200 år siden utvandringen til USA første seilas gjenskapes

200 år etter starten på norsk utvandring skal reisen til USA gjenskapes fra Stavanger fredag. Liv Ullmann kaster loss – og hele kongefamilien følger avreisen i kongeskipet.

Fredrik Moen Gabrielsen

NTB

Publisert: 03.07.2025 kl 16:16

– Vi ønsker å hedre de som turte å sette seg opp i en liten båt og krysse Atlanteren til et land de bare hadde hørt om, sier skipper Kjell Morten Ronæs til NTB.

4. juli 1825 seilte den relativt lille skuta Restauration fra Stavanger med 52 nordmenn om bord. Det regnes som starten på masseutvandringen fra Norge til USA.

Et gammelt julekort med en illustrasjon av skipet Restauration. Det finnes ingen fotografier av originalskuta, som skal ha endt sine dager i Karibia. Foto: Nasjonalbiblioteket / Handout / NTB

Med en replika av originalskuta skal skipper Ronæs og hans mannskap nå krysse det store havet på samme vis som de første utvandrerne.

Avgang skjer nøyaktig på dagen 200 år etter, og jubileet markeres med brask og bram i Stavanger med et spekket program. Skuespiller Liv Ullmann og Kaizer-general Janove Ottesen skal kaste loss. De to skal for øvrig ikke være med på selve seilasen. Hele kongefamilien er også til stede og skal med kongeskipet følge skuta ut fra havnen.

22 personer deltar som mannskap på jubileumsseilasen, selv om bare fem av dem skal være med på hele reisen over til USA. Foto: Restauration Venneforening / Handout / NTB

– Drømmen om et bedre liv

Skuta skal deretter kopiere originalruten over havet. Men først skal de gjenskape et merkverdig øyeblikk som skjedde like etter avgang for 200 år siden.

– Vi skal innom Dusavik etter en liten time, som originalen. De måtte sette i land noen som hadde fått kalde føtter, de turte ikke likevel, sier skipper Ronæs.

Turen tok i sin tid tre måneder. Originalruten skal gjenskapes, med stopp både i England, Portugal, hvor sistnevnte blir siste stopp for den lange turen over Atlanterhavet. Etter å ha vært innom karibiske øyer, skal skuta ankomme New York 9. oktober. Foto: Jonas Haarr Friestad / Handout / NTB

Gjennom prosjektet ønsker de også å belyse paralleller mellom de norske utvandrerne til dagens situasjon i Europa og resten av verden.

– Utvandrerne søkte drømmen om et bedre liv, slik mange gjør i dag i andre deler av verden, for eksempel ved å krysse Middelhavet, sier Ronæs.

– Vi har hatt flyktninger på besøk om bord i skuta, og de blir veldig overrasket når de hører at også nordmenn en gang i tiden har vært i en litt tilsvarende situasjon som dem.

Ukjente skjebner

Replika-skuta skal etter planen ankomme New York 9. oktober, slik originalen gjorde. Den gang fikk skuta bot for å ha hatt flere passasjerer om bord enn det som var lov. Skuta skal for øvrig visstnok ha endt sine dager på den dansk-norske koloniøya St. Croix i Karibia.

Restauration regnes som et symbol på den norske masseutvandringen til USA og som en norsk ekvivalent til den mer berømte Mayflower, seilskuta som fraktet pionerene fra England til USA i 1620. Foto: Lars Idar Waage / Handout / NTB

Skjebnen til de 52 utvandrerne er på sin side relativt lite dokumentert, forteller historiker og professor Nils Olav Østrem ved Universitetet i Stavanger.

– Gruppen ble raskt splittet – både bosettingsmessig og religiøst, sier Østrem til NTB.

USA tilbød stor religionsfrihet og mange muligheter for et nytt liv i stadig voksende land med stort fokus på frihet. Over 800.000 nordmenn utvandret totalt. Men utvandringen forløp seg noe sporadisk i tiårene etter første seilas – og skjedde i flere bølger påvirket av norsk, amerikansk og internasjonal økonomi.

Over 800.000 nordmenn utvandret til USA i de hundre årene som gikk etter 1825. Her er norske utvandrere på en gård i Minnesota i 1895. Huset er laftet i norsk stil. Foto: Utvandrermuseet / Nasjonalbiblioteket / Handout / NTB

– Så kom borgerkrigen på 1860-tallet, og utvandringen flatet ut litt før det kom en ny bølge. 1882 er kjent som det store utvandringsåret, sier Østrem.

Norske slaveeiere og urfolksmøter

Østrem forteller at 200-årsjubileet har vekket til live en fornyet interesse for norske utvandrere i forsknings- og formidlingsmiljøer.

Han håper på nye forskningsperspektiver og at gamle steiner snus for å få ny informasjon om utvandrerne.

Den norske Amerikalinje var et rederi som ble opprettet som følge av den norske masseutvandringen. Her er et av skipene til kai på Vippetangen i Oslo i 1915. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket / Handout / NTB

– Det fantes jo mennesker i dette landet før nordmennene kom, og nå er det økt fokus på urfolkene, samvirke med dem og hvordan disse kulturmøtene foregikk, sier Østrem, som også viser til slaveriet i USA på denne tiden:

– Det vi kanskje fortsatt venter litt på, er mer forskning på møtene mellom nordmenn og afroamerikanere. Det er en gammel diskusjon i utvandringsforskningen om norske utvandrernes holdning til slaveriet. Det ble blant annet behandlet som et teologisk spørsmål på den tiden. Det kom ulike svar, og mange var ikke særlig klare eller tydelige. Det er også dokumentert at enkelte norske innvandrere selv eide slaver.