There is only one nation the devil must
destroy
Det finnes bare én nasjon djevelen må ødelegge
ISRAEL OG
NASJONENE: Profetene forteller at Gud vil føre folket tilbake til landet og
gjenopprette Israel med Jerusalem som hovedstad. Folkeslagene vil samle seg mot
dem, skriver Martin Gellein. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Meninger
Martin Gelleinforkynner i Ordet & Israel
Publisert: 22.08.2024
15:04Sist oppdatert: 19:06
Det
er bare én nasjon djevelen må ødelegge for å ødelegge Guds frelsesplan. Gud har
fra evighet av besluttet å velsigne alle slekter på jorden ved Israel.
Både
Farao og Haman var som besatt av å holde folket borte fra landet. Men de lyktes
ikke. Og ut av Israel kom Jesus og Evangeliet, Verdens lys og Verdens håp, slik
Gud hadde lovet ved profetene.
Profeten
Amos skriver at Gud ikke gjør noen ting, uten at han først har åpenbart det for
sine tjenere profetene. Profetene forteller at Gud vil føre folket tilbake til
landet og gjenopprette Israel med Jerusalem som hovedstad. Folkeslagene vil
samle seg mot dem. Hele folket vil ta imot Evangeliet. Da kommer Jesus, Israels
konge og Verdens frelser, tilbake til Jerusalem for å opprette Guds rike på
jorden.
Fra
slutten av 1800-tallet begynte jødene å vende tilbake. Folkerettslige
beslutninger ga jødene rett til å gjenopprette Israel. Hitler gjorde alt som
sto i hans makt for å forhindre Israels gjenopprettelse. Men heller ikke han
lyktes.
MARTIN GELLEIN:
Er ansatt i Ordet og Israel med forkynnertjeneste og media som
hovedoppgaver. Foto: Privat
For
2.500 år siden profeterte Sakarja om at alle folkeslag vil samle seg mot Jerusalem.
I dag har vi et internasjonalt organ som heter Forente Nasjoner. De er som
besatt av å skulle dele Israel og Jerusalem. FN fordømmer den bitte lille
jødiske staten oftere enn de fordømmer verdens øvrige nasjoner til sammen!
Forente
Nasjoner og Kirkenes Verdensråd trekker i samme retning. Med seg på laget har
de mektige norske aktører som Arbeiderpartiet, LO og Den norske kirke. Ja, de
går nå i front og fordømmer samstemt Israel for alt det deres fiender gjør seg
skyldige i.
Apostelen
Peter skriver at det profetiske ord er som en lampe som lyser på et mørkt sted.
Han oppfordrer oss til å gi akt på det. Guds ord og løfter går i oppfyllelse
like for våre øyne. Men troen er ikke alles sak.
På
samme måte som Gud dømte og straffet Israel fordi folket avviste hans ord og
hans sendebud, vil Gud dømme og straffe nasjonene.
I
sin forkynnelse om de siste tider og sin gjenkomst, sier Jesus at det vil være
som i Noas dager. Mennesker lever som de alltid har gjort. Brått kommer Guds
dom over dem og rammer dem alle. Og de «skjønner ingenting». De skjønner
ingenting fordi de ikke gir akt på Guds ord og løfter.
Nå
tar jøder imot Evangeliet som aldri før. Det er en rettferdig jødes blod som
renser oss fra vår synd og skyld. I Guds himmel går Jesus fremdeles under navnet
«Løven av Juda stamme» og «Davids rotskudd og ætt». Han er Israels
konge. Det skulle vi gi akt på.
.
- Meninger
- Krig
og konflikter
- Kristendom
- Religion
og livssyn
- Politikk
- Sosiale
forhold
- Bibelen
- Jesus
- Jødedom
Auto Translated
ISRAEL AND THE NATIONS: The prophets say that God will bring the people
back to the land and restore Israel with Jerusalem as its capital. The nations
will gather against them, writes Martin Gellein. Photo: Cornelius Poppe /
NTB
Opinions
Martin Gellein preaches in Ordet & Israel
Published: 08/22/2024 3:04 PMLast updated: 7:06 PM
That is only one nation the devil must destroy to
destroy God's plan of salvation. God has from eternity decided to bless all
generations on earth through Israel.
