Hvilken bibeltekst?
Alf Danbolt er
prest i Den lutherske kirke i Norge og rektor for Ad-Fontes presteutdanning. Foto:
Stein Gudvangen
Debatt
Alf
Danboltprest i Den lutherske kirke i Norge og rektor for Ad-Fontes
presteutdanning
Publisert: 07.08.2024 09:23Sist
oppdatert: 09:32
Det
var interessant å lese i Dagen 29. juli om et avsluttet forskningsarbeid med bibelske håndskrifter.
Mye
viktig arbeid gjøres med de greske håndskriftene som er bevart. Når det antydes
at arbeidet allerede er foreldet, betyr det at vi ikke kan vite sikkert hvordan
bibeltekstene skal være?
.
Vitenskapelig
arbeid bygger på forutsetninger, og med feil forutsetninger kan mye bli
usikkert og gå galt. Det har vi sett i flere bibeloversettelser som bygger på
det tyske bibelselskapets greske tekstutgaver (Nestle/Aland).
De
er basert på teorier fra en tid da mange ville rettferdiggjøre teologien som et
vitenskapelig fag på linje med naturvitenskapene. Tekstkritikk ble da et nyttig
redskap med såkalt objektive kriterier uavhengig av «religiøse» forutsetninger.
Man
så bort fra at bibelteksten er Guds ord, avskrivernes bevissthet om det, og
menighetenes bruk. I stedet valgte man å benytte samme kriterier som for all
annen litteratur, slik som klassisk greske forfattere.
Man
forutsatte at avskrivingen av noen titalls bevarte klassiske håndskrifter og
noen få bibelhåndskrifter som ikke hadde vært i bruk på mange hundre år – kunne
sammenlignes med de tusenvis av bibelske avskriftene som hadde vært i
kontinuerlig bruk siden aposteltiden. En jevnlig bruk som i motsetning til de
andre sikret pålitelige avskrifter, og kunne avsløre alle avskrifter som avvek
fra den kjente teksten.
DØDEHAVSRULLENE,
ISRAEL Foto: John Solsvik
Blendet
av nyoppdagede og svært gamle håndskrifter så man bort fra viktige ting som:
1)
At de nyoppdagede avskriftene hadde svært mange skrivefeil og forskjeller ikke
bare sammenlignet med de tusenvis av avskriftene som ble brukt i kirkene, men
også seg imellom. De var rett og slett dårlige avskrifter med mange rettelser.
De to største håndskriftene som omfatter hele NT (og GT) på gresk (Sinaiticus
og Vaticanum), avviker fra hverandre over 3000 ganger bare i evangeliene utenom
ortografiske forskjeller.
2)
Det har vært store praktiske endringer i hvordan tekst ble laget. Hvem skriver
i dag sine datafiler på floppydisketter? Den som ikke har overført dem til en
harddisk eller en skylagring har nok allerede mistet alt som ble lagret der.
Dessuten må det lagres i et format som kan leses av moderne programvare og
maskiner. Slike endringer krever at tekstene flyttes til nye formater for å bli
bevart og kunne bli lest. Slik har det også vært med bibeltekstene gjennom
århundrer.
Papyrus
er et skjørt materiale som lett råtner eller blir spist opp av insekter med
unntak av i tørre ørkener. Ved bruk slites de fort i filler når de skulle
rulles fram og tilbake holdt med to hender.
.
Det
ble mer praktisk og billigere da de fant på å feste papyrusark sammen til en
kodeks – et bokformat med tekst på begge sider. Mye lettere å håndtere enn
bokrullene, og kunne romme flere bøker.
Så
begynte man med pergament som var et mer holdbart materiale. Bibeltekstene ble
flyttet over til nytt materiale og nytt format, og papyrusen tatt ut av bruk.
Det
handler om å finne de mest pålitelig overleverte håndskriftene.
Hvor
ble det av de gamle floppydiskene? Skjøre papyrusruller forsvant fort. De var
dessuten vanskelige å lese fordi det ikke var mellomrom mellom ordene, og
DEBRUKTEBARESTOREBOKSTAVERIHELEEVANGELIETFRAFØRSTETILSISTEBOKSTAV.
