Dansk lege kjemper mot dødshjelp: – Det er de friske som er for

PERSONLIG: Slutten av konas liv styrket Ole Hartling i overbevisningen om at dødshjelp er en dårlig løsning.Foto: Privat

Ole Hartling synes det er påfallende at motstanden mot å legalisere dødshjelp er tydeligst hos syke og hos leger.

Tore Hjalmar SævikJournalist

Publisert 20.09.25 - 05:00

Det vakte oppsikt da statsminister Mette Frederiksen sommeren 2023 fortalte at hun ønsker å gjøre dødshjelp lovlig i Danmark.

– Utviklingen har vært dramatisk de par siste årene, sier Ole Hartling til Dagen.

9. september satte innenriksministeren ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra flere departementer som skal utforme modeller for dødshjelp.

Den pensjonerte overlegen Hartling har engasjert seg i spørsmålet i mange år. Han har også vært leder for Det etiske råd, som er et offentlig oppnevnt rådgivningsorgan for Folketinget og regjeringen. Rådet har flere ganger advart mot å endre loven, senest i 2023. 

Oppsiktsvekkende nok satte statsminister Frederiksen parallelt ned sitt eget utvalg hvor et klart flertall var positive til legalisering.

Ute med ny bok

Nå i september kom boken «Døden på recept – begreber, reflektioner og erfaringer» der Hartling er en av tre redaktører. Allerede i 2015 skrev han en bok der han omtalte dødshjelp som «Kan vi mer enn vi kan makte».

– Min tese er at det griper voldsomt inn i noe så grenseoverskridende som å ta et annet menneskes liv. Begrunnelsen for dødshjelp er at det er til den andres beste. Formålet i godt, slik framføres det. Men i virkeligheten avstedkommer det andre problemer, sier Hartling.

Legalisering av dødshjelp

Nederland og Belgia