennå. Det er ventet at han vil holde en ny tale på lørdag. Grinberg
mener at talen ikke endret så mange av hovedpoengene hans og han ser fremdeles
situasjonen i nord gjennom samme prismet:
– Det er klart at
situasjonen med daglige trefninger og Hizballahs nærvær langs grensen ikke er
levelig i det lange løp. Så det må på sikt komme en løsning også mot Hizbollah.
Talen til Nasrallah var først og fremst et forsøk på å ikke låse organisasjonen
i et bestemt spor, selv om han sa at det var en palestinsk kamp.
– Men det er én viktig ting
å være klar over til slutt. Det er viktig å ikke låse seg fast i noen mønster
når man skal tolke situasjonen. Det er ennå mye som kan skje som vi ikke vet
eller ser, avslutter Grinberg.
Tirsdag morgen fortsatte
trefningene langs grensen mellom Israel og Libanon, og Dagens korrespondent
kunne i morgentimene høre lyden av artilleri. På tross av Nasrallahs tale har
det vært daglige trefninger i nord siden Gaza-krigen begynte 7. oktober, det er
alt en måned siden.
LES OGSÅ
Sara Netanyahu i sjelden tale:
– En eksistensiell kamp for vårt hjem,
våre liv og retten til å leve i trygghet
Sara Netanyahu sier at Israel siden 7. oktober har vært i «en
eksistensiell kamp for vårt hjem, våre liv og retten til å leve her i
trygghet.» Foto: GPO
–
Siden 7. oktober har vi vært i en eksistensiell kamp for vårt hjem, våre liv og
retten til å leve her i trygghet, sa statsministerfrue Sara Netanyahu da hun
tirsdag møtte Mateh Binyamin regionale råds sikkerhetskoordinatorer for
militærsamfunnet og deres koner. Det er sjelden at Sara holder taler i det
offentlige rom.
Sjefredaktør
Publisert: 27.08.2024 kl 22:10
·
Statsministerens kone, Sara
Netanyahu, deltok i kveld, tirsdag 27. august 2024, på et arrangement der hun
fikk hilse på sikkerhetskoordinatorene for militærsamfunnet og deres koner, som
ble holdt av Mateh Binyamin regionale råd ved Cinemateket i Jerusalem. Det
opplyser GPO, myndighetenses pressekontor i en pressemelding.
Før selve begivenheten møtte
fru Netanyahu koordinatorenes koner, uttrykte sin støtte til dem og takket dem
for deres støtte og dedikasjon til deres familier og deres ektefeller, som er
aktive natt og dag for Israels sikkerhet.
Statsministerens kone, Sara Netanyahu, deltok i kveld, tirsdag 27.
august 2024, på et arrangement der hun fikk hilse på sikkerhetskoordinatorene
for militærsamfunnet og deres koner, som ble holdt av Mateh Binyamin regionale
råd ved Cinemateket i Jerusalem. Foto: GPO
– Forsvarer oss med stor personlig kostnad
Følgende er utdrag fra Sara
Netanyahus kommentarer under arrangementet, oversatt fra hebraisk av
statsministerens kontor:
– Denne kvelden er en mulighet
til å takke alle de som har vært der for oss i de vanskeligste og mest
komplekse øyeblikkene – for barna våre, familiene våre og hele landet.
– Siden 7. oktober har vi vært
i en eksistensiell kamp for vårt hjem, våre liv og retten til å leve her i
trygghet. I denne kampen står dere – sikkerhetskoordinatorene for
militærsamfunnet, sikkerhetsoffiserer og de som leder forsvarssystemene i
lokalsamfunnene – med heltemot og besluttsomhet, og forsvarer oss, selv til en
stor personlig og familiekostnad.
– Men bak hver slik helt er det
en ekstra kraft som ikke er mindre viktig – konene, partnerne, mødrene og
barna, mange av dem er her i dag. Dere står heroisk ved siden av deres
ektemenn, støtter, styrker og våker over hjemmet mens deres kjære drar ut for å
forsvare oss alle.
Dypt takknemlig
– Deres bidrag måles ikke i
ord, men i handlinger av kjærlighet, ofre og uendelige gaver. Takk for det dere
gjør hver dag, hele året, men spesielt i utfordrende perioder som dette.
