Former Ambassador to Saudi Arabia and North Macedonia, Carl Schiøtz
Wibye:
Islam is an ideology tailored by
the clergy's ambitions for power over the population
Tidligere ambassadør til
Saudi-Arabia og Nord-Makedonia, Carl Schiøtz Wibye:
Islam er en
ideologi skreddersydd av presteskapets ambisjoner om makt over befolkningen
Islamic Scholar
Dies for 7 Minutes: 'What Allah Hid From Us for 1400 Years'
ANTISEMITTISME: Carl Schiøtz Wibye påpeker at det fins mer anti-jødisk
stoff i Koranen enn i Hitlers «Mein Kampf». Foto: Skjermdump fra NRK
Tidligere
ambassadør i Saudi-Arabia og Nord-Makedonia, Carl Schiøtz Wibye har skrevet fem
bøker, hvorav to om Midtøsten, og har lang erfaring fra regionen. Han advarer mot
at vi ikke forstår den rollen islam spiller.
Ingvill Mydland
Journalist
Publisert: 04.03.2024 kl 09:55
Som mange kjenner til: Grunnlovs-nekt av jøder fra Eidsvollmennene
i 1814 er en skamplett i norsk historie. Mindre kjent er at det også i
fortsettelsen var politisk motstand mot jøder, både i Bondepartiet og andre
partier.
– Disse historiske tradisjonene forklarer mye av norske
myndigheters friksjonsfrie samarbeid med nazistene – da jødene ble sendt til
dødsleirene i 1942, sier Carl Schiøtz Wibye til Norge IDAG.
Utsatt minoritet
BØKER: Tidl. ambassadør Carl Schiøtz Wibye har skrevet fem bøker,
hvorav to om Midtøsten og den siste om Europas utfordringer.
Også etter krigen hadde jødene store problemer i Norge.
Mange fikk ikke tilbake det de var fraranet i krigs-årene.
– I 1960-1970-årene syntes antisemittismen å være et
tilbakelagt stadium. Men så viser det seg at den har vært en understrøm i alle disse
årene, faktisk mer på venstresiden enn hos de ytterst få, marginaliserte høyreradikalerne
som f.eks. Nordisk motstandsbevegelse, påpeker Wibye.
– Jødene er i dag den langt mest utsatte minoriteten
i Europa. Det var 9 millioner jøder i Europa i 1940. I dag er de bare én – 1 – million.
Så få har det ikke vært på tusen år.
– Og i det siste har utvandringen skutt fart. Det skyldes
i hovedsak den stadig mer utbredte antisemittismen, der islam har vært en sterk
pådriver for å gjenopplive det gamle fiendskapet mot alt jødisk.
Carl Schiøtz Wibye har en bakgrunn som vernepliktig løytnant,
sivil-ingeniør i kraftelektronikk, pluss en bachelor i statsvitenskap. I 1974
ble han ansatt i UD. Her var systemet slik, at det hvert år ble satt opp en
liste over ledige stillinger ved utestasjoner.
I de førti årene han var såkalt utenrikstjenestemann,
var han stasjonert i syv forskjellige ambassader, i til sammen 23 år.
Sin første Midtøsten-jobb hadde han i Kairo i 1995. I
1997 ble han forflyttet til Teheran, der han var til 1999. I 2009 søkte han seg
til Riyadh.
– Det skulle bli fem begivenhetsrike år, med mer enn
nok av opplevelser til å fatte interesse for å skrive om noe jeg oppfattet som en
svært farlig utvikling: Spredningen av saudiernes voldelige og intolerante
statsreligion, salafisme (også kalt wahhabisme), til alle muslimske samfunn i
hele verden, sier Carl Schiøtz Wibye til Norge IDAG.
Han understreker at islam i dag først og fremst
spiller en stor rolle i Israel/Palestina-konflikten. Århundrene med religiøse
kamper i islambeltet, ligger langt tilbake i tid.
