52 seilte fra Norge. 53 kom til Amerika

NÆRMERE MÅL: Kopien av «Restauration» la ut fra Stavanger 4. juli og skal etter planen nå New York 9. oktober.Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Markeringen av av 200-årsdagen for en fødsel på Atlanterhavet har vært et av høydepunktene under jubileumsseilasen til «Restauration».

Tore Hjalmar SævikJournalist

Publisert 27.09.25 - 19:00

Sist uke nådde replikaen av den legendariske skuten «Restauration» Wilmington i Nord-Carolina i USA. Den opprinnelige seilasen med sluppen i 1825 blir sett som starten på den norske masseutvandringen over Atlanterhavet. 

Med stor pomp og prakt la sluppen «Restauration» ut fra Stavanger 4. juli. Kongeparet og kongeskipet «Norge» var på plass, og det var folkefest i gatene. 

FEIRING: Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus deltok på markeringen av 200-årsjubileet for utvandringen til Amerika i Stavanger i juli.Foto: Fredrik Varfjell / NTB

En av Norges mest kjente skuespillere, Liv Ullmann, er beskytter for seilasen. Den kalles Restauration Crossings 200.

Skal nå New York

Planen er å seile inn til New York 9. oktober. Det var nemlig på den datoen i 1825 den første skuta kom fram. 

MANNSKAP: Disse åtte karene har krysset Atlanteren med «Restauration».Foto: Restauration Crossings 200

På veien har replikaen vært innom blant annet England, Spania, Madeira, Martinique og Bahamas. 

– Det har vært stor interesse for seilasen, forteller Ann Irene Sem-Henriksen som leder Restauration Venneforening. 

Engasjement blant unge

På seilasens Facebook-sider har det vært mange følgere og kommentarer.

Målsettinger for jubileumsseilas

Det er formulert en serie målsettinger for seilasen. 

· Å seile samme rute om igjen på en så sikker seilas som mulig

· Innsamlingsaksjonen Broken Dreams – A Light Of Hope

· Å løfte historiene fra 1825 seilasen, inn i vår tolkning mot 2025

· Å løfte frem nye perspektiver og samfunnsaktuelle problemstillinger i 2025

I tillegg slutter man seg til målsettingene fo for nasjonale utvandrermarkeringer i 2025:

· Å skape større oppmerksomhet omkring utvandringen fra Norge og belyse norsk utvandringshistorie med nye perspektiver

· Diskutere dagens utvandring og innvandring i lys av vår egen historie

· Bygge tettere bånd mellom dagens nordmenn i utlandet og Norge

– Det har vært veldig økt engasjement blant yngre, sier Sem-Henriksen.

Særlig artig synes hun det var å overraske mannskapet på åtte karer 2. september. Da mottok de nemlig en skulpturen «Loam Margaret». Det var samme dato som jenta Margaret Allen ble født under overfarten i 1825, som datter av Martha Georgiana og Lars Larsen Geilane, som var kaptein. 

OVERRASKELSE: Skulpturen «Loam Margaret» kom som en overraskelse for mannskapet på vei over Atlanteren.Foto: Restauration Crossings 200

Skulpturen er  er resultat av et samarbeid med kunstner og forsker Jane Sverdrupsen. Den er dels en kunstnerisk fortolkning av hvordan Margaret Allen kan ha sett ut som nyfødt baby, men den er først og fremst en fysisk og metaforisk beholder for hjemlandet, i kraft av materialene som er brukt i kunstverket: Polymerleire, renset matjord, rå saueull, lin, tau, tyll og aluminium.

Stor andel barn

Fødselen førte til at var det 53 passasjerer som nådde fram, selv om det bare var 52 som dro.

Det opprinnelige fartøyet hadde et mannskap på sju. Av de 45 passasjerer var 19  barn. Overfarten ble strevsom og tok 98 dager. 

Fortellingen om «Restauration» har hatt en helt spesiell plass i norsk utvandrerhistorie. Den blir sett som et norsk svar på «Mayflower» som dro fra England i 1620. 

Drømt i mange år

Byggingen av replikaen av «Restauration» ble påbegynt i 2007. Drømmen om å gjenta seilasen under jubileet har levd lenge.