Both Pharaoh and Haman were obsessed with keeping
the people away from the land. But they succeeded not. And out of Israel came
Jesus and the Gospel, the light of the world and the hope of the world, like
this God had promised through the prophets.
The Prophet Amos writes that God does nothing,
without first revealing it to him his servants the prophets. The prophets say
that God will bring the people back to the land and restore Israel with
Jerusalem as its capital. The peoples will rally against them. All the people
will accept the Gospel. Then comes Jesus, Israel king and Savior of the World,
back to Jerusalem to establish the kingdom of God on earth.
From at the end of the 19th century, the Jews began
to return. International law decisions gave the Jews the right to restore
Israel. Hitler did everything that stood in his power to prevent Israel's
restoration. But neither does he succeeded.
MARTIN GELLEIN: Is employed by Ordet and Israel with preaching and the
media as main tasks. Photo: Private
For 2,500 years ago Zechariah prophesied that all
nations will gather courage Jerusalem. Today we have an international body
called the United Nations. They is obsessed with having to divide Israel and
Jerusalem. The UN condemns the tiny one little Jewish state more often than
they condemn the world's other nations to together!
United Nations and the World Council of Churches are
pulling in the same direction. With him on the team has the powerful Norwegian
actors such as the Labor Party, LO and the Church of Norway. Yes, they now goes
to the front and unanimously condemns Israel for everything their enemies do
guilty of.
The Apostle Peter writes that the prophetic word is
like a lamp that shines in a dark place. He encourages us to pay attention to
it. God's word and promises come true just before our eyes. But faith is not
everyone's business.
On the same way that God judged and punished Israel
because the people rejected his word and his messenger, God will judge and
punish the nations.
I his preaching about the last times and his return,
Jesus says it will be as in Noah's day. People live as they always have.
Suddenly God comes judgment on them and befall them all. And they don't
understand anything. They understand nothing because they do not heed God's
word and promises.
Now do Jews accept the Gospel like never before. It
is the blood of a righteous Jew who cleanses us from our sin and guilt. In
God's heaven, Jesus still perishes the name «The lion of
Judah stem» and «David's root shoot
and seed». He is the king of Israel. We should pay attention to that.
.
- OPINIONS
- WAR
AND CONFLICTS
- CHRISTIANITY
- RELIGION
AND OUTLOOK ON LIFE
- POLICY
- SOCIAL
RELATIONSHIP
- THE BIBLE
- JESUS
- JUDAISM
What does history
say about the land of Israel?
Hva sier historien om landet Israel?
Use
translator in the browser.
ROMA: Detalj fra Titusbuen i Roma – til minne om seieren over
Judea. Foto: Adobe Stock
Debatt
Øystein
Johnsonforfatter, Ås
Publisert: 23.09.2024 14:34Sist oppdatert: 14:34
En
gang mot slutten av det babylonske fangenskap (606 -538 f. Kr.), gjengir
perserkongen Kyros beskjeden fra oven:
«Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens
Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et
tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans
folk! Dere kan dra opp til Jerusalem i Judea og bygge templet for Herren,
Israels Gud. Det er han som er Gud i Jerusalem» (Esra
1,2-3; jf 2 Krøn 36,23).
.
Kyros
sier i klartekst at Jerusalem ligger i Judea. Hele 71 ganger er Judea nevnt i
Bibelen, 43 ganger i NT, 28 ganger i GT. Men er ikke denne kongen bare en
oppdiktet person i Bibelen? Ikke ifølge Wikipedia:
«Kyros
stammet fra Persis, som er omtrentlig dagens iranske provins Fars, og
spilte en avgjørende rolle i å definere den nasjonale identiteten til dagens
Iran, men i sin tid hadde Kyros en innflytelse på religion, politikk og militær
strategi, foruten også på både de østlige som de vestlige
sivilisasjoner. Den persiske innflytelsen på den antikke verden strakte
seg til sist så langt unna som Athen, …».
