Ruth Iren ba Gud om lov til å holde seg på «respektfull avstand». Så,
en morgen, vekket han henne
MOR TIL TRE: Ruth
Iren Holand er mor til tre, skilt og har leukemi som tapper henne for krefter. Foto:
Ane-Marthe Hop-Hansen
I en alder
av 59 år er Ruth Iren Holand aktuell med sitt første album. Alt startet med en
invitasjon om å møte Gud på fjellet.
Johanna
Hundvin Almelidjohanna@dagen.no
Publisert: 07.07.2024 20:45Sist
oppdatert: 08.07.2024 09:37
–
Gudsbildet var ødelagt av dårlige erfaringer, innleder Holand.
Hun
er mor til tre, skilt og har leukemi som tapper henne for krefter.
Til
tross for dette er hun snart klar med et album som innbefatter generøse forretningsmenn,
et symfoniorkester i Tsjekkia, et kor i Stockholm, samarbeid med den svenske
komponisten Carl Michael Bergerheim og lån av Benny Anderssons studio i
Stockholm.
–
Det har vært en mirakelhistorie, oppsummerer hun.
«Møt meg på
fjellet»
Året
er 2019. Holand er på besøk i barndomshjemmet på Helgelandskysten. Klokka 05.30
på morgenen våkner hun av noen ord: «Møt meg på fjellet»,
Hun
er usikker på om hun har drømt de ordene, eller om det kanskje kan være Gud som
har hvisket dem inn i øret.
Men
hun velger å handle på dem. Hun kler på seg, tar med seg Bibelen som hun ikke
har lest i på lenge og går opp på fjellet bak huset. Der setter hun seg og ser
ut over det vakre, nordnorske landskapet.
– En
skjellsettende opplevelse
–
Jeg greier ikke å forklare det som så skjer, men det oppleves som å «bli sugd
opp i Gud». Det var som om Han ga meg nye øyne, og jeg fikk se hans kjærlighet
som omslutter alt som lever. Det var en skjellsettende opplevelse, forteller
hun.
BAKGRUNN: Holand
har bakgrunn som bønneleder og lovsangsleder i Oase. Foto: Ane-Marthe
Hop-Hansen
Holand
har bakgrunn som bønneleder og lovsangsleder i Oase. I bagasjen hadde hun også
med seg år fra en sekterisk menighet som hun opplevde ødela gudsbildet hennes
og som gjorde det problematisk å forholde seg til «den intense åndeligheten» i
miljøene hun var en del av.
Da
hun sluttet som bønneleder i Oase, sa hun til Gud: «Kan jeg være så snill å få
være på respektfull avstand fra deg? Det gjør for vondt å være nær.»
.
–
Det rare var at jeg følte Gud sa: «ja, men jeg vil være nær deg,» forteller
hun.
Gråt som et barn
Da
hun kom ned fra fjellet, satte hun seg ved pianoet og gråt som et barn. Ut av
tårer og bønn ble en ny sang skapt: «Land of hope,» som er tittelsporet på det
nye albumet.
–
Den sommeren ble det ti låter. Jeg begynte å lese evangeliene med et nytt
blikk, og jeg gråt mye. Frykten jeg hadde kjent for Gud, forsvant også.
–
Det er så mye redsel for straff når man har vært med i en sekteriske menighet.
Det var som om Gud sa til meg at «du kan ikke elske den du er redd. La meg ta
vekk frykten.»
«Hun skal male din
fjelltopp»
Da
hun dro hjem fra Nord-Norge, hadde hun en lengsel etter å være med på et
kristent arrangement. Det var lenge siden hun hadde orket det, men etter å ha
googlet fant hun at Ungdom I Oppdrag hadde et døgnåpent bønnerom i forbindelse
med GO-fest i Kragerø.
Hun
kjente ingen og fant en plass halvt skjult i et hjørne. Kort tid etter setter
en kunstner seg ned med et blankt staffeli for å male.