– I dag dreier det seg mer om de evige stridsspørsmålene:
Makt og penger. Og etniske konflikter, først og fremst mellom arabere og
persere. Men også mellom saudiere og jemenitter, kurdere og tyrkere osv. Her
spiller ideologien islam en underordnet rolle, i og med at den er felles for de
fleste aktørene, påpeker han.
Han understerker at det eneste som varierer er fortolkningen,
som f.eks. sjia- og sunni-islam, men den kløften er overlagret av mange andre
maktpolitiske konfliktlinjer – etniske, geografiske, historiske, nasjonale.
Religion spiller likevel en rolle i forhold til kristne,
jezidier, bahaier, ahmadiyya-muslimer osv., men da snakker vi om ren undertrykking,
ikke om mellomstatlige konflikter.
– De kristne er for øvrig den klart mest forfulgte religiøse
minoriteten, ikke bare i Midtøsten, men også i andre deler av verden, som i
Nigeria og Kina. Det blir stort sett oversett av kirkens folk i Norge, med
organisasjonen Stefanus som et hederlig unntak.
– Forstår vi islams plass, her på berget?
– Nei. Ledelsen i Den norske kirke synes å mene at islam
er en religion på linje med kristendommen. En oppfatning som er veldig langt
fra virkelighetenes verden.
– Islam er en ideologi, skreddersydd av presteskapets
ambisjoner om makt over befolkningen. De aller fleste av de utallige pliktene i
islam går ut på å styrke imamenes og mullaenes stilling, og å ensrette
befolkningen slik at de overlater mest mulig av beslutningsmyndigheten til sine
religiøse ledere. Hvis det finnes noen sammenligning mellom islam og
kristendommen – må det være i den mørkeste middelalderen, da pavekirken styrte
samfunnet ved å legge lokk på all informasjon som kunne bringe utviklingen
framover. På samme måte ønsker moskeen full kontroll på sine menigheter, for å
tilpasse samfunnet til sine egne maktpolitiske ambisjoner.
– Mens flere land holder igjen pengestøtten til FN-organisasjonen
UNRWA, gir Norge ny støtte på 275 millioner kroner. Hva tenker du om det?
– Dette er et vanskelig dilemma. Det er åpenbart at innbyggerne
i Gaza vil trenge store summer for den fysiske gjenoppbyggingen av samfunnet.
Spørsmålet er hvordan disse pengene kan kanaliseres til befolkningen på en slik
måte at minst mulig havner i lommen på korrupte ledere, eller brukes til
raketter og tunneler.
– Vi har sett at UNRWA er infiltrert av Hamas. Ikke overraskende,
siden begge organisasjoner kan sies å være en organisk del av samfunnet. Dermed
bør man finne alternative kanaler. Men jeg har ikke nok kunnskap om dette til å
kunne peke på hvilke andre organisasjoner som vil kunne være i stand til å
administrere den omfattende bistanden, uten at altfor mye forsvinner på veien.
– Norge har prøvd å ha en rolle som fredsmegler med
varierende hell. Hva tenker du er det viktigste vi i Norge kan gjøre (og ikke
gjøre) for å avhjelpe situasjonen nå?
– Hvis vi nøkternt vurderer situasjonen, og legger norske
forestillinger om å være en internasjonal fredsmegler bak oss, er det svært
lite Norge kan gjøre. Vi er i praksis en veldig liten aktør på en veldig stor
scene, dominert av stormaktene.
– Oslo-avtalen av 1993 var en historisk glipp, forårsaket
av et sammentreff av tilfeldigheter som neppe vil gjenta seg. Og den eneste
grunnen til at vi i ettertid opprettholdt et synlig nærvær i regionen, var at
Norge overførte enorme summer til Palestina-saken hvert år, av størrelsesorden
7-800 millioner kroner årlig.
– Jeg vil ikke gå inn på spørsmålet om hva verden har
fått igjen for disse pengene, men nøye meg med å si at den norske regjeringen
heller burde prioritere konfliktløsning i vårt nærområde. Grunnleggende norske
utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser er ikke tjent med å
bruke store ressurser på flere tusen år gamle konflikter i Midtøsten. Det er en
hengemyr, som vi heller bør overlate til lokale aktører og til de stormaktene
som måtte ønske å involvere seg av energipolitiske eller andre årsaker.