Samme
kilde opplyser også om hans antatte grav, tidsangivelse etc. basert på en
tilnærmet identisk beskrivelse fra den greske geografen Strabon, død 24 e. Kr.
og den senere Arrianos, gresk historiker:
«Kyros
den stores levninger kan være gravlagt i hans
hovedstad Pasargadae hvor det i dag fortsatt står en grav av
kalkstein (bygget i tiden 540–530 f.Kr.). Det er antatt at denne graven
tilhører Kyros. I henhold til bevis i form av kileskrift døde
Kyros en gang i desember 530 f.Kr».
Jødenes tempelgull og dets skjebne
Iran,
Israels argeste fiende, som har forsynt Hamas med våpen i en årrekke, sitter
selv med de beste bevis på at jødenes hjemland og hovedstad heter Judea og Jerusalem.
Til hjemkomsten fra Babylon, bevirket av deres kong Kyros på 500-tallet f.Kr.
hører også en annen opplysning til «Omkring 50.000 benyttet seg av Kyros’
tillatelse, Esra 2,64 etc. … De som vendte tilbake, hørte for det meste til
Juda stamme. Derfor ble navnet «jødene» et navn på hele folket, jfr. Neh
1,2.4.10 etc.» (Bibelsk Oppslagsbok, s 439).
M.a.o.
kom en stor gruppe jøder hjem fra Babylon til landområdet Judea, til Jerusalem
i 538 f. Kr. og perserkongen Kyros ble kalt av Gud til å støtte, ja faktisk
påskynde hjemkomsten.
Den
joniske historikeren Herodot (484-425 f. Kr.) er den første som nevner navnet
Palestina. På arabisk Filastin av folkeslaget som i Israels historie blir
kalt filisterne. Men Herodot har gitt oss en utilsiktet opplysning, som Finn
Jarle Sæle har fanget opp: «Herodot (450 f. Kr.), grekar og far til
historieskrivinga, omtalar Palestina som eit jødisk område. Han seier at folket
i Palestina er omskore, altså jødar. Filistarane var uomskorne» (Norge I DAG,
5.9.2017).
Ekstremt sjeldent arkeologisk funn i
Jerusalem
Palestina
er altså bare brukt som et annet navn på Judea /Israel, der jøder var bosatt.
Både i GT og NT brukes begrepet «Israels land» i vid betydning. Da kong David
ble gammel og ikke kunne holde varmen, står det: «Så lette de over hele Israels
land etter en vakker ung pike» (1 Kong 1,3). Ved Herodes’ død, sier Gud til
Josef i Egypt: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og dra til Israels land! …
Han stod da opp, tok barnet og moren med seg og kom til Israels land» (Matt
2,20-21).
Selv
om landet på Jesu tid av romerne var blitt kalt Palestina, ville ingen jøde
brukt det navnet. Filisterne var jo jødenes fiender. Så at en greker fant det
passende å oppkalle landet etter filistrene; hva så? Bibelen er fullstendig
taus om det navnet. Men så ble ikke selve ordet Palestina aktivert før i år 135
e.Kr. heller. Leif Knutsen, aktiv redaktør i Wikipedia, forklarer hvor og når
det stammer fra.
«Det
var keiser Hadrian som i år 135 brente Jerusalem, sådde jorden omkring med salt,
korsfestet titusener, innviet Jerusalem som Aelia Capitolina – og ga Judea
navnet Syria Palestina. Altså for å ydmyke jødene og knuse én gang for alle
deres nasjonale frigjøringskamp» (Fra artikkelen «Omtrentligheter i påskequiz,
Aftenposten 30.3.2008).
Så
når Jesus og disiplene vandret mellom Galilea i nord og Judea i sør fantes det
riktignok en gresk historiker, Herodot, som 400 år tidligere hadde kalt Judea
for Palestina. Men det er langt fra det til en folkelig bevissthet på Jesu tid.