–
Da er det som jeg hører inne i meg: «Hun skal male din fjelltopp.»
Kunstneren
maler først en stor hånd som peker. I neste omgang maler hun en «perfekt kopi»
av Holands fjell i nord, forteller hun.
– En hellig stund
–
For meg ble det en hellig stund. Jeg ligger der på golvet og gråter og ser at
det minner om utsikten på Helgelandskysten.
Etter
en kort pause fortsetter kvinnen å male.
–
Jeg ser omrisset av to personer, en som holder rundt den andre. Det viser seg
at det er Jesus som holder rundt en kvinne, og den kvinnen er meg. Nok en gang
blir jeg liggende på golvet og gråte.
HJEMME: Bildet
fra bønnerommet henger hjemme hos Holand i huset i Råde. Foto: Johanna
Hundvin Almelid
Holand
beskriver det som at hun fikk et nytt kall den dagen. «Å lære å kjenne høyden,
lengden, bredden og dybden av Guds kjærlighet».
–
Det satte retningen for hjertet mitt, sier hun.
En telefon
Da
bildet er ferdig, går Holand bort til kvinnen og spør om hun vet hva hun har
malt. Det viste seg at hun hadde kommet fra Oregon og aldri hadde vært i
Nord-Norge. Hun hadde egentlig tenkt å male noe annet, men opplevde at Gud ga
henne andre tanker.
I
dag henger bildet på veggen hjemme i huset hennes i Råde.
–
Det har hjulpet meg hver dag siden, sier hun.
.
Dagen
etter får hun en telefon fra noen norske forretningsfolk som vil møte henne.
Hun har møtt dem en gang, men kjenner dem ikke. De forteller at Gud har talt
til dem om at de skal finansiere hennes neste album.
Nå begynner ting å
skje
Nå
begynner ting å skje i rask rekkefølge. Holand sender de ti sangene hun har
skrevet til den svenske komponisten Carl Michael Bergerheim med spørsmål om
samarbeid. De er gamle venner, men har ikke hatt kontakt på mange år.
Etter
å ha bedt over det i to uker, kommer et etterlengtet svar: «Vi skal lage dette
sammen».
Kontrakt
Holand
tar turen til Stockholm der han holder til. Mens de tusler rundt i byen og ber
for albumet, spør de seg hvilket studio de skal velge. I neste øyeblikk ser de
studioet til Benny Anderson.
–
Kanskje vi skal gjøre det der? spør de seg, ifølge Holand.
Kort
tid etter har de skrevet kontrakt.
Det
neste de tenker på er hvem som skal mikse albumet. Et nytt navn dukker opp i
tankene: Bernard Löhr som i mange år har vært ansatt hos Benny Anderson og som
har mikset Mamma Mia-filmen. Han har også vært tekniker for Celine Dion.
Han
er i studio den dagen og tar seg tid til å høre om prosjektet som Holand og
Bergerheim planlegger. Også han svarer ja.
.
Symfoniorkester i
Praha
Holand
forteller at hun hadde fått en tanke om å ha med et lite strykeorkester på
albumet.
–
Jeg hadde et ønske om å skape vakker musikk, men da jeg snakket med dem som
hadde tilbudt seg å finansiere platen, fikk jeg beskjed om at jeg ikke bare
skulle bruke noen strykere men et stort orkester.
Via
Benny Andersons studio kommer de så i kontakt med symfoniorkesteret i Praha.
–
Det har vært en utrolig reise, oppsummerer Holand.
Kjente navn
Med
på platen er kjente navn som Per Søetorp, en tsjekker på Obo, Arild Stav på
saksofon og guttesopranen Maximilliam Aanen Owe. Holand synger også duett med
Harald Høidahl på en av låtene.
På
en av sangene synger Holands mellomste datter Ine Mathea Holand Grimstad.
Søetorp
sier til Dagen at han synes det er et spennende prosjekt og at det ikke var
vanskelig å si ja til å bli med.
