Dagen

 

 

Terror har vært en konsekvent del av den palestinske motstanden

 

 

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=3b258fb2-dc70-51a8-be2e-941f32e2eb9d&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

 

 

 

FEIRING: 7. oktober tok store menneskemengder til gatene i Istanbul for å feire terroraksjonene til Hamas. Foto: Khalil Hamra / AP / NTB

Debatt

Jan Bygstadprest

Publisert: 28.10.2023 11:28Sist oppdatert: 30.10.2023 10:17

Etter Hamas’ terrorangrep i det sydlige Israel 7. okt., veltet det mennesker ut på gatene i palestinske områder og europeiske byer som feiret denne «seieren» over «sionistisk imperialisme». Over 1400 mennesker ble myrdet denne dagen, de fleste sivile, og 222 bortført til Gaza som gisler.

Palestinske myndigheter med Mahmoud Abbas i spissen nekter å kalle det som skjedde for terror, og den palestinske ambassadøren til Norge, Marie Antoinette Sedin (Vårt Land 13. okt.), benekter at det overhodet har vært noen terroraksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er et merkverdig faktum at denne typen fornektelse av terror på arabisk og palestinsk hold er ledsaget av at terror alltid har vært en del av «motstandskampen» mot Israel. Etter seksdagerskrigen i 1967 har den ene terrorbevegelsen etter den andre poppet opp: PLO, Svart September, Islamsk Jihad, Hizbollah, Hamas, osv. Drap på sivile israelere rettferdiggjøres, unnskyldes og forsvares.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=3406985a-3317-54d9-ad9d-3499f851b5f0&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Ingen blir født med ønske om å gjøre det Hamas-terroristene gjorde

Sist fredag, den 20. okt., utgikk det en oppfordring fra selvstyremyndighetene på Vestbredden (PA) om hva som burde forkynnes under fredagsbønnen i moskeene: En skulle lese og utlegge en Hadith med følgende formaning til de troende: «Timen [Dommens dag eller Oppstandelsen] vil ikke komme før muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak stein og trær, vil de rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!» Folkemord på jøder er m.a.o. en religiøs plikt.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=46acb160-5b79-518e-99ae-354804219329&function=cropresize&type=preview&source=false&q=75&crop_w=0.99999&crop_h=0.8427&width=1200&height=675&x=1.0E-5&y=0.1573

 

 

SKRIBENT: Jan Bygstad er prest i DELK-menigheten i Bergen. Foto: Tore Hjalmar Sævik

Etter opprettelsen av Israel som nasjon i 1948 har Israels «okkupasjon» vært brukt som unnskyldning for terroren. Og Vestens naive og historieløse venstreside har hengt seg på i bagatelliseringen av ondskapen: Vreden på palestinsk side er jo «forståelig» på bakgrunn av okkupasjonen.

Det en lukker øynene for, er at i tiår før FN vedtok opprettelsen av Israel, var antisemittisk terror en fast del av arabisk agenda overfor jødene. Dette toppet seg i massakren på den jødiske befolkningen i Hebron i 1929.

Forut for dette gikk tallrike og til dels systematiske drap på jødiske sivile, noe som fortsatte også etter 1929. Da også understøttet og oppmuntret av stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, som pleiet et nært forhold til nazismen og var æresgjest hos Hitler i 1941 nettopp på grunn av sitt jødehat.

Terror har konsekvent vært en legalisert og integrert del av palestinsk motstand mot Israel. De palestinske selvstyremyndighetene bruker betydelige beløp på å betale belønning til alle som har begått drap på jødiske sivile og er internert i israelske fengsler. Og – hvis terroristen er drept under sitt angrep – utbetales beløpene til deres familier.

Terroren overfor sivile blusser stadig opp, og har vært et gjennomgående trekk i rakettbombardementet fra Gaza etter at Israel trakk seg ut i 2005. Dette bombardementet har utelukkende sivile mål, og er derfor også å betegne som terror og brudd på menneskerettighetene og krigens lover.

Så lenge venstresiden og palestinakomiteen ikke er villige til å ta avstand fra all terror og fordømme drapene på sivilbefolkningen i Israel, er demonstrasjonene mot Israel rundt om i den vestlige verden, å regne som mer eller mindre direkte støtte til terror.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=7cb4c2ea-be4c-5d8f-833c-5414ca670f62&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Antall meldinger om antisemittisme nesten femdoblet i USA

At en nettopp finner det opportunt å demonstrere mot Israel etter de groteske drapene på kvinner og barn, eldre og handicappede den 07. okt., dokumenterer tap av moralsk dømmekraft, dobbeltmoral og antisemittiske fordommer.

Det hadde nå sømmet seg å demonstrere mot Hamas og latt slagord som «Fri Palestina fra Hamas» lyde i stedet for den monomane fordømmelsen av Israel. For Hamas er både politisk og religiøst lite annet enn ISIS. De holder sin egen befolkning i jerngrep, bruker barnehager og sykehus som sivile skjold, og har en moralitet som ser det som rett og rimelig å skjære hodet av sine ofre og brenne barn levende. Ene og alene fordi de er jøder.

Demonstrasjonene mot Israel etter 07. okt. – som har en selvfølgelig rett til selvforsvar – er på denne bakgrunn dypt kompromitterende for alle som deltar i dem. At det her dreier seg om antisemittisme, ser en også av de hyppige angrep på jøder som bor utenfor Israel.

Antisemittismen på palestinsk hold innplantes i barna gjennom skolebøker finansiert av norske skattepenger. Her lærer barna tidlig at jødene ikke er annet enn aper og griser, urene dyr som må utryddes. Når den norske studenten Marie Andersen går i en antiisraelsk demonstrasjon i Warsawa med slagordet «Keep the world clean» under bildet av et israelsk flagg som kastes i søppelet, går hun inn i en altfor lang tradisjon som har som mål å holde verden «Judenrein».

Den tyske atomfysikeren Werner Heisenberg skriver i sin bok «Helhet og del» om diskusjonen tyske vitenskapsmenn på -30-tallet hadde om hvordan en skulle forholde seg til de ulike konkurrerende politiske retninger. En nøkkel som kom til å bli avgjørende for mange, var at en fant at ingen politisk bevegelse kunne bedømmes utelukkende etter sin målsetting. En måtte se på hvilke virkemidler en brukte for å nå sine mål.

Var virkemidlene kritikkverdige eller onde, avslørte det hva som bodde i bevegelsen. Dette gir et anvendbart kriterium også i forhold til konflikten mellom Israel og palestinere: Når terror anses som legitimt våpen i kampen, blir eo ipso slik kamp i seg selv forkastelig, og å gi den medhold en moralsk bankerott.

Blant de mange ulike «begrunnelser» som har vært gitt for terroren 07. okt., er at en anvender terror for å få slutt på blokaden av Gaza. Sannheten er motsatt: Det er nettopp på grunn av palestinsk terror Israel er nødt til å blokkere Gaza. Uten blokaden ville terroristene hatt fri adgang til å angripe over alt. Noe det dessverre gis altfor mange eksempler på.