At Palestina ikke var noe begrep de forhold seg til ser vi jo av at NTs
skrifter ikke nevner det. Og slett ikke, som det blir hevdet i dag, at dette
skulle være en palestinsk-arabisk nasjon. Forfatterne av boka Dobbeltspill
fastslår:
Segl til bibelsk konge funnet i
Jerusalem
«Det
fantes aldri noen palestinsk stat, noe palestinsk kongedømme eller noen
palestinsk nasjon, og det finnes ingen dokumenter fra oldtiden eller andre
arkeologiske funn som antyder at det har funnes en palestinsk-arabisk nasjon.
Omstendighetene som gjorde at landområdet Israel/Judea ble kalt «Palestina» er
vel dokumentert. Etter at det romerske imperiet underla seg det jødiske
kongedømme Judea i 63 f.Kr., fortsatte romerne å kalle området for «Provinsen
Judea», og etter at templet ble ødelagt i 70 e.Kr., feiret romerne seieren med
å prege en mynt med ordene: «Judea Capta», som betyr «Judea er beseiret».
Derfor
er det historieforfalskning, påpekes det når en mufti uttaler: «Jesus ble født
i dette landet, i Betlehem … han bodde også i Nasaret, flyttet til Jerusalem,
ergo var han en palestiner (Dobbeltspill, sviket mot fredsprosessen, s 39. 41;
norsk utgave 2012 MIFF; Utgitt 2011 av Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik).
Nei,
han var ikke det. Fem ganger i NT blir Jesus beskrevet som «en nasareer»; altså
en mann fra Nasaret (jf Matt 2,23; Mark14,67; Apg 3,6; 4,10; 26,9).
Under
Storbritannias Palestinamandat (1920–1948), ble romernes navn Palestina
revitalisert. Men akkurat som Herodot den gang sa det, var det de omskårne som
opprettet Palestine Post (dagens Jerusalem Post) 1932, og håndplukkede jødiske
musikere fra flere europeiske land da nazi-ulmebrannen hadde startet i
Tyskland, som dannet Palestine Symphony Orchestra i 1936.
The demanding wars
of the Old Testament
Dei krevjande krigane i Det gamle testamentet
·
·
·
KRIG: «Ødeleggelsen av amorittenes hær», illustrasjon av kunstneren Gustave Doré.
Korleis skal vi tenkja om det at Gud framstår som ein
krigargud i det Gamle testamentet?
·
·
Sofie Braut
·
er filolog, kommentator i Dagen og har mye erfaring fra
apologetisk arbeid. Sofie er gift med Håvard Braut, bor på Jæren og har tre
barn.
·
Når krigane i Det gamle testamentet (GT) blir tema, er det fort
gjort å koma på defensiven for ein kristen.
·
Det er ikkje berre ateistar som Richard Dawkins som har
latterleggjort Gud som ein tyrannisk despot. Ein som les gjennom Bibelen for
første gong, kan bli ille til mote over brutaliteten og krigarmentaliteten som
kjem til uttrykk.
·
Er dette verkeleg den same skriftsamlinga som snakkar om tru,
håp og kjærleik? Ein slik kognitiv dissonans bør vi ta på alvor. Gud har plass
for alle spørsmåla våre.
·
Det kan vera fleire «løysingar» på problemet med skildringane av
krig i Bibelen. Nokre prøver heilt enkelt å tona ned GT. Ein seier at vi no
lever i den nye pakt, at det er Jesu kjærleik som er det viktige, og at Gud
nærast har blitt ein annan etter at Jesus kom inn i verda.
·
Det er heilt rett å sjå alt i Bibelen gjennom Jesus.
·
Men å reindyrka ei unnvikande framstilling byr på mange
følgjefeil. Ein skal nemleg ikkje granska forteljingane om Jesus i Det nye
testamentet særleg nøye før ein legg merke til at Jesus slett ikkje tonar ned
GT.
·
For han var «dei krigerske» bøkene til Moses og profetane
heilage skrifter. Han brukte dei for å grunngje sin eigen autoritet som den
Messias desse bøkene peika fram mot!