– Jeg vil gjerne takke alle
sikkerhetsstyrkene og beredskapstroppene som jobber kontinuerlig for å sikre
trygghet og velvære for innbyggerne rundt Binyamin og området som helhet.
Takket være dere kan vi fortsette å leve rutinemessige liv, lmed trygghet og
håp om en bedre fremtid, sa Sara varmt og la til:
– På vegne av statsministeren
vil jeg uttrykke min dype takknemlighet og si takk fra mitt hjerte til dere
alle. Dere er basen som dette landet står på. Fortsett deres viktige arbeid, og
vi vil fortsette å stå bak dere, og alltid sette pris på dere.
Sjelden uttalelse
Ifølge Times of Israel er
det sjelden at statsministerfruen uttaler seg. Og hun skal også ha sagt at
sikkerheten må økes for de som står i fronten av Israels kamp for overlevelse.
Den israelske avisen siterer
henne på følgende:
– Jeg tror det må være enda
flere lokale sikkerhetsteam ... og mannen min er klar over dette. Vi må støtte,
forsvare, utvide og bevæpne de lokale sikkerhetsteamene, for de er virkelig den
første forsvarslinjen som beskytter oss alle – vi så dette 7. oktober, vi så
hvor mye de trengtes på steder de ikke var.
Denne delen av talen var
imidlertid utelatt fra pressemeldingen fra statsministerens kontor.
Les også:
Yoav Gallant: IDF
har beseiret Rafah-brigaden og ødelagt 150 terrortunneler
Netanyahus kone
omringet hos frisøren: - Sarah min elskede kone, jeg er glad du kom hjem trygt
Eksklusivt intervju med sykehusdirektør:
Tok imot 370 terrorofre 7. oktober, så
ble sykehuset angrepet av Hamas
PANELSAMTALE: Chezy Levy er administrerende direktør ved sykehuset i
Ashkelon. 7. oktober 2023 tok han og de ansatte ved Barzilai medisinske senter
imot hundrevis av terrorofre. Foto: Trine O. Hansen
ASHKELON: 7. oktober i fjor var Chezy Levy, administrerende
direktør ved sykehuset i Ashkelon, hjemme i huset sitt da alarmen gikk. Det
haglet raketter over det sørlige Israel. Men det var da han hørte det var
terrorister i landet at han trykket på den store alarmknappen.
Trine
Overå Hansen
Sjefredaktør
Publisert: 30.08.2024 kl 10:56
Norge IDAG besøkte det hardt rammede Sør-Israel i februar i
år sammen med en liten gruppe ledet av Erik Selle, leder for Konservativt. Det
var omvisning i Kibbutzen i Kfar Aza, hvor Hamas foretok en massakre 7. oktober
i fjor. Det var besøk til Nova-festival-området, hvor det er bilder av alle
ungdommene som ble drept av terroristene på den helligste dagen under
Løvhyttefesten.
SØR-ISRAEL: Barzilai medisinske senter i Ashkelon ligger en 15
minutters kjøretur fra Gaza. 7. oktober kom mange av ofrene hit. Foto: Trine O. Hansen
Og da vi besøkte Ashkelon, var vi heldige og fikk audiens
hos administrerende direktør ved Barzilai medisinske senter, professor Chezy
Levy.
Han er ingen hvemsomhelst, og var generaldirektør for
helsedepartementet i Israel fra 2020 til 2021, før han gikk tilbake til
lederjobben ved sykehuset i Ashkelon.
Like ved Gaza
Denne vesle landsbyen ligger rundt 15 minutters kjøretur
unna Gaza, og mange av de som ble skadet under Hamas-terrorangrepet ble sendt
til Barzilai for behandling. Trass i at sykehuset har trent på situasjoner med
mange skadde, var det en total overbelasting for ansatte og kapasiteten til
sykehuset med tanke på sykehussenger og utstyr.
– Vi er bare 10-12 kilometer fra den nordre grensen til
Gaza.
– Hvordan påvirket
terrorangrepet 7. oktober sykehuset?
