Charlie Kirk døde ikke forgjeves

| Meninger

MONG OM KIRK: Når folk ikke lenger møtes ansikt til ansikt, når man ikke lenger kjenner hverandre, da kan dehumaniseringen av meningsmotstandere begynne, skriver lektor ved Framnes videregåande skule, Jarle Mong.Foto: Tore Hjalmar Sævik

Jarle MongLærar ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule og skribent for tankesmien Skaperkraft

Publisert 12.09.25 - 11:26 Sist oppdatert 12.09.25 - 13:45

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

«Jo lenger et samfunn beveger seg bort fra sannheten, jo mer vil de hate dem som taler den», er et berømt sitat. Opphavsmannen visste at når løgner og propaganda blir norm, vil de som våger å fortelle sannheten blir møtt med fiendtlighet, avvisning, kansellering og forfølgelse.

I et slikt samfunn reduseres sannhet til noe farlig og ondt ettersom den truer de rådende narrativer.

For den 31-årige amerikanske samfunnsdebattanten, ektemannen og tobarnsfaren Charlie Kirk ble utfallet tragisk.

Den karismatiske kristenkonservative meningsbæreren som foretrakk å møte sine meningsmotstandere i øyehøyde i full offentlighet fremfor godt forskanset bak tastaturet i mørke ekkokamre, ble omsider innhentet av det han selv opptil flere ganger advarte mot.

Charlie kommer fra det tysk/nordiske ordet Karl som betyr kriger og «fri mann». Charlie levde opp til navnet sitt og brukte friheten sin.

Når folk ikke lenger møtes ansikt til ansikt, når man ikke lenger kjenner hverandre, da kan dehumaniseringen av meningsmotstandere begynne.

I dehumaniseringens jordsmonn vokser hatet.

I dehumaniseringens jordsmonn vokser hatet. For Kirk ble det utslagsgivende. Reaksjonene etter attentatet har selvsagt ikke latt vente på seg. I USA har drapet på Kirk fra venstre til høyre på det politiske spekteret blitt sett på som et angrep på ytringsfriheten. Biden, Harris og co. har fordømt handlingen og har sendt sine kondolanser til de etterlatte.

En av Trumps hardeste kritikere Gavin Newsom kalte Kirk for sin venn og gikk raskt ut og understreket at vold aldri er løsningen. Newsom hyllet Kirk for hans vågemot og forbilledlige demokratiske sinnelag til tross for at de to er grunnleggende uenige om det meste.

Lederen i New York Times var klokkeklar. Foruten å fordømme drapet advarer avisen på lederplass mot skremmende tendenser, og viser til en undersøkelse blant høyskolestudentene der det viser seg at 34 prosent støtter bruk av vold for å stoppe en tale på campus.

Meningsmålingen fra Foundation for Indiviual Rights and Expression ble publisert dagen før Kirk døde, og dagen før datoen for det største nasjonale traume i nasjonens historie 11. september.

I Norge, landet som så ofte bekymrer seg for demokratiets ve og vel «over there», var reaksjonene annerledes.

Rød Ungdoms leder, Amrit Kaur, la ut en video der hun vitset med og harselerte over drapet. USA-eksperter i ulike varianter rykket raskt ut og uttrykte sin bekymring over at Trump nå ville bruke drapet politisk.

Fredrik Solvang, som ikke kjente til Kirk, ble forskrekket over at mange av nasjonens unge håpefulle gjorde nettopp det. «What the fuck» gjør vi med dette spurte Solvang, noe som ble utgangspunkt for hans program Debatten.

På Dagsnytt 18 torsdag slo førsteamanuensis i amerikanske studier, Hilde Løvdal Stephens, fast at Kirk befant i et landskap vi kan kjenne igjen mellom den norske lavkirkeligheten og Anders Behring Breiviks virkelighet.

Reaksjonsmønstrene er for så vidt velkjente. Man vrir og vender og omformulerer på enkeltsitater uten å gjøre noe forsøk på å sette dem inn i en sammenheng eller å prøve å forstå i hvilken kontekst de er framkommet i.

På denne måten kan man enkelt karikere en person og konstruere et vrengebilde som igjen genererer mer vrede.

… en ganske skyfri utsikt inn i riksmedienes forakt for konservative verdier og synspunkter.

Det norske pressekorpsets respons på mordet på Charlie Kirk har på mange måter gitt oss en ganske skyfri utsikt inn i riksmedienes forakt for konservative verdier og synspunkter. Framfor å roe gemyttene, legger de ved på bålet.

Problemene står i kø når sannheten relativiseres og verdier blir hengende i løse luften. Når toleranse ikke lenger knyttes til ham som formante oss til å elske våre fiender. Når livet og kjønnet løsrives fra skaperen og defineres av subjektive følelser og misforstått frihet, ja da er veien kort til en alles kamp mot alle, til grupper, polarisering og makt og motmakt.

Selv er jeg nesten like rystet over reaksjonene som selve drapet på Charlie Kirk.

Selv er jeg nesten like rystet over reaksjonene som selve drapet på Charlie Kirk. Slike rystelser kan skape grobunn for frykt og apati. Blant alle kommentarer og responser jeg har lest det siste døgnet dukket det opp en oppfordring som både styrket meg og fylte meg med håp.

Den britiske forfatteren og journalisten Douglas Murray ble intervjuet på Sky News. Han understreket først at Kirk slett ikke var en høyreekstremist og advarte sterkt mot å unngå konfrontasjon med løgner og urettferdighet.

Unnvikenhet fører til at man høster ondskap, slo Murray fast.

Ryggmargsrefleksen etter voldelige hendelser som den vi nylig har vært vitne til er at man dukker ned bak borgmuren, man blir fristet til å ligge lavt, sitte stille i båten, man vil nødig gjøre seg selv til et mål.