·
Grill en kristen
·
I samarbeid med Laget (Norges Kristelige Student- og
Skoleungdomslag) har vi samlet et panel av kristne som er villige til å svare
på det du måtte lure på om den kristne troen.
·
Du stiller spørsmålene, og panelet kommer med nye svar hver uke.
Nederst i saken finner du et skjema hvor du kan sende inn dine spørsmål.
·
I panelet:
·
Jon Bestul Håversen er teolog, og jobber som
apologetikkansvarlig i Laget NKSS. Jon er sørlending, men bor i Oslo og er gift
med Sofie Bestul Håversen.
·
Sofie Braut er filolog, kommentator i Dagen og har mye erfaring fra
apologetisk arbeid. Sofie er gift med Håvard Braut, bor på Jæren og har tre
barn.
·
Knut Kåre Kirkholm er teolog og underviser i gresk, hebraisk,
bibelfag og forkynnelse (homiletikk) ved Fjellhaug internasjonale høgskole.
Knut Kåre er gift med Marianne Kirkholm og de har tre barn.
·
Sara Louise Norbye har jobbet i Laget i snart fem år, og hun har
lang erfaring med å svare på vanskelige spørsmål om kristen tro. Sara Louise er
gift med Kristoffer Norbye og bor i Bergen.
·
Den som vil tru på og følgja Jesus, og ha eit samanhengande
gudsbilete, må dermed også forhalda seg til den komplekse tekstsamlinga som
utgjer første del av Bibelen.
·
Vi kjem ikkje unna at det er mange krigsskildringar i den boka
vi held for å vera Guds ord. Vil vi ta trua på alvor, er det langt betre å
kjenna til kva som står i Bibelen, og prøva å skjøna samanhengane i
forteljingane der, både enkeltvis og som ein heilskap.
·
Det at Gud tillèt ulike krigar på gitte tidspunkt i historia,
inneber likevel ikkje ei generell haldning til at krig er noko bra eller
ønskjeleg. Ingenting tyder på at Gud gir ein allmenn aksept for krig gjennom
dei krigane som er skildra.
·
Når vi les i Bibelen, må vi alltid skilja mellom det som er
deskriptivt, slikt som viser korleis noko var på eit tidspunkt, og det som er
normativt, altså påbod Gud gir menneske generelt.
·
Krig er framstilt som eit nødvendig vonde og ein
unntakssituasjon, også i GT.
·
Sjølv om det er fleire skildringar av at Gud leier folket sitt i
krig, kan vi ikkje tolka dette som at Gud vil at hans folk skal dominera andre
gjennom jamleg kriging. Tvert om. Krig er framstilt som eit nødvendig vonde og
ein unntakssituasjon, også i GT. Dessutan følgde krigane reglar og var ikkje
vilkårlege.
·
Motiva for krigane i Bibelen, dreier seg djupast sett om å sikra
ei framtid for Guds folk på jorda, eit folk som med tida skal utvidast til å
omfatta alle som vil. Folk frå alle nasjonar og folkeslag kan slutta seg til
dette folket og få del Guds frelsesplan.
·
Det betyr sjølvsagt ikkje at ein kan ta lett på krigane. Krig er
grufullt. Alltid. Like fullt må ein krig alltid sjåast på i ein vidare
kontekst. Når vi ser på Israels krig mot Kaananittane i GT, kan det ved første
augnekast synast som om dette berre dreier seg om eit folkemord.
·
Ved nærare ettersyn ser vi at Gud på dette tidspunktet vel å
dømma eit folk som var berykta for grufull framferd, med barneofringar og
djuptgripande brutalitet som hadde sett sitt preg på ein heil kultur.
·
Trua på ein god og rettferdig Gud, som faktisk er den som har
rett til å døma i slike saker, og i tillegg gav dette folket fleire høve til å
venda om, gjer ikkje dette «enkelt og greitt».