– Det påvirket oss veldig. Vi er det nærmeste sykehuset til
Gaza. Vi har vært vant med bombing i rundt 15 år, men denne morgenen var det
veldig annerledes. Det var massivt, med mye bomber. Etter en halvtime hørte vi
det var terrorister som hadde trengt seg inn i Israel. Så jeg sa alle måtte
løpe til sykehuset, men det var under ekstremt massiv bombing, så jeg er veldig
glad jeg kom meg til sykehuset i live, sier Levy.
Kode masseskader
Han satte i gang koden for det de hadde øvet på mange
ganger, et scenario med masseskader.
– Vi forflyttet oss fra vanlig drift til nødoperasjon. Vi
hadde gjennomført mange øvelser og trent på dette på grunn av stedet vi er
lokalisert. Og rundt en time etter at jeg erklærte koden for et
masseskade-scenario, begynte pasientene å komme.Det var veldig mange skadde, og
mange var i en svært alvorlig tilstand, med alvorlige skader. Og det kom så
mange, at vi har aldri sett noe lignende.
Tok imot torturerte og døde
– Hvor mange mennesker kom det
hit den dagen, den 7. oktober?
– Gjennom hele dagen og til midt på natten, mellom lørdag
og søndag, var det rundt 370 tilfeller. Blant dem var det også døde som var
torturert. Og vi så ondskapen til Hamas, hva de hadde gjort. Det finnes en film
som viser hva som skjedde. Men vi har sett det med våre øyne, her, da de kom
hit, sier sykehusdirektøren alvorlig.
Skutt overalt
Det var stygge skader påført av Hamas-terroristene.
– Og det var en stor utfordring å behandle alle disse
ofrene. De var skutt overalt på kroppen, fra kjeven til føttene, blodkar,
bryst, abdomen (magen red. anm.), pelvis (bekkenet). Det var forferdelig.
Løp med pasientene
Han sier de utførte en rekke hasteoperasjoner.
– Som regel tar vi bilder før vi utfører en operasjon. men
vi hadde ikke tid, vi måtte løpe fra traume-rommet, stabilisere de og løpe.
– Vi så mye av det som har blitt gjort mot dem, og senere,
når det led mot dag, begynte likene å komme. Og det var virkelig forferdelig.
Det er noe jeg ikke kan glemme. Aldri! sier han tydelig tankefull.
Evakuerte pasienter
– Men hadde sykehuset kapasitet
til å ta imot så mange mennesker?
– Nei, og en av reglene i traumebehandling i et slikt
scenario er at den skadde personen umiddelbart skal tas til operasjonssalen
hvor de kan få behandling. Men det var fullt. Så vi begynte med å stabilisere
dem og overføre dem til sykehus sentralt i landet. De var tomme på den tiden.
Så vi iverksatte det vi kaller sekundær evakuering, etter at vi hadde
stabilisert dem, til andre sykehus. Slik slapp de å vente på å få komme til
operasjonssalen mens de blødde.
Sykehuset bombet
– Sykehuset ble også angrepet?
Hvor mange ganger?
– Det ble angrepet fire ganger, men to av dem veldig
alvorlig. Det første angrepet var om natten mellom lørdag og søndag, 7. til 8.
oktober. Det gjorde stor skade på infrastrukturen. I de senere år har vi bygget
ti operasjonssaler som er beskyttet (bombesikre, red.anm.). Men den gamle
operasjonssalen, som ikke var beskyttet, ble skadet og avdelingen for gravide
kvinner ble skadet. Så det var heldig at ingen ble skadet, for vi hadde
overført pasientene til et undergrunnssykehus som står klart for slike
anledninger. Men det gjorde stor skade på bygningene.
Bombet avdeling for barn
Levy forteller at det neste angrepet kom fire dager senere.
BOMBET: En avdeling for barn var et av fire steder sykehuset ble
bombet. Foto: Trine O. Hansen
– Avdelingen for underutviklede barn og barn i
rehabilitering ble bombet. Også der var vi heldige, for vi hadde stanset all
aktivitet over bakken. Så det var ikke noen der. Men hvis det hadde vært barn
der, kunne det blitt en massakre.
Hamas beskyldte Israel, bombet selv sykehus
Sykehussjefen sier at neste angrep kom en dag etter at
Israel hadde blitt beskyldt av Hamas for å ha bombet et sykehus i Gaza.
