IKAJ og den kristne sionismen
Debatt
SIONISME: Til venstre
IKAJ-leder Dag Øyvind Juliusen, til høyre Den norske kirkes preses Olav Fykse
Tveit. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Dag Øyvind
Juliussendaglig leder IKAJ Norge
Publisert: 14.02.2024 22:00Sist oppdatert: 15.02.2024
10:04
Lørdag 3. februar ble det publisert en historisk «Fellesuttalelse
til støtte og omsorg for det jødiske folk». Bak uttalelsen står
baptister, pinsevenner, lutheranere og katolikker sammen.
I kjølvannet av denne publiseringen har representanter for
Den norske kirke valgt å angripe den kristne sionismen. Denne kritikken følger
samme mønster som bispemøtets uttalelse fra 16. oktober 2020.
Påstander
om den kristne sionismen
Den gang hevdet representanter fra Dnk følgende om den
kristne sionismen: Den tilkjenner «ulik grad av menneskeverd til ulike grupper
mennesker», «bruker Bibelen til å legitimere undertrykkelse eller
menneskerettighetsbrudd», har «spesielt historiesyn med apokalyptiske
endetidsforventninger der de risikerer å redusere jødene til instrument i et
frelsesteologisk skjema», «direkte eller indirekte motarbeider forsøk på å
skape fred», den kristne sionismen er «teologisk og menneskerettslig uholdbart»
og er «mye verre enn apartheid».
Tidligere prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig sier i
programmet Dialogen, TVL 10.11.23 «Det er en religion, denne kristen-sionismen,
som jeg nøler med å kalle kristen.»
8. februar i år sier internasjonal direktør i Den norske
kirke, Einar Tjelle, til NRK at «Kristensionismen er en særegen form for støtte
til Israel som vi mener er moralsk forkastelig»
Anklagene minner om stråmannsargumentasjon. En stråmann
brukes når man i diskusjon eller debatt tillegger andre meninger de ikke har,
og argumenterer mot disse.
Store Norske Leksikon innledet tidligere forklaringen på
sionisme: «Sionisme er opprinnelig betegnelsen på det jødiske folkets ønske og
håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel (Eretz Israel)».
Når man mener at jødene har en rettmessighet til å bosette
seg i Israel, så er man en sionist. Dette kan alene være forankret i historie
og internasjonal lov med utgangspunkt i jødenes eldgamle tilknytning til landet
og prosessen med Balfour-erklæringen, San Remo-konferansen og Folkeforbundets
Palestina-mandat.
Ved siden av dette er det mange jøder og kristne som tror
at Bibelen taler om en gjeninnsamling av det jødiske folk fra den globale
diasporaen og at dette er noe som finner sted i vår tid.
Historisk
bakgrunn
To årtusener med kirkelig erstatningsteologi og
antisemittisme førte til at tanken om en fysisk gjenopprettelse av Israel
forsvant i store deler av kirken. Et av disiplenes siste spørsmål til Jesus
handlet nettopp om når han ville gjenopprette riket for Israel (Apgj. 1:6).
.
Til tross for kristen antisemittisme er ikke støtten til
Israels folk et nytt fenomen, det er like gammelt som kirken selv. Det nye
testamentet forteller oss hvordan de nye hedenske kirkene i Hellas, Lilleasia
og Roma spesifikt ble instruert om å velsigne sine jødiske brødre.
Apostelen Paulus gir den romerske kirken en tydelig
forklaring på hvorfor kristne bør støtte det jødiske folk. «De skylder å hjelpe
dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres
åndelige gaver.» Rom 15.27.
Jesus selv sier «Frelsen kommer fra jødene» Joh 4.22. Og
Det nye testamentet har et stort antall referanser til Israels gjenopprettelse.
Kirkefader Tertullian (160-240) ytret seg negativt om
jødene, men trodde likevel på en gjenopprettelse av Israel: «Det er passende
for den kristne å glede seg, og ikke sørge, over gjenopprettelsen av Israel,
hvis det er sant, som det er, at hele vårt håp er tett knyttet til Israels
gjenværende forventninger.»
Forståelsen av jødene som et utvalgt folk var noe de
franske valdenserne, hugenottene, de tyske pietistene og for eksempel de
britiske puritanerne forkynte. Noen måtte til og med betale med livet. I 1587
ble en mann ved navn Francis Kett brent levende for å uttrykke sin tro på at
Bibelen profeterte jødenes tilbakekomst til deres land.
I 1607 uttalte Thomas Brightman i sin bok «Revelation of
the Revelation» at gjenopprettelsen av jødene til Israel er høyst sannsynlig,
siden «profetene overalt bekrefter det».