Hvis vi ikke kjemper mot islam, er verden i fare
GJESTET NORGE IDAG: Mosab Hassan Yousef, fra da han talte på Oslo
Symposium. Foto: Marion Haslien
Sønn av Hamas:
Museb Hassan Yousef sier at det
å la selvstyremyndighetene styre over en palestinsk stat, vil være å ødelegge Israel.
«Du gir dem Øst-Jerusalem i morgen, og de vil ha Vest-Jerusalem neste. Hvis du
gir dem 1967[-grensene], vil de si at de vil ha hele greia.»
Journalist
Publisert: 05.06.2024 kl 06:00
Det sa Mossab Hassan Yousef på Jerusalem Post Annual
Conference i New York tirsdag.
Den grønne prinsen, som han
kalles, sa at du må spørre: «Hva er Palestina? Er det en etnisk gruppe? En religion?
Et eget språk? Har de noe skriftspråk? Er de en nasjon? Var det et land? Ingen
av delene. Så hva er Palestina? Hva er hensikten med Palestina?» spurte han
publikum på konferansen retorisk, ifølge Jerusalem Post.
Yousef er sønn av
Hamas-grunnlegger Sheikh Hassan Yousef og er en tidligere terrorist, som hoppet
av til Israel i 1997 og jobbet som spion for Shin Bet til han flyttet til USA i
2007.
Yousef ga uttrykk for sin
motstand mot en tostatsløsning med en palestinsk stat ledet av de palestinske
myndighetene (PA.)
«For de som representerer en
tostatsløsning, vil de enten at Israel skal slutte å eksistere, eller så er de
ikke klar over denne eksistensielle trusselen», sa han.
Han la til at etter hans
mening, er de palestinske myndighetene en enda større trussel, enn Hamas.
«Alt dette globale kaoset
styres av PA, av den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), det er ikke
Hamas-propaganda. Det er de som sitter i Ramallah, som betaler alle talsmenn
over hele verden gjennom deres ambassader, det er de som kjemper mot Israel og
dets legitimitet.»
7.
oktober var som et jordskjelv for meg.
Mossab Hassan Yousef
I et intervju med Times of Israel i
april i år, fortalte Yousef hvordan han ikke kunne unngå å si fra, etter
massakren 7. oktober.
– 7. oktober var som et
jordskjelv for meg, sa Yousef til Times of Israel.
– Jeg ønsket å gå inn i
stillheten. Jeg levde et veldig enkelt liv. Men den morgenen, var det som om
løven i meg våknet, og en vulkan brøt ut. Jeg tok en beslutning om å brenne
denne ondskapen til aske.
Advarte om Hamas
Yousef, som har konvertert til
kristendommen, søkte politisk asyl i USA i 2007, og publiserte en selvbiografi
med tittelen «Son of Hamas». I den beskriver han hvordan han ble en spion for
Israel, snakket om det brutale Hamas-regimet og om hvordan han ble
desillusjonert over Hamas sin ideologi.
– Den islamske ideologiske
dimensjonen, deres hat mot jødene, er noe vi må ta tak i. Vi kan ikke fortsette
å gjemme oss. Hver gang jeg tar opp temaet lukker alle bare ørene. Selv noen
israelere, de vil ikke høre det, sa Yousef.
Han forteller hvordan han i
mange år advarte Israel og det globale samfunnet.
– Jeg skrev en bok om det i
detalj; jeg dukket opp i så mange medier og sa at Hamas ikke er gode nyheter.
Jeg ble dømt til døden [av Hamas] i prosessen. Men i stedet for å lytte til
advarslene mine som øyenvitne fra bakken, ble jeg kansellert, sa Yousef.
Han forteller hvordan han til å
begynne med unngikk å se opptakene av Hamas sine grusomheter 7. oktober, men så
til slutt, samlet han krefter til å se det.
– Når jeg ser på dette, er det
veldig personlig... og jeg er veldig frustrert. Jeg vil ikke si at dette er min
krig, men den siver ned i dypet av sjelen min. Jeg kan ikke la være å rope nå.
Jeg roper høyt og folk lytter fortsatt ikke, sa han.
Yousef snakker med stor smerte
om Hamas. Å tillate dem å styre over Gaza var en «stor feil», sa han, og la til
at for å snu kursen nå og gjenopplive de mer fredelige dagene som en gang ble
delt av israelere og palestinere, vil det kreve en ideologisk omstart fra
grunnen av.
Reza Pahlavi | Iran: Ending
the Islamist Caliphate and Returning to the Nation State | NatCon 4
Det Muslimske Brorskapet har et nettverk av organisasjoner –
professor i Midtøsten-studier vet det ikke?
UENIGE: Professor i
Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik og den franske
professoren Florence Bergeaud-Blackler.
Debatt
Dag
T. Elgvin
Avisen Dagen
satte 20. juli søkelys på det jeg anser som den alvorligste kulturelle utfordringen Europa står
overfor; infiltrasjon fra Det Muslimske Brorskapet (MB). Det var den franske
professoren Florence Bergeaud-Blackler som advarte.
Avisen fulgte
opp med to svært avslørende intervjuer: En professor i Midtøsten-studier feide
det hele bort, og en muslimsk politiker bagatelliserte det. Begge to løper
dermed MBs ærend.
.
Bergeaud-Blackler
sa at MB arbeider for å opprette et kalifat i Europa, noe som er uforenlig med
demokratiet. Professor i Midtøsten-studier, Bjørn Olav Utvik, ved Universitetet
i Oslo svarte at «det finnes ikke noe belegg for at det skulle finnes noe sånt
[en plan]», og at det ikke er noen som planlegger og driver noe slikt fram. Han
tar feil. MB har en global organisasjon som planlegger og driver det fram.
Vi trenger å se
dette i 50 års perspektiv. Egypt og andre arabiske land hadde ikke greid å
knuse Israel i Jom Kippur-krigen. De valgte derfor et annet våpen: Oljeboikott.
De stilte to krav for å åpne kranene: EF måtte støtte palestinernes kamp for
selvstyre og åpne for islamsk kultur ved å tillate arbeidsinnvandring, bygging
av moskeer og ved at skolene på alle nivåer tok inn islamske perspektiver.
Europa var på knærne og så ingen annen løsning enn å si ja. Siden har det rullet én
vei, og dessverre holder de fleste politikere øynene lukket.
Kristen misjon handler om enkeltmennesker. Islam har som mål at
samfunnet skal styres etter islamske regler.
Masseinnvandring
av muslimske flyktninger, der mange bruker religionsfriheten som argument for
politiske rettigheter, viser klart hvordan Europa blir presset. Tidligere
MDG-politiker Shoaib Sultan mente at professor Bergeaud-Blacklers påstander
«skaper mistillit og frykt mot muslimer», «mistenkeliggjør muslimer som ønsker
politisk endring», og å «antyde at deres deltakelse er en skjult agenda, er
urimelig og skadelig for sosialt samhold og tillit».
Når muslimer
kommer med ett krav av gangen, som å få egne bønnerom eller fri fra arbeid
eller skolen for å be på de faste tidene, kunne bruke hijab til politiuniform
eller nikab på universitetet, nekte å håndhilse på noen av det motsatte kjønn
med forventning om at Dronningen og Kronprinsen, lærere og rektor følger
islamsk skikk, uten å klargjøre det endelige målet, da er det ikke til å unngå
mistenkeliggjøring.
Men likevel:
Noen har sagt klart fra: Målet er at samfunnet skal styres ut fra
sharia-reglene. Flere galluper i Europa de siste ti årene har vist at over
halvparten av muslimene ønsker dette. Prosenten er størst i yngre
aldersgrupper.
MB stiftet i
1989 Federetation of Islamic Organisations in Europe, som nylig skiftet navn
til Council of European Muslims. I 1997 ble European Council for Fatwa and
Research stiftet for å samordne juridiske krav. Året etter ble European
Institute for Human Sciences stiftet for å trene opp imamer. I 1996 ble Forum
for European Muslim Youth and Student Organisations stiftet. I 2005 ble
European Forum of Muslim Women stiftet, primært for å støtte MBs krav om bruk
av hijab.
Det er egne
organisasjoner tilknyttet MB i de enkelte land, i Frankrike anslås det at MB
har 200 organisasjoner, i nabolandet vårt nevner jeg Islamska Förbundet i Sverige,
stiftet i 1987. Rapporten er laget på initiativ fra Charlie Weimers i
EU-parlamentet, og kan lastes ned gratis.
.
Infiltrasjonen i
Sverige er dokumentert av kopteren Sameh Egyptson: «Holy White Lies. Muslim
Brotherhood in the West. Case Sweden», 2018. Den er oversatt til svensk i to
deler: «Erövringen. Muslimska Brödraskapets infiltration av Sverige», 2020, og
«Bosättningen. Muslimska Brödraskapets organisation och vision i Sverige»,
2021. Forfatteren har egen nettbokhandel.
Nettverket av
MB-organisasjoner og planene deres i USA er godt kjent.
En av
nøkkelpersonene bekjentgjorde målet i 1998: «Islam er ikke i Amerika for å være
likestilt med andre trossystemer, men for å bli dominerende … Koranen bør være
den høyeste autoriteten i Amerika og islam den eneste aksepterte religionen på
jorden.»
De har laget en
5-fase-plan for å ta makten i et land. Fase 1: Etablere et lederskap i det
stille. 2: Gradvis bli mer synlig på den offentlige arena. Opparbeide sympati
for muslimenes sak. Danne en skyggeregjering med hovedoppgave å påvirke
politikken i landet i islamsk retning. 3: Opptrappingsfase. 4: Åpen politisk
konfrontasjon med myndighetene. Våpentrening. 5: Ta makten. (Kilde: John
Guandolo: «Raising a Jihadi Generation. Understanding the Muslim Brotherhood
Movement in America», 2013.)
Hvis professor
Utvik med Midtøsten-studier som felt ikke har visst at MB har en plan og noen
som planlegger og driver det fram, dvs. organisasjoner, har han et stort faglig
hull, og må ha villedet studentene sine i mange år.
Utvik
sammenlignet med kristen misjon. Vet han ikke forskjellen? Kristen misjon
handler om enkeltmennesker. Islam har som mål at samfunnet skal styres etter
islamske regler.
LES OGSÅ
LES OGSÅ
LES OGSÅ
·
Islam
Å
lære seg norsk bør være et minstekrav
–
NULL KONTROLL: Lily Bandehy mener det må stilles strenge krav til norske
moskeer. Foto: Fredrik Hagen (NTB)
Norske
imamer må holdes i ørene.
Kommentaren gir uttrykk for skribentens
meninger.
Den
danske avisen BT mener
på lederplass at vestlige verdier er uforenelige med islam. Abid Raja har vært
på sin livsreise og i dag erfarer han det samme.
Både BT
og Raja har i stor grad rett. For side om side lever det et helt annet samfunn,
der norske lover ikke gjelder.
Det
kommer med konsekvenser for oss alle.
Moskeene
får fritt spillerom
Statistikken
viser at muslimske menn er overrepresentert i gjengkriminalitet og alle typer
voldtekter. Innvandrere er i første rekke når det gjelder konsekvenser, men det
norske samfunnet må også betale dyrt både i menneskelig smerte og i kroner.
Det er
bare å erkjenne at en del av innvandrerne etter 50 år ikke har tilpasset seg de
norske samfunnet, slik vi håpet og trodde. De har blitt mer konservative og mer
forstokket.
Vi har
hatt troen på menneskerettighetene og religionsfriheten. Moskeene har bare hatt
troen på religionsfriheten – sin religion – men ikke menneskerettighetene.
Norsk juss betyr heller ikke mye innenfor moskédøren.
Og
likestilling?
Likestillingsombudet
har så langt tenkt at man fint kan diskriminere på kjønn i moskeen fra før man
går inn døra – for kvinner har fortsatt egen inngang, nemlig bakdøra.
Lily
Bandehy
Lily Bandehy kom til Norge
fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og
foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy
har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og
Ex-Muslims of Norway.
Imamene
kan ikke norsk
Alt
bunner i mangelen på kontroll. Vi har ikke visst hvilke spørsmål vi burde
stille.
Her i
Norge blir de sammenlignet med prester, men en prest har sju års
teologiutdannelse. Mange av imamene kan ikke snakke norsk, kun språket som
snakkes de ulike moskeene.
I en
kronikk i Klassekampen peker
Assad Nasir på at i løpet av 50 år har ikke norske moskeer klart å produsere én
imam eller lærd som på godt norsk kan utdanne og veilede norske muslimer, eller
som kan delta i den offentlige debatten om islam i Norge.
Hva kan
de om det norske samfunnet? Kan de historie? Forstår de jussen i landet? Er de
opptatt av likestilling og demokrati?
Les
også: Islamdebatten i
Norge: Mangler kunnskap og dialog
Bråk
og pengedryss
Vi kan
bare erkjenne med det samme at svarene er nedslående. I den somaliske
Tawfiiq-moskeen, hvor de to terrorsiktede søstrene fra Bærum gikk i, har det
gjentatte ganger vært eksempler på det motsatte. Her har kvinnene, som faktisk
er betalende medlemmer, blitt utestengt fra
å stemme ved valg. I vinter var det også knivstikking i
denne moskeen.
Moskeenes
verdier er tuftet på sharia. Den loven er ifølge imamen perfekt fordi den
springer ut av Allah, i motsetning til menneskerettighetene og norsk juss, som
er skapt av mennesker. Ytringsfriheten gjelder bare til religionen blir
kritisert.
Disse
forestillingene i kombinasjon med deres ønske om makt, status og penger er en
mildt sagt uhellig allianse.
Til
tross for de åpenbare bruddene på demokratiske spillereglene fortsetter
pengedrysset over moskeene. Statsforvalteren deler årlig ut 1496 kroner per
medlem. Totalt går mange millioner til moskeene.
Les
også: Latskap vil koste
nordmenn demokratiet
Still
krav til moskeene
Her
tror jeg myndighetene ikke har god nok innsikt i hva som skjer og hva som
prekes i moskeene.
Derfor
mener at jeg myndighetene bør legge ned et arbeid i en kartlegging av hva som
skjer, hva som prekes og hvilke konsekvenser det kan få. På den måten kan man
sette en standard for hva slags institusjoner som skal finansieres.
Vi kan
ikke finansiere institusjoner som går på tvert av kvinner og barns rettigheter,
for eksempel. Det må stilles krav til imamenes utdannelse.
I løpet
av mine 36 år i Norge har jeg sett kirker som har reformert seg og som stadig
lar seg endre. Jeg har også sett kirker miste statsstøtte som følge av deres
praksis på likestillingsfeltet.
Moskeene
derimot, de fortsetter slik de alltid har gjort med liten eller null kontroll.
Les
også: Kongen og
dronningen bør ikke gå med Palestina-skjerf
Imamene
må holdes i ørene
Fire
prosent av Norges befolkning er muslimer og kanskje halvparten av dem
praktiserer en brutal og ureformert sharialov som anser seg høyt hevet over
norsk lov. Og når de får motstand kan noen ty til gatedemonstrasjoner og
terror.
Det er
mulig å forene islam og vestlige verdier, men da må det stilles krav til
moskeene og dens imamer. Jeg tror at islam kan leve i Europa. Men da under
kontroll og med krav om at de respektive lands grunnlov faktisk blir fulgt.
Kun da
vil man faktisk få en reell likestilling og kravene i barnekonvensjonen vil
kunne oppfylles.
Imamene
må utdannes i Europa og forstå at jussen er det landet jurister som utformer,
og ikke noe imamer og prester skal praktisere på religiøst grunnlag.
Muslimer
så vel som samfunnet fortjener opplyste imamer som holdes i ørene.
·
Islam
·
Moske
·
Imam
·
Verdier
·
Debatt
Send inn ditt debattinnlegg her