·
Men det gjev oss eit litt anna utsiktspunkt. Vi kan tenkja over
korleis også moderne krigar har blitt utkjempa med eit siktemål om å betra
vilkåra for framtidige generasjonar. Det kan ein tenkja utan samtidig å meina
at krig er bra, eller bør vera ein normalsituasjon.
·
Å prøva å «flykta frå» tekstar som omhandlar krig i GT er
uansett ein dårleg ide. Det vil bidra til ei kristentru som heller ikkje tåler
kritiske spørsmål som heilt naturleg vil dukka opp på dette feltet.
·
Gudsbiletet vårt er ein nøkkel her. Trur vi Gud faktisk er god?
Har vi tillit til at han verkeleg er den som, langt betre enn menneske, er i
stand til å dømma og sjå heile biletet? Er svaret ja, vil vi heller ikkje tru
at det er eit vilkårleg og grufullt blodbad som utspeler seg under hans leiing
i GT.
·
Vi noterer oss dessutan at det ikkje heller er slik at Guds folk
vert framstilt som eit folk som aldri gjer feil.
·
Tvert om, Bibelen er overraskande ærleg i framstillinga av
menneskeleg tankeløyse og vondskap, også i samband med krig. Dette er eit tema
som krev langt meir enn nokre få linjer for å koma til rette med. Den som
bruker litt tid på det, for eksempel gjennom å lesa Olof Edsingers bok «Krigene
i Det gamle testamentet» kan også oppleva at nokre spørsmål vert hengande att.
Det er lov. Bibelen har mange forteljingar om menneske som bryt med Gud – både
i direkte og overført tyding.
Den islamske verden må våkne – de dør for
en falsk sak
Nonie Darwish, datter av terrorist-overhodet i det
egyptiske Gaza på 50-tallet. Nå snakker hun ut. Foto: Skjermdump PragerU
«Datter av Hamas», Nonie Darwish, var lært opp til å hate jødene:
Vitnesbyrd: Nonie Darwish,
datter av terrorist-overhodet i det egyptiske Gaza på 50-tallet, forteller at
hun hatet jødene. Nå arbeider hun aktivt mot islams propaganda. – Jeg vil aldri
slutte å snakke ut om dette, det er som om dette er meningen med livet mitt,
forteller hun.
Solveig Apelthun
Journalist
Publisert: 11.10.2024 kl 05:10
Nonie Darwish, født 1948, i Kairo, forteller sin historie til
undervisnings-kanalen PragerU.
På grunn av sin fars arbeid ble Nonies familie
flyttet til det Egyptiske Gaza, hvor hun gikk på barneskole og Israel ble sett
på som den store fienden.
– Hver morgen siterte vi Jihad-poesi. Jeg husker jentene på skolen proklamerte
dette og ønsket å dø i hellig krig mot Israel.
Før Hamas eksisterte i Gaza, eksisterte Fedayeen.
– Ordet Fedayeen er et arabisk ord som betyr «menn som vil ofre livet
sitt for islams sak». Fedayeen-soldatene var mennesker i Gaza, som opererte mot
Israel, styrt av Egyptiske autoriteter. Du måtte gå inn i i Israel og drepe så
mange jøder som mulig, uansett om det var menn, kvinner eller barn. Og det var
det de gjorde. Og min far var leder for denne militære operasjonen. Han var
øverste leder for fedayeen-operasjonene, forklarer Darwish.
Hennes far, Mustafa Hafez, var født i Tyrkia og ble sendt til Gaza av
Egypts president, Gamal Abdel Nasser. Hundrevis av israelere ble den gang
myrdet av fedayeen-soldater, som snek seg over grensen.
Før Hamas eksisterte i Gaza, eksisterte Fedayeen,
sier Nonie Darwish. Foto:
Skjermdump PragerU
– Jeg husker den israelske etterretningen var på
døren vår og spurte etter min far — for å drepe ham. Han var ikke hjemme. Men
de rørte oss ikke, de sparte livet vårt, noe som fedayeen'e aldri ville ha
gjort. De ville drept alle i huset.
