Søren Kirkegaard
The Nordic region's
greatest Christian thinker warned people not to listen to him
Nordens største kristne tenker advarte folk mot å
høre på ham
Don Cupitt –
Documentary
BBC - A History of
Christianity 1 of 6 - The First Christianity (English Subtitle)
Diarmaid MacCulloch
Auto translated
i don’t gradually learn reflection. I am reflection from
first to last.
The Spiritual Battle
For Our Humanity: Transhumanism, DNA, AI & Our Forgotten Past | Gregg
Braden Some heresy but some interesting truth
Iam
fishing for a thousand monsters in the deeps of my soul.
They who think he was right, be better think about the costs .He burned up alive
from the inside He squeeze the hole cosmic conflict into his mind and he was a
intense battleground inside all his life He also said .If i was not a Christian
i had not hesitated to commit suicide. This says something about the pain of
his soul when he whit strain himself to the limit of spiritual perception .The
human sanity is not constructed for the spiritual warfare of the other side,(
the Star wars of the Angels) Iam no doubt that the hand of the Lords guarding
Angel guard the maind of Søren Kirkegaard that he kept his mind,and not go
insane in the fire of the spiritual world. Nerly no one, in his own
simultaneous time understood him, and he was lookt at of many as a peculiar
bloke and a outsider ,this is not the first time a person who live in the
nearness of God are been seen as an outcast in history.
We shall
believe the word of God as it is written and let the lord lead us and not go
too far in speculation or brooding, in what’s going on at the other side.
We shall
be quiet and the Lord shall fight for us
But
Kirkegaard was right in the conclusion ,That everything starts in the mind of
singular humans ,before we act .A a singe spark in dray grass ,I will .---The
free will. without a brake from conscience and reflection ,it can ignite a huge
fire in others minds ,if the circumstances is right.
That is the start of all Wars
Stein A Johannessen
NO EQUALITY: Peder Solberg (th) and William Grosås believe
it is impossible to be indifferent to Søren Kierkegaard. Photo: Bjørn Olav
Hammerstad
Søren Kierkegaard was only 42 years old, but
continues to inspire and irritate 200 years after he lived.
Tore Hjalmar Sæviktore@dagen.no
Published: 05/10/2024 09:04Last updated: 06.10.2024 22:57
Towards the end of his short
life, Kierkegaard (1813-1855) invited to a series of lectures. There he wanted
to summarize the main lines of his writing activities.
In the ad, he wrote straight
out that he "warns anyone not to participate". Should he succeed in
being understood, the audience's life would become significantly more
difficult, he stressed.
Walking question mark
Why then is Danish still the
subject of great interest from not only theologians, but also philosophers and
psychologists?
- He wandered around Copenhagen
as a big question mark for the whole of contemporary culture and posterity. He
is a Socrates for our time, an annoying guy, says senior lecturer Peder Solberg
at NLA University College in an episode of the podcast "Unest - Christian
Classics".
Unread - Christian classics
Podcast series exploring a text
from each century of church history.
Produced by NLA Høgskolen in
collaboration with Dagen.
Theologians Peder Solberg and
William Grosås talk with journalist Tore Hjalmar Sævik.
All episodes are freely
available on Spotify, iTunes and other platforms that deliver podcasts.
At the same time, he finds
Kierkegaard very stimulating.
- He challenges us on so many
levels, says Solberg.
Inherited religious obstinacy
In a group of seven siblings,
only Søren and one brother lived to be over 30 years old. The father was
characterized by religious obstinacy. The son inherited it.
The father believed that none
of the children would live to be more than 33 years old, i.e. older than Jesus.
- Søren was an exceptionally
intelligent child and became an extremely good student, explains Solberg.
The plan was to become a
priest, but it didn't work out that way. Instead, he became a kind of wandering
prophet figure, who was both admired and despised.
Broke engagement
A defining event in Kierkegaard's
life was his engagement to Regine Olsen. Despite the fact that she appeared in
all respects to be a good marriage, he eventually became convinced that there
could be no marriage.
- He realizes that he has a
calling that runs deeper than bourgeois life. From the time he is in his 20s,
he has the impression that he will not live a normal life, says college
lecturer William Grosås at NLA University College.
In bourgeois Copenhagen in the
19th century, becoming a monk was not an option for a Lutheran theologian.
In order to realize the call,
Kierkegaard is convinced that it is not him who should break the engagement. It
will bring shame on Regine. Instead, he starts acting foolish in order for her
to break off her engagement to him.
Prophet and clown
Although she sees through his
behavior and continues to love him, she ends up marrying someone else.