Lukasevangeliet,
et 11 meter sammenhengende ord! Nye avskrifter erstattet etter tur gamle
håndskrifter som var blitt ubrukelige. Nye formater bevarte den umistelige
teksten.
Førstskiftetilmerlesbaresmåbokstaver,
så mellomrom mellom ordene. Senere kom kapittelinndeling og versinndeling som
gjorde det mye enklere å finne fram. Men da er vi etter hvert kommet til trykte
papirbøker med hele Bibelen i én bok!
3)
De fleste greske håndskriftene er bevart fra den siste perioden de ble brukt.
Etter hvert overtok bibeloversettelser bortsett fra i gresk språklige områder.
Først ved overgangen til 1900-tallet ble bibelteksten endret bort fra den
overleverte tekst til å legge vekt på tilfeldige funn av gamle håndskrifter
uten proveniens.
4)
Hva er proveniens? Et helt avgjørende kriterium for å avgjøre maleriers og
antikviteters ekthet, hvorfor ikke bibelske håndskrifter? Hvor kommer de fra?
Hva er deres historie? Hvordan kom de i vår besittelse? Hvorfor dukker de opp
akkurat nå? Hvor har de vært i mellomtiden? Hvorfor er noen så godt bevart? Hva
kan forklare deres opprinnelse? Hvorfor var deres avvikende tekst ukjent i over
tusen år? Hvorfor ble ikke disse håndskiftene kopiert videre og brukt?
5)
Først prøvde vranglærere å få inn hele falske evangelier. Da det viste seg
umulig, prøvde de å få inn endret tekst i de anerkjente bibelske bøkene. Også
dette ble oppdaget og påpekt av Tertullian, som i 197e.Kr. advarte mot bruk av
slike håndskrifter fra Egypt. Han oppfordret til å kontrollere mot den
«originale teksten»! Den kjente tekstkritiske eksperten Ernest Cadman Colwell
har selvkritisk påpekt at en ikke har tatt på alvor slike bevisste
tekstendringer fra vranglærere.
Det
skapes et skjevt inntrykk i de greske nytestamentenes tekstkritiske apparat.
Tusenvis av håndskrifter vises med ett samlesymbol fordi de er nesten helt
like. Enkelthåndskrifter som avviker fra majoritetens overleverte tekst gis
hvert sitt symbol som om de har samme vekt fordi de er så forskjellige fra
hverandre.
Men
hva om årsaken til likheten er at flertallet er pålitelige kopier av
originalen? Hvordan har de klart å lage tusenvis nærmest identiske avskrifter i
motsetning til de få avvikerne? Viser ikke de en nøyaktig overlevering gjennom
århundrer? I respekt for det guddommelige Ordet nøye kontrollert før de ble
brukt i gudstjenestene.
Erstattet
foreldede skrivemåter og materialer med nye så Ordet ble bevart for nye
generasjoner – omhyggelig avskrevet bokstav for bokstav hver gang et eksemplar
måtte erstattes. Derfor er disse håndskriftene bare rundt tusen år gamle, mens
teksten er dobbelt så gammel.
Den
«vitenskapelige» tekstkritikken er lite opptatt av sine ideologiske
forutsetningers begrensninger med sin vekting av ulike håndskrifter som om
Bibelen er som andre bøker. Men Bibelen er Guds inkarnerte ord: Guds ord i
menneskelig skikkelse. Tekstkritikk er nødvendig, for det er noen små
forskjeller i majoritetsteksten.
Men
det er feil at «eldst er best» som det het i NO78. Det handler ikke om å finne
det eldste håndskriftet. Sannsynligvis et håndskrift som ble vraket fordi det
ikke stemte med originalen.
Det
handler om å finne de mest pålitelig overleverte håndskriftene. De finnes blant
dem som er mest identiske, fra flest forskjellige geografiske steder, og helst
fra områder evangeliet sto sterkest i aposteltiden, derfor kalles denne teksten
for den bysantinske.
Arkeologiske funn bekrefter Bibelens
ord
Fire grunner til
at vi driver med digital misjon