–
Dessuten er Ruth en god venn, sier han.
Han
beskriver albumet som et «vidt omfavnende musikalsk prosjekt med klassiske
innslag som symfoniorkestet og kor».
–
Det er jo ikke vanlig lenger. Det er et særegent og dristig prosjekt. Ruth har
mye å melde både tekstmessig og musikalsk, sier han.
Fra Hosea
Da
Holand arbeidet med albumet, hadde hun et ønske om å skrive en sang ut fra
Hosea 2, 14-16: «Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og
tale til hennes hjerte. Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen
skal bli en håpets port. Der skal hun svare som i ungdomsdagene, som da hun dro
opp fra Egypt. Og den dagen, sier Herren, skal hun kalle meg «Min mann». Hun
skal ikke lenger kalle meg «Min Baal».
Holand
snakker varmt om «håpets port» som dukker opp når man er et mørkt sted i livet.
Etter å ha prøvd gjentatte ganger å skrive en tekst med utgangspunkt i Hosea,
ga hun likevel opp.
Drømmer melodien
Samme
dag tikker det inn en melding på telefonen hennes fra en lovsangsleder hun
kjenner i Kenya. De har ikke snakket sammen på fire år, men han skriver
følgende: «Jeg tenker på deg i dag, når jeg tenker på deg, tenker jeg på Hosea
2,14-16».
–
Da ringte jeg Carl Michael i Sverige og sier at «du må skrive en sang fra
Hosea».
For
å gjøre en lang historie kort: Han skriver først to vers, deretter skriver
Holand noen vers som oversettes til engelsk. Melodien derimot, lar vente på
seg. Men en natt drømmer komponisten en melodi, gjengir Holand.
–
Han slo på lyset og skrev den ned.
Oversatt til ulike
språk
I
dag er alle sangene oversatt til zwahili. Noen av dem er oversatt til arabisk,
noen til ukrainsk og noen til russisk. Alle er dessuten oversatt til kinesisk,
en av mange brikker i det store puslespillet med albumet.
STYRKE: Når vi
går gjennom lidelser, produserer troen en slags styrke som jeg ikke kan sette
ord på. Den er et sterkt fundament som bærer meg, sier Holand. Foto:
Ane-Marthe Hop-Hansen
På
et retreat i USA kom Holand i kontakt med en kinesisk kvinne som tilbød seg å
oversette alle sangene til kinesisk. Da hadde hun på forhånd drømt om at det
skulle skje, forteller hun.
–
Jeg ble så velsignet av å snakke med henne, sier hun.
– Skaper
utholdenhet
–
Du har begynt å gå i en retning, og underveis har nye dører åpnet seg. Hva har
det gjort med troen din?
–
Den skaper utholdenhet. Når vi går gjennom lidelser, produserer troen en slags
styrke som jeg ikke kan sette ord på. Den er et sterkt fundament som bærer meg.
Holand
understreker at ikke alt var dårlig før, og at ikke alt er bra nå heller.
–
Det er vel mer sånn at jeg er trygg.
Hun
sier videre at hun ikke har behov for å frelse noen gjennom musikken, for hun
tenker at det har allerede Jesus gjort da han forsonet verden med seg selv.
–
Men jeg vil gjerne åpne opp for at Guds hjerte er vakkert, sier hun.
– Kult å tenke på
–
Hvordan er det å følge en sang fra de første ordene til det ferdige produktet?
–
Det er vakkert og har krevd enormt mye arbeid, spesielt av teknikerne.
Fra
en av dem som er med i prosjektet fikk hun høre at Land of hope er en av de
aller største musikkproduksjonene i Skandinavia for tiden.
–
Det er ganske kult å tenke på. Jeg er en godt voksen dame bosatt i Råde. Hvem
skulle trodd det, spør hun.
31.
august blir det håpskonsert og releasekonsert på Verket Scene i Moss. Den skjer
i samarbeid med Himalpartner og Vinger av håp for kvinner i Nepal.