When Kierkegaard turns 30, and
finishes his doctorate, he begins a ten-year long and highly productive phase
as a writer.
- He is a mixture of prophet and
clown, philosophical super-genius and someone who talks to people on the street
about everything, says Grosås.
.
"Either or",
"Philosophical Crumbs", "The Sickness of Death", "Fear
and Trembling", "Stages on the Road to Life" and "Works of
Love" are some of the works that are still read all over the world.
Issue in Copenhagen
An uncompromising search for
truth leads Kierkegaard to be at odds with most people. Peder Solberg thinks it
reminds of how a prominent Norwegian theologian was described: He swung his
sword 360 degrees around so that he managed to cut off the heads of most of his
closest friends as well.
In the journal Corsaren,
Kierkegaard was blackened and caricatured.
- He became an outcast in
Copenhagen that everyone loved to laugh at because of the conflict that
unfolded there, explains Solberg.
Grosås adds that the experience
of being a victim of bullying also affected Kierkegaard's psyche.
Rabid church critic
The resistance still did not
lead him to a retreating front. On the contrary, he went even harder with the
People's Church and high-ranking clergy of the time.
- He was a rabid church critic,
says Solberg.
This particularly applied to
Bishop Münster, who was a friend of Kierkegaard's father. When the bishop was
hailed at his funeral as a truthful witness for Christ, it clicked for the
philosopher. He asked if a man who sat on top of the world, with a bank full of
money, a great official residence and satisfied listeners, can be compared to the
martyrs in the old church.
- In the magazine
"Öieblikket" which he published towards the end of his life, what he
asks is: Are there any of you in the Danish church who have anything to do with
the martyrs at all, says Grosås.
Preoccupied with martyrdom
The martyrdom was something
Kierkegaard had reflected on for many years.
- He becomes more and more
critical of civilized Christianity. It is not just that the martyrdom is not
there, but the possibility of it has been removed, says Solberg.
Kirkerkegaard thought it was
absurd that being a Christian had become synonymous with being a respected
citizen.
- Where is the Christianity
that challenges you and me to assess what is most important in our lives, says
Solberg.
Wrote as a seducer
Kierkegaard's doctoral thesis
was about Socrates, as he is portrayed in Plato. One of the central motives of
this Greek philosopher was to be an intellectual midwife.
- The idea is that one person
can hardly teach another person anything. It can only point to something, so
that people can discover the truth themselves, says Grosås.
He believes that this is part
of the explanation why many of Kierkegaard's books are written under
pseudonyms. He was keen to be able to borrow someone else's voice, so that it
brought out a perspective that he himself did not share.
A particularly telling example
is "The Seducer's Diary" from "Either or". From within,
Kierkegaard depicts an example of what he calls an aesthetic attitude to life.
The pursuit of short-term pleasure is what rules. He finds such a way of life
completely unacceptable and ridiculous.
- That is one of the things
that is so brilliant about Kierkegaard. You are slightly seduced by the
seducer, says Solberg.
Dechristened Kirkegaard
In retrospect, Kierkegaard has
gained status as one of the most important philosophers of modern times. He is
considered the father of existentialism.
It means that thinkers who do
not share his Christian faith have him as a role model. For example, it applies
to Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre and Simone de Beavoir.
- A hundred years later,
existentialism is perceived as a kind of de-Christianized version of
Kierkegaard's philosophy. But the Christian is not something on the side of his
thinking. He is first and foremost a Christian apologist and prophet, says
Grosås.
But Kierkegaard is skeptical of
an understanding of Christianity as a kind of terminus on the path of
rationality.
- He does not see Christianity
as something we think into. On the contrary, we think out of other things, we
reveal, so to speak, the dead ends of thinking, and in this way we can approach
Christianity through thinking, Solberg explains
Jeg lærte ikke
refleksjon( ettertanke). Jeg er refleksjon fra først til sist.
Jeg fisker
etter tusen monstre i dypet av sjelen min.
De
som tror han hadde rett, bør tenke på kostnadene.
Han brant opp levende fra innsiden Han presset hele den kosmisk konflikt inn i
sitt sinn(sjel) , og han var en intens slagmark inne inne i sitt sinn hele
livet.Han sa også. Hvis jeg ikke var kristen, hadde jeg ikke nølt med å begå
selvmord. Dette sier noe om smerten i sjelen hans når han anstrengte seg til
grensen for åndelig oppfatning. Den menneskelige sinn er ikke konstruert for
den åndelige krigføringen på den andre siden, (Englenes stjernekriger) Jeg er
ikke i tvil om at hånden til Herrens voktende Engel vokter sinnet til Søren
Kirkegaard, For og ikke bli gal i den
åndelige verdens ild. Nesten ingen, i hans egen samtidige tid, forsto ham, og
han ble sett på av mange som en særegen fyr og en outsider, dette er ikke
første gang en person som lever i Guds nærhet blir sett på som en utstøtt i
historien.
