Nettavisen*Nyheter.
80-åring
med multiorgansvikt :-For Norge er det virkelig ille

HØYNIVÅUKE: Statsminister Jonas Gahr Støre
(Ap) avbildet på talerstolen i FN i New York denne uken. Foto:
Utenriksdepartementet (X)
Tungvektere mener jubilanten er satt på sidelinjen. – Veldig
ille, sier én av dem.
Oppdatert: 23.09.25
22:13
Publisert: 23.09.25
22:13
Den globale sikkerhetssituasjonen er ekstremt spent og
turbulent når verdensledere samles til FNs 80-årsmarkering på høynivåuken i New
York i disse dager.
FN har tjent den regelbaserte verdensordenen godt i mange
år, men enkelte kritiske røster mener 80-åringen har utspilt sin rolle.
FNs sikkerhetsråd har for eksempel mislyktes totalt med å
stanse de brutale krigene i Ukraina og Gaza. Faste medlemsland som USA og
Russland bruker vetoretten hyppig når et resolusjonsforslag strider med deres
interesser.
Midtøsten-forsker og forfatter Marte Heian-Engdal har nylig
skrevet en kronikk der hun
omtalte FN som en 80-åring med med mange vondter: «Vi snakker multiorgansvikt».
– Det er ikke noe hyggelig diagnose verken å få eller å
stille. For Norge er dette virkelig ille, som en liten stat i en urolig verden,
som blir stadig mer uforutsigbar, sa hun på Dagsrevyen mandag.
Nettavisen har snakket med et knippe utenrikspolitiske
tungvektere (utenrikspolitikere, tidligere toppdiplomater, professor, forskere)
og stilt dem følgende spørsmål:
I
hvilken grad er FN utdatert og avleggs i dagens sikkerhetspolitiske og
geopolitiske situasjon?

Sverre Lodgaard
Seniorforsker
emeritus ved NUPI
Sverre
Lodgaard er statsviter og seniorforsker emeritus ved Nupi.
– Spørsmålet burde gå til medlemslandene. Er folkeretten,
som FN skal forsvare, utdatert og avleggs? Stormaktene hevder sine nasjonale
interesser på tvers av folkeretten. Da hjelper det ikke all verden å reformere
FN-organisasjonen. Vi trenger djervere motmakt, for FN er fortsatt hva
medlemslandene gjør den til, sier Lodgaard.

Janne Haaland Matlary
Professor i
internasjonal politikk, Universitetet i Oslo
Janne
Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo
og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet.
– FN er helt på sidelinjen maktmessig, og det som er veldig
ille er at FN-pakten, som er det dokumentet som er en autoritet når det gjelder
bruk av militærmakt og menneskerettigheter, er under press. Det er en alvorlig
utvikling, sier hun.
– Så lenge USA ikke ønsker å satse så mye på FN, er det et
problem. Vi i Europa har riktige verdier, på en måte, og vil satse på FN som
har tjent små og mellomstore stater veldig bra, men vi har ikke makt til å
endre stormaktrivaliseringen, sier Matlary.
Matlary påpeker at FN opplever en marginalisering, og at
generalsekretær António Guterres gjør desperate forsøk på å opprettholde sin
internasjonale rolle.
– Han bruker de største ordene i vårt vokabulær nesten hver
gang han holder en tale, og det er et tegn på desperasjon.

Kåre Aas
Tidligere
toppdiplomat og nå strategisk rådgiver i Kruse Larsen
Kåre Aas
er Norges tidligere ambassadør til Washington D.C., Kabul og Tel Aviv. Nå er
han spesialrådgiver i Kruse Larsen.
– FN har opplagt en verdi i seg selv ved at alle verdens
land kommer sammen, og at man har multilaterale institusjoner som prøver å finne
fram til felles løsninger på felles utfordringer. FN har vært bærebjelken i
norsk utenrikspolitikk helt siden etableringen for 80 år siden, og kan vise til
viktige resultater disse tiårene. Selv om FN nå som regel ikke klarer å komme
fram til store og viktige resultater, så har dette samarbeidet likevel stor
verdi.
– FNs talerstol når ut til hele verden. Vi vet jo ikke om
vi kommer tilbake til en regelbasert verdensorden. Den største svakheten til
FN, er Sikkerhetsrådet. I alle vanskelige og tunge spørsmål står stormaktene
mot hverandre. Det ser vi tydelig i Midtøsten, hvor USA nesten alltid legger
ned veto. Og tilsvarende i Ukraina, hvor Russland ikke blir med på vedtak som
de selv ikke liker.
Synes du
FN har blitt utdatert?
Du må være
innlogget for å kunne svare på denne avstemningen. Logg inn med aID
JaNeiUsikker
Aas påpeker at de multilaterale institusjonene er sterkt
rammet av Trumps utenrikspolitikk.
– USA kutter bevilgningene til FN, trekker seg ut av
Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen, og knebler Verdens
handelsorganisasjon, så mulitilaterale organisasjoner sliter, sier han.

Maria Varteressian
Statssekretær,
Utenriksdepartementet
Maria
Varteressian (Ap), som er statssekretær i Utenriksdepartementet, sier til
Ukrainapodden, en podkast fra Nettavisen, at årets høynivåuke er ekstra viktig.
– Det finner sted mot et bakteppe der både FN selv og alle
de verdiene som FN ble oppretta for å ivareta er i en dramatisk tilstand, sier
hun.
Varteressian sier Norge vil ha og er tjent med et FN som
fungerer, og som kan fortsette å bidra til konfliktløsning og humanitære
utfordringer.
– Det er en kjempestor utfordring at et av de landene som
grunnla FN selv har brutt folkeretten og de prinsippene som FN er tuftet på,
sier Varteressian og viser til Russland.
Hun sier at det likevel ikke er et alternativ å gi opp FN.
– Vi må styrke innsatsen vår. Norge trenger FN, og vi vil
snu hver stein for å bidra til at FN fortsetter å fungere, sier hun.

Kai Eide
Tidligere
norsk toppdiplomat
Tidligere
toppdiplomat Kai Eide har betydelig erfaring innen fredsdiplomati. Han har vært
fredsmegler på Balkan og FNs spesialutsending til både Kosovo og Afghanistan.
– Det er uunngåelig at Sikkerhetsrådet får store problemer
når stormaktene står mot hverandre slik de gjør. Samtidig er Sikkerhetsrådet en
møteplass for diskusjoner som fortsatt er nyttige. Vi må håpe at vi kommer over
i en situasjon hvor Sikkerhetsrådet kan operere mer effektivt, men det ligger
vel ikke i nær framtid, sier Eide.
– På begynnelsen av 1990-tallet hersket det stor optimisme
fordi stormaktene var i ferd med å komme sammen, men så har det kollapset. Det
å oppgi Sikkerhetsrådet som organ, vil være en alvorlig feil. Vi må håpe at det
kommer tilbake dit det skal, sier han.
– Men FN er ikke bare Sikkerhetsrådet. Min egen erfaring er
at det som foregår i FNs særorganisasjoner er fortsatt et veldig viktig arbeid
for mange land rundt omkring i verden. De står overfor budsjettreduksjoner, og
det er alvorlig. Samtidig er det utvilsomt nødvendig å gjennomgå alle
organisasjoner og programmer som eksisterer i FN – og se om det er mulig å
reformere, bringe dem sammen og gjøre det mer kompakt og handlekraftig. Det
finnes mye høykompetent personell i disse organisasjonene som gjør en veldig
viktig jobb i flere land.
__________________________________________________________________________________