Få
sitt land tilbake
Grunnleggeren av Metodistkirken, John Wesley, skriver et
århundre senere: «Så mange profetier henviser til denne store begivenheten
(gjenopprettelsen av jødene), at det er overraskende at noen kristne kan tvile
på det. Og disse (profetiene) er sterkt bekreftet av at jødene på fantastisk
vis er bevart som et eget folk frem til i dag. Når det blir oppfylt, vil det
være en sterk demonstrasjon, både av det gamle og det nye testamentets
åpenbaring...».
Den engelske teologen Charles H. Spurgeon, talte en rekke
ganger om at Israel skulle bli gjenopprettet. I en søndagstale i 1855 forkynte
han:
.
«Jeg tror ikke vi legger tilstrekkelig vekt på
gjenopprettelsen av jødene. Vi tenker ikke nok på det. Men hvis det er noe som
er lovet i Bibelen, så er det dette. Jeg forestiller meg at du ikke kan lese
Bibelen uten tydelig å se at det skal være en faktisk gjenopprettelse av
Israels barn. (...) Må den lykkelige dagen snart komme!»
Særlig blant de kristne i England var denne troen på at
jødene en dag skulle få sitt land tilbake sterk. Disse kristne sionistene var
avgjørende for at Israel senere ble gjenopprettet som en nasjon.
Det er i denne tradisjonen og forståelsen av Guds ord
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem er plantet. Vår medlemsmasse går på
tvers av kristenheten og de ulike kirkesamfunnene.
Dagens
forståelse
Når det gjelder Israels landegrenser og våpenhvilelinjer er
det opp til det israelske demokratiet og retten til det israelske folket å
avklare med sine arabiske naboer hvor grensene skal trekkes.
Når det gjelder teorier om 'Stor-Israel', overlater vi til
Herren når og hvordan Han vil holde sine løfter til Israel angående fylden av
deres bibelske arv.
Den norske kirkes dialog med den lille jødiske minoriteten har blitt
frosset. Det synes vi er både sørgelig og trist.
I vårt arbeid er det ulike syn på når Jesus en dag kommer
tilbake, men det har ingen betydning for engasjementet i vårt oppdrag: «Trøst,
trøst Mitt folk.» (Jes 40:1) I vårt DNA-dokument heter det: «Vår støtte
til det jødiske folk er bygd på de evige Guds pakter slik de er beskrevet i
Guds ord (1. Mos 12:15 og så videre), og ikke på endetidsprofetier».
IKAJ har hjulpet over 170.000 jødiske immigranter til
Israel, vi gir hjelp til Holocaust-overlevende og titusener av trengende
israelere. Vår støtte går til både jøder og arabere, kristne og muslimer,
drusere og beduiner.
IKAJ tror oppriktig at Gud elsker alle mennesker, det er jo
selve grunnlaget for evangeliet. De hebraiske profetene, slik som Jesaja 19,
inspirerer oss også med en visjon om at en dag vil det være en bredere
forsoning mellom den gjenopprettede nasjonen Israel og de omkringliggende
arabiske landene.
Hamas
kunne ha stoppet krigen
Vi er enig med preses Olav Fykse Tveit når han sier at «Vi
må stå sammen med de som lider». Hamas startet denne krigen. De er ansvarlige
for denne krigens grusomme lidelser.
De kunne omgående ha stoppet denne krigen ved å frigi
gislene og overgi seg. Det har de ikke gjort, tvert imot har de sagt at de skal
gjenta 7. oktober til Israel er utslettet. Solidaritet med de lidende må
innebære dette perspektivet.
Klargjøre
sitt ståsted
Etter 2000 år med erstatningsteologi og fiendskap mot
jødene står IKAJ midt i en global bevegelse av forsoning mellom jøder og
kristne med hovedfokus på Israel. I tillegg til et omfattende sosialt
hjelpearbeid underviser vi kristne i alle verdensdeler om Bibelens budskap om
Israel (et navn som forøvrig nevnes over 2400 ganger i Bibelen).
Den norske kirke burde selv klargjøre sitt teologiske
ståsted. Forfekter man fortsatt erstatningsteologien, eller tror man at Guds
pakt med det jødiske folket står ved lag? Hva er i så fall konsekvensen av
deres teologiske ståsted?
Den norske kirkes dialog med den lille jødiske minoriteten
har blitt frosset. Det synes vi er både sørgelig og trist. Har dette noe å
gjøre med Dnks teologiske ståsted, eller mangel på dette?
Vi vil invitere Den norske kirke til samtale omkring våre
ulike syn.