Vi skal tro på
Guds ord slik det står skrevet og la herren lede oss og ikke gå for langt i
spekulasjoner eller grubling, i det som skjer på den andre siden.
Vi
skal være stille, og Herren skal kjempe for oss
Men Kirkegaard
hadde rett i konklusjonen, at alt starter i sinnet til enkeltmennesker, før vi
handler. En liten gnist i tørt gress, jeg
vil.---Den frie viljen. Uten en brems fra samvittighet og refleksjon kan det
tenne en stor brann i andres sinn, hvis omstendighetene er riktige.
Dett er
starten på alle kriger ( Tungen
er en helvets brann) vokte oss hva vi sier!! En mann som kan vokte
sitt sinn er større enn en som inntar en by
Stein A Johannessen
_________________________________________________________________________________________________________________________________
IKKE
LIKEGYLDING: Peder Solberg (t.h.) og William Grosås mener det er umulig å
stille seg likegyldig i møte med Søren Kierkegaard. Foto: Bjørn Olav
Hammerstad
Søren
Kierkegaard ble bare 42 år gammel, men fortsetter å inspirere og irritere 200 år
etter at han levde.
Tore
Hjalmar Sæviktore@dagen.no
Publisert: 05.10.2024 09:04Sist
oppdatert: 06.10.2024 22:57
Mot
slutten av sitt korte liv inviterte Kierkegaard (1813-1855) til en
forelesningsrekke. Der ville han oppsummere hovedlinjene i
forfattervirksomheten sin.
I
annonsen skrev han rett ut at han «advarer enhver fra å delta». Skulle det
lykkes ham å bli forstått, ville tilhørernes liv ble betydelig vanskeligere,
understreket han.
.
Vandrende
spørsmålstegn
Hvorfor
er dansken da fortsatt gjenstand for stor interesse fra ikke bare teologer, men
også filosofer og psykologer?
–
Han vandret rundt i København som et stort spørsmålstegn til hele
samtidskulturen og ettertiden. Han er en Sokrates for vår tid, en irriterende
fyr, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i en episode av
podkasten «Ulest - kristne klassikere».
Ulest - kristne
klassikere
Podkastserie som utforsker en tekst fra hvert
århundre av kirkens historie.
Produseres av NLA Høgskolen i samarbeid med Dagen.
Teologene Peder Solberg og William Grosås samtaler
med journalist Tore Hjalmar Sævik.
Alle episodene er fritt tilgjengelig på Spotify,
iTunes og andre plattformer som formidler podkast.
Samtidig
opplever han Kierkegaard som svært stimulerende.
–
Han utfordrer oss på så mange nivåer, sier Solberg.
Arvet religiøst
tungsinn
I
en søskenflokk på sju var det bare Søren og en bror som ble over 30 år. Faren
var preget av religiøst tungsinn. Det arvet sønnen.
Faren
trodde at ingen av barna kom til å bli mer enn 33 år, altså eldre enn Jesus.
–
Søren var et usedvanlig intelligent barn og ble en rasende flink student,
forklarer Solberg.
Planen
var å bli prest, men slik gikk det ikke. I stedet ble han en slags omvandrende
profetskikkelse, som ble både beundret og foraktet.
Brøt forlovelse
En
skjellsettende hendelse i Kierkegaards liv var forlovelsen med Regine Olsen.
Til tross for at hun på alle måter framsto som et godt gifte, ble han etter
hvert overbevist om at det ikke kunne bli noe ekteskap.
–
Han innser at han har et kall som stikker dypere enn det borgerlige livet. Helt
fra han er i 20-årene, har han inntrykk av at han ikke skal leve et vanlig liv,
sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.
I
det borgerlige København på 1800-tallet var det ikke noe alternativ for en
luthersk teolog å bli munk.
For
å kunne realisere kallet blir Kierkegaard overbevist om at det ikke er han som
skal bryte forlovelsen. Det vil føre skam over Regine. I stedet begynner han å
oppføre seg tåpelig for at hun skal bryte forlovelsen med ham.
Profet og klovn
Selv
om hun gjennomskuer oppførselen og fortsetter å være glad i ham, ender det med
at hun gifter seg med en annen.
Når
Kierkegaard runder 30 år, og er ferdig med doktorgraden, innleder han en ti år
lang og svært produktiv fase som forfatter.
–
Han er en blanding av profet og klovn, filosofisk supergeni og en som prater om
løst og fast med folk på gaten, sier Grosås.
.
«Enten
eller», «Philosophiske smuler», «Sykdommen til døden», «Frykt og beven»,
«Stadier på livets vei» og »Kjærlighetens gjerninger» er noen av verkene som
fortsatt blir lest over hele verden.
Utskudd i
København
En
kompromissløs søken etter sannhet fører til at Kierkegaard havner på kant med
de fleste. Peder Solberg synes det minner om hvordan en markant norsk teolog
ble beskrevet: Han svingte sverdet 360 grader rundt slik at han klarte å kappe
hodet også av de fleste av sine nærmeste venner.
I
tidsskriftet Corsaren ble Kierkegaard svertet og karikert.
–
Han ble et utskudd i København som alle elsket å le av på grunn av konflikten
som utfoldet seg der, forklarer Solberg.
Grosås
legger til at opplevelsen av å være et mobbeoffer også påvirket Kierkegaards
psyke.
Rabiat
kirkekritiker
Motstanden
førte ham likevel ikke på vikende front. Tvert imot gikk han enda hardere i
rette med Folkekirken og høytstående geistlige i samtiden.
–
Han var en rabiat kirkekritiker, sier Solberg.
Særlig
gjaldt det biskop Münster, som var venn av Kierkegaards far. Da biskopen i sin
begravelse ble hyllet som et sannhetsvitne for Kristus, klikket det for
filosofen. Han spurte om en mann som satt på toppen av verden, med banken full
av penger, flott tjenestebolig og fornøyde tilhørere, kan sammenliknes med
martyrene i oldkirken.
.
–
I tidskriftet «Øieblikket» som han gav ut mot slutten av sitt liv, er det som
han spør: Er det noen av dere i den danske kirken som har noe med martyrene å
gjøre i det hele tatt, forteller Grosås.
Opptatt av
martyriet
Martyriet
var noe Kierkegaard hadde reflektert over i mange år.
–
Han blir mer og mer kritisk til den borgerliggjorte kristendommen. Det er ikke
bare at martyriet ikke er der, men man har fjernet muligheten for det, sier
Solberg.
Kirkerkegaard
mente det var absurd at det å være kristen var blitt ensbetydende med å være en
respektert samfunnsborger.
–
Hvor er den kristendommen som utfordrer deg og meg til å vurdere hva som er
viktigst i livet vårt, sier Solberg.
Skrev som forfører
Doktorgradsarbeidet
til Kierkegaard handlet om Sokrates, slik han blir framstilt hos Platon. Et av
de sentrale motivene hos denne greske filosofen var å være en intellektuell
jordmor.
–
Tanken er at et menneske nesten ikke kan lære et annet menneske noe som helst.
Det kan bare peke på noe, slik at mennesker kan oppdage sannheten selv, sier
Grosås.
Han
tror det er noe av forklaringen til at mange av Kierkegaards bøker er skrevet
under pseudonymer Han var opptatt av å kunne låne en annens stemme, slik at det
fikk fram et perspektiv han selv ikke delte.
.
Et
særlig talende eksempel er «Forførerens dagbok» fra «Enten eller». Innenfra
skildrer Kierkegaard et eksempel på det han kaller en estetisk livsholdning.
Jakten på kortsiktig nytelse er det som styrer. En slik måte å leve på finner
han fullstendig uakseptabel og latterlig.
–
Det er noe av det som er så genialt med Kierkegaard. Du blir litt forført av
forføreren, sier Solberg.
Avkristnet
Kirkegaard
I
ettertid har Kierkegaard fått status som en av de viktigste filosofene i
moderne tid. Han blir regnet som eksistensialismens far.
Det
betyr at tenkere som ikke deler hans kristne tro, har ham som et forbilde. For
eksempel gjelder det Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre og Simone de Beavoir.
–
Hundre år senere oppfattes eksistensialismen som en slags avkristnet versjon av
Kierkegaards filosofi. Men det kristelige er ikke noe på siden av tenkningen
hans. Han er først og fremst en kristen apologet og profet, sier Grosås.
Men
Kierkegaard er skeptisk til en forståelse av kristendommen som en slags
endestasjon på rasjonalitetens vei.
–
Han ser ikke kristendommen som noe vi tenker oss inn i. Tvert imot tenker vi
oss ut av andre ting, vi avslører så å si tenkningens blindgater, og slik kan
vi gjennom tenkningen nærme oss kristendommen, forklarer Solberg.
Hele
episoden kan du lytte til på Spotify, iTunes og andre tjenester som formidler
podkast.