– Få minutter senere ble det bevist at det var de
(islamistiske terrorister) som traff sykehuset.
Og like etter skjøt de mot sykehuset i Ashkelon igjen,
heldigvis uten at noen kom til skade.
Traumatiserte ansatte
– Er de ansatte traumatisert
etter alt dette?
– Ja. En dag etter vi begynte, søndag eller mandag,
utnevnte jeg en fra psykologi-avdelingen og sosialarbeideravdelingen til å ta
vare på arbeiderne. De har sett forferdelige ting.
– Det er unge arbeidere, de er ikke vant med å se slike
ting. Og de vil bli påvirket på en veldig dårlig måte. Så fram til nå behandler
vi fortsatt ansatte som ble eksponert for slike ting og har hatt slike
opplevelser.
Han forteller at han selv har behandlet mennesker med
posttraumatisk stresslidelse.
– Jeg har vært militærlege tidligere. Vi behandler de
ansatte nå, så det ikke skal utvikle seg til full PTSD, posttraumatisk syndrom.
Behandlet mange fra Gaza
– Sykehuset deres har også
behandlet mennesker fra Gaza. Kan du si litt om det?
– Før krigen og opp gjennom årene har vi behandlet folk fra
Gaza. Det ble stadig mindre på grunn av at Hamas-regimet ikke ville tillate
det. Men også under denne krigen har vi behandlet palestinere som har hatt
behov for det som vanlige pasienter. Og etter at de har fått behandling, sender
vi dem tilbake til familiene sine i Gaza. Vi er klare for å behandle de og vi
har gjort det.
Gissel tok abort
Chezy Levy sier en av gislene har tatt abort ved sykehuset.
– Jeg vil ikke gi navn, men det er et gissel, en ung jente
som tok abort. Og vi vet hvordan hun ble gravid. Noen sier det var ingen som
ble voldtatt og at det er falske anklager, jeg oppfordrer dem til å se disse
menneskene.
– Hvordan kan Israel bli
helbredet etter alt dette?
– Det blir ikke lett for innbyggerne fra Gaza Envelope. Vi
har sett alle disse menneskene, og gislene som har kommet hit til sykehuset.
Det vil kreve mye av Israel for å helbrede innbyggerne som ble bombet,
kidnappet, og alle som har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. Og vi må
helbrede soldatene og familiene.
Hat mot Israel
Han trekker også frem hvordan verden har vendt seg mot
Israel midt i krisen.
– Vi må også bli helbredet fra alt hatet mot Israel og
israelere.
– Jeg vet ikke hvordan et land ville reagere hvis
innbyggerne ble bombet fra luften, ikke hæren, men de sivile. Slik har det vært
i 15 år. Og det er ikke et folkemord? Og jeg vet ikke hvordan de ville reagere
på å oppdra barn som tisser i sengen om natten på grunn av traumer. Ville noen
mor sende barnet sitt til biblioteket eller på butikken og ikke vite om de
kommer hjem i live? Si meg? sier Levy opprørt og fortsetter:
Pengestøtte til terror
– Jeg er lei for det. Vi må bli helbredet fra dette hatet
også. Ingen liker krig, ingen kan tolerere bilder av sultende barn. Men se på
hva som skjer i Gaza. Alle disse tunnelene, alle disse fabrikkene som
produserer bomber, hvor kommer pengene fra? Hva har de gjort med alle pengene
de har fått som skulle støtte folket i Gaza? De har bygget et militært land som
det ikke finnes maken til i hele verden.
Bodde fredelig i kibbutzer
Han sier Israels innbyggere bare ønsker fred.
– Vi ønsker å leve fredelig i kibbutzene i nærheten av
Gaza. Vi hadde suksess med å skape et nydelig stykke land der. Men se hva som
skjedde... Og vi får skylden. Selvsagt, det er veldig lett å skylde på oss.
Behandler alle likt
Til slutt føyer sykehusdirektøren til:
– La alle vite at vi står klare til å behandle enhver
person, enten han er ond eller god, enten det er en venn eller fiende. Det er
vår etikk, understreker sykehusdirektøren i Ashkelon.