Murray oppfordrer til en helt annen tilnærming. Istedenfor å gå under radaren må alle bli litt modigere, litt sterkere, litt mer villige til å stå opp for det de tror er rett og sant.

Vi må være mer til stede i det offentlige ordskifte, gjøre vår stemme gjeldende litt oftere.

Murray referer til sin venn Ayaan Hirsi Ali som etter angrepet på redaksjonen i Charlie Hebdo pekte på viktigheten av å spre risikoen rundt. Om noen tror det er respektabelt å mobbe, kneble, true og kanskje til og med forfølge kristne konservative stemmer så bør flere stikke hodene fram.

Flere bør være frimodige over det de bør være frimodige over. Dette vil være den best måten å hedre Kirks minne på slår Murray fast.

Som kristne skal vi ta på alvor Paulus sine formaninger til korinterne om å være våkne, stå faste i troen og å være modige og sterke. Vi må legge oss på minne hans oppfordring om at alt vi gjør må skje i kjærlighet. Bare slik kan vi rive ned «de tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud».

Kirks tragiske død minner oss om at sannheten også tidligere har blitt spikret til korset, steinet og brent på bålet. I skrivende stund er kanskje det aller viktigste å dvele over Jesu og Stefanus sine siste ord før døden inntraff.

Vi er nemlig kalt til å be for de som forfølger oss

dehumanisering charlie kirk douglas murray polarisering meninger ytringsfrihet

| Meninger

Odd Sverre Hove

3 timer siden

Ualminnelig leseverdig. Svært treffende.

Torvald Tjåland

3 timer siden

«Jo lenger et samfunn beveger seg bort fra sannheten, jo mer vil de hate dem som taler den». George Orwell visste at når løgner og propaganda blir norm, vil de som våger å fortelle sannheten blir møtt med fiendtlighet, avvisning, kansellering og forfølgelse.” Takk Jarle Mong for dine treffande komentarer. Det rann meg i hu: Børre Knutsen, ein av vore største profeter i vår tid, tala sanning heile sitt liv, men hausta fornedrelse og svik frå dei fleste, ikkje minst frå sine “overordna”-staten.

Nils Terje Aarsland

2 timer siden

Veldig bra, Jarle Mong. Heldigvis er det noe av denne tydeligheten vi ser i KrF også nå. Unge som våger å holde frem Bibelens gode verdier. Men en ting som er like viktig, er at vi som kristne også må våge å holde frem Bibelen som rettesnor, både blant våre kristne medvandrere, og de vi ellers omgås i hverdagen.

Det er ikke likegyldig hvordan vi lever våre liv.

Takk og pris for at der er noen tydelige røster i offentligheten.

Gudveig Balchen Topla d

2 timer siden

Hjertelig takk til Jarle Mong, som skriver utrolig godt og tar denne tid på pulsen. Sørgelig utvikling i det politiske landskap som en må reise seg mot. Ytringsfrihet kan ikke stoppes med hat kommentarer , mord eller harselas. Vi har en vei å gå og stå imot presset i verden.

Halldis Pollen

2 timer siden

Tusen takk, Jarle, at du har teke tak i tematikken umiddelbart. Eg og har sett intervjuet med Douglas Murray, som modellerer mykje av det same som Charlie Kirk. Og Ayan Hirsi Ali. Det er noko av det mest håpefulle for tida at ikkje minst unge vågar å stikke hovudet fram og stå for noko.

Johan Slåttavik

2 timer siden

Takk for en god tekst. Å be for forfølgere er det eneste riktige å gjøre.

Bernt Evensen

35 minutter siden

Sitat: “…en undersøkelse blant høyskolestudentene der det viser seg at 34 prosent støtter bruk av vold for å stoppe en tale på campus. “

Dette sier noe om hvilke krefter som har vært i aksjon på høyskoler og universiteter i USA de siste årene. For de som har fulgt med på de konfliktene, kan de kreftene iallfall ikke påstås å være høyreekstreme

Leif Olav Bøe

1 time siden

En tragisk drap som ikke kan forsvares, men hvilke løgner skal man stå opp mot? Hvem er kansellert og forfulgt? Hvilken propaganda? Er kristne konservative forfulgt?

Det som mangler i innlegget til Mong er ordene «woke» og «venstresiden», det følger alltid ordet kansellering. Det nye ordet «øyehøyde» fikk han med seg.

Vet heller ikke hvilken sannhet man skal stå opp for.

Mong siterer den pompøse og arrogante forfatteren Douglas Murray som alltid forsøker å ydmyke de som ikke har samme mening som ham. Murray som er MAGA tilhenger er ingen forsonlig person.

Problemet med Kirk var at han støttet Trump og MAGA bevegelsen og var en av Trumps nærmeste .

At Trump lyver om det meste ser ikke ut til å bekymre konservative kristne på høyresiden. Trump er en bølle som skyver både nasjonale og internasjonale spilleregler til side. Han han beundrer og lefler med Putin som er en krigsforbryter. Å stå opp mot Trump får alvorlige konsekvenser. Alle ligger seg flat. Det finnes ingen ytringsfrihet under Trump.

Det er nettopp Trump som forfølger og kansellerer politiske motstandere, at dette skal være forbilde for unge konservative

kristne er uforståelig.

Ovenfornevnte var det Kirk var tilhenger av.

Ruth Hauge

54 minutter siden

Trump er Trump, Kirk var Kirk. Poenget her er ikke hva man mener, men at man blir drept for sine meninger fremfor at man blir konfrontert i øyehøyde og at motmeningsmann man kan motbevise. Prøv det, det er mye bedre renn å drepe den man er uenig med.Så les gjerne saken om igjen og forestill deg at du ser Kirk i øynene.