Nonie forteller så hvordan faren hennes en dag tapte for etterretningen via en
brevbombe, som ble sendt til kontoret hans. Han åpnet brevet, bomben gikk av og
han døde 12 timer senere.
– På den tiden hatet jeg israelerne, sier Nonie og
forklarer: — Jeg hadde bare halve historien, og hodet mitt var fylt av
propaganda.
Hele familien flyttet så til Kairo.
– Egypt er veldig islamsk, skyter hun inn, og underbygger med historier
om den unge tjenestepiken i hjemmet deres som hadde blitt voldtatt, gravid og
derfor drept ... og hvordan hun og andre kvinner ble presset til å bruke hodeplagg.
— Jeg hadde en kjæreste, og vi ønsket å gifte oss,
men — han var en koptisk kristen, forteller Nonie og viser til hvordan
kjæresten slik, ved egyptisk lov, var en annenrangs borger. De ble derfor nødt
til å gifte seg i utlandet.
Da hun var 30 flyttet hun til USA. Hun kunne engelsk og fikk jobb med en gang.
– Han som ansatte meg var jødisk — han brydde seg ikke om hvilken
religion jeg hadde, sier Nonie med begeistring i stemmen og fortsetter: – Dette
var helt annerledes enn der jeg kom fra, hvor man ansatte og sparket folk på
bakgrunn av religion ... Jeg kom ut av midtøsten helt blind for sannheten.
Det tok henne noen år å få rettet på propagandaen hun var fylt med, men
litt etter litt ble Nonie Darwish eksponert for sannheten. Da hun sa ja til å
bli med i en kirke, forventet hun at det skulle forkynnes hat mot muslimene —
noe det ikke ble. Og møtene med jøder i det virkelige livet var ikke som hun
hadde blitt fortalt. De behandlet henne med godhet og omsorg — tross bakgrunnen
hennes.
– Om du går i en moske i Egypt, så vil du høre de be: «Må Gud ødelegge
jødene og de ikke-troende — Allahs fiender» ... SE på forskjellen, utbryter
Nonie, og nevner at hun en gang dro til en moske i USA, og også der fordømte de
jødene.
– Om du går i en moske i Egypt, så vil du høre de
be: «Må Gud ødelegge jødene og de ikke-troende — Allahs fiender» forteller
Nonie Darwish. Foto:
Skjermdump PragerU
– Da sa jeg til meg selv, «dette kan jeg ikke gjøre
lenger, dette er sykt og denne typen propaganda mot jøder og kristne må
avsløres».
I 2001 dro Nonie med familien sin for å besøke Egypt, og kjente på at den
anti-amerikanske propagandaen var så sterk at det var som et voldsomt trykk –
hvor noe snart ble å gå i luften. Like etter at hun kom tilbake til Amerika, så
hun flyene krasje inn i tvillingtårnene. Da forsto hun straks at dette var
Jihad.
Det var da Nonie Darwish bestemte seg for å begynne å snakke.
– Den islamske verden må våkne, de har ingen fiende i det jødiske folk
— ei heller blant de kristne.
Siden det øyeblikket har Nonie Darwich snakket ut.
Hun har gitt ut flere bøker, deltatt på TV-intervjuer og kjempet mot islamsk
propaganda. I 2023 deltok hun i dokumentaren «Telling Nonie» hvor hun møtte den
ene av de israelske etterretningsoffiserene som sto bak drapet på hennes far.
To dager før 7. oktober-
massakren mottok filmen prisen for «beste dokumentar» ved Haifa filmfestival,
blant annet for å vise arabere og jøder som forstår og anerkjenner hverandres
følelser på godt og vondt.
– Det er så mange palestinske barn som lever i ødelagte familier, slik
som meg, hvor faren deres er drept for en falsk sak, sier kvinnen som vokste
opp i en terroristfamilie i Gaza.
Og da hun av The Times Of Israel ble spurt om
arbeidet hennes mot Islams løgner, svarte hun:
– Jeg vil aldri slutte å snakke ut om dette — det er som om dette er meningen
med livet mitt.