– Men vi har jobbet strukturert med det siden september 2023, forteller Sem-Henriksen.

SKIPPER PÅ LAND: Ann Irene Sem-Henriksen er styreleder for Restauration Venneforening og «skipper på land» under seilasen.Foto: SANDRA VIDREQUIN

Selv var hun med på starten av reisen og skal også fly over for å ta imot båten når den kommer til New York. Totalt er det 20 seilere, av dem fire kvinner, og skipper som er registrert til seilasen.

Lik skute ytre sett

– Hva er annerledes med båten som har seilt nå og den som seilte for 200 år siden?

– Replikaen er utrustet annerledes og har mye mer elektronikk, bestikk og navigasjon. Den har også bysse og salong. Arealet er utnyttet annerledes. Vi bruker en tredel av båten til å sove på, sier Sem-Henriksen.

KOKK: Oddvar Vatne har stått for matlagingen om bord.Foto: Restauration Crossings 200.

Men hun understreker at de ytre målene er helt like.

Selv har hun aldri vært på lengre seilturer før hun mønstret på fra Kvitsøy i juli. 

– Det har vært mye vind og vær. Mannskapet har hatt en bratt læringskurve, sier hun.

Oppe på dekk på storhavet innså hun at opplevelsen av å stå der med sjø rundt seg og himmel over seg var forbløffende lik det den var for 200 år siden.

Underveis sviktet innretningen som produserer ferskvann, så den måtte de til kai i Martinique  for å få reparert. De fikk også uventede komplikasjoner med å komme inn i USA selv med gyldig visum, men fant en løsning.

Vet ikke om stopp

Med tanke på hvor mange som reiste i 1825, og hvilke forhold de reiste under, kjenner styrelederen at overfarten gjør enda mer inntrykk. Skipper i 1825 utviste et fantastisk sjømannskap, den samme honnør gis til skipper Kjell-Morten Ronæs i 2025.

– Vet dere om disse var innom noen havn på veien, eller reiste de direkte?

– Vi vet ingenting om det ut fra det som er skrevet. Men ut fra det vi kan tenke oss til, virker det umulig at de ikke har stoppet noe sted.

Verdibasert seilas

Seilasen er verdibasert. Det innebærer blant annet at de er opptatt av å spørre hvordan den opprinnelige seilasen kan nytolkes i møte med vår tids utfordringer. 

Og de har lagt stor vekt på inkludering og tilhørighet, blant annet ved at to arbeidsinkluderingsbedrifter har bidratt til prosjektet.

FRAMME: Denne uken kom «Restauration» til Wilmington i Nord-Carolina.Foto: Restauration Crossings 200

– Noe av det som betyr mest, er tilbakemeldinger om hvor mye det betyr at vi gjør dette. Å gå i fortiden for å skape framtid er en veldig viktig dynamikk, sier Sem-Henriksen.

Hun er imponert over hvordan prosjektet og seilasen ikke bare har skapt lokalt engasjement, men også fått interesse nasjonalt og internasjonalt. 

En bedre framtid

Innsamlingen «Broken Dreams - A Light of Hope» foregår i samarbeid med SOS Barnebyer. Målet å samle inn penger underveis til barn som trenger hjelp for å få en bedre framtid. 

– Bragden til dem som er om bord, er forankret i målsettingene våre. Og innsamlingsaksjonen henger også sammen med dette, forklarer hun. 

Bare én registert kveker

De første utvandrerne blir ofte omtalt som trosflyktninger. I Norge var det ikke religionsfrihet, og statskirken hadde monopol på folks tro.

– Det har blitt skrevet at det var kvekere og haugianere som dro, men det var bare én registrert kveker på «Restauration», sier historiker Terje Mikael Joranger til forskning.no.

Han er fag- og forskningsdirektør ved Utvandrermuseet på Hamar. 

Kvekeren het Lars Larsen Geilane og var leder for gruppa som emigrerte. Joranger mener at flere av dem kan ha sympatisert med kvekerne.

kvekere jubileumsseilas liv ullmann restauration norsk utvandring reportasjer