Slik hørtes det ut den gangen da Arbeiderpartiet var Israels beste venn

AP-LEDERE :Haakon Lie Einar Gerhardsen og Jonas Gahr Støre. Foto: Ivar Aaserud og Annika Byrde / NTB

 Nå er fordømmelsen sterk, men for ikke så veldig lenge siden var Det norske arbeiderparti en av Israels sterkeste støttespillere i hele verden.

Leder

Vebjørn SelbekkSjefredaktørvebjorn@dagen.no

Publisert: 01.11.2023 13:38Sist oppdatert: 13:38

Arbeiderpartiets holdning til Israel er i dag stort sett et sorgens kapittel. Holdningene som nå kommer til uttrykk i forbindelse med krigen mellom Israel og Hamas er dessverre ikke noe unntak.

Enda en gang blir vi vitne til hvor ensidig og fordømmende Støres parti opptrer overfor det eneste demokratiet i Midtøsten.

.

Statsministeren måtte nærmest tvinges til å kalle 7. oktober-pogromen mot Israel for et terrorangrep. Det skjedde etter at regjeringen først hadde avvist å bruke den typen karakteristikker om massemyrderiene av 1400 mennesker.

Deretter viste de den samme vegringen når det gjaldt å bruke ordet «terrororganisasjon» om Hamas. Støre prøvde seg først på en type formulering om «en organisasjon som begår terrorhandlinger», men også han måtte til slutt erkjenne realitetene.

For hvis ikke Hamas kan kalles en terrorgruppe, hvem fortjener da den betegnelsen?

Rett etter angrepet uttrykte Støre & co medfølelse med det israelske folkets lidelser. Men de tonene endret seg fort.

De siste dagene har statsministeren skrudd opp kritikkvolumet, slik han pleier. Nå er mantraet hans igjen det velkjente: «Israel bryter folkeretten».

Og det skjer altså til tross for at enhver regjering, inkludert hans egen, har som fremste oppgave å beskytte sitt eget lands innbyggere. Det er lett å sitte her oppe i trygge nord og ha sterke meninger om det som skjer i Midtøsten. Men hvem ville handlet annerledes enn den jødiske staten hvis de hadde vært stilt overfor den samme typen eksistensielle trusler som det Israel er?

Når man hører sentrale Ap-politikere uttale seg negativt om Israel, er det lett å tenke at slik har det alltid vært. Men det stemmer altså ikke.

For vi skal ikke så veldig mange år tilbake i tid, før situasjonen var en helt annen. Det norske arbeiderparti var faktisk en av Israels sterkeste og mest trofaste støttespillere i de første tiårene av den jødiske statens eksistens.

Det israelvennskapet og den entusiasmen som eksisterte i Arbeiderpartiet i denne perioden har knapt sin like i noe miljø. Man hadde voldsom sans for kampviljen og pionerinnsatsen i den nye nasjonen.

Det kan derfor være på sin plass å sitere litt av det sentrale Ap-folk har sagt om Israel. Hvilke verdier og kvaliteter ved Israel var det de trakk frem? Hvordan så de på statens eksistensberettigelse og rolle som nasjonalhjem for det jødiske folk? Hvordan vurderte de Israels sikkerhetspolitiske situasjon og landets utfordringer med fiender på alle kanter?

Slik begrunnet for eksempel legendariske Haakon Lie, som var Aps partisekretær fra 1945-69, sitt engasjement for den jødiske staten:

«Vi hadde aldri i partiet vært opptatt av religiøse problem - slett ikke med bibelske profetier. Men da krigen var slutt, fortalte vår følelse for rettferdighet oss at det jødiske folk måtte få et hjem hvor de ikke mer skulle være utsatt for ydmykelser, forfølgelser, pogromer og massakre. Hitlers utryddelse av seks millioner jøder - også hundrer av våre landsmenn av jødisk herkomst - gjorde at det ikke fantes tvil i vår sjel: Jødenes sak var vår sak.»

LES OGSÅ

Israelsk Hamas-ekspert om terrorangrepet: – Vi har latt dem skape et monster

Einar Gerhardsen var den første europeiske statsministeren som drog på offisielt besøk til Israel. Etter turen i 1961 holdt han en tale i Norge-Israel-foreningen i Oslo der han delte sine opplevelser:

«De vi møtte i Israel var høyreiste, fribårne og selvbevisste mennesker - neppe sorgløse. Mange av dem bar preg av lidelser de hadde bak seg, og de var seg bevisst at de dagene de hadde foran seg, ville møte dem med mange vanskeligheter og store oppgaver. Men de hadde mot og vilje til å sette noe inn for å få dem løst... Og det gjøres mirakler i dagens Israel av mennesker som er lutret gjennom årelange lidelser og som nå fritt kan utfolde det de har av skapende fantasi og evne ved oppbyggingen av et fredens og frihetens land.»

Også arbeiderpressen har tidligere stått stødig på Israels side. Da radikale demonstranter i mai 1968 prøvde å ødelegge et arrangement med Israels daværende utenriksminister Abba Eban tok Arbeiderbladet dem i skole på lederplass:

«Intet folk har vært utsatt for så uverdig forfølgelse gjennom hele historien som det jødiske folk. Tragedien nådde sitt høydepunkt gjennom nazistenes drap på 6 millioner jøder, derav 1, 5 millioner barn… Staten Israel er en moderne, progressiv og demokratisk stat som vil ha fred. Det samme kan neppe sies om de folkerike arabiske nabostatene… Det er underlig at sosialister som vil regnes for å være særlig radikale, demonstrerer mot en stat som ble opprettet for å gi et fristed til et forfulgt folk.»

Hvem vet, kanskje kan partifellenes uttalelser være en inspirasjon også for enkelte av dagens Ap-politikere?

Vi kan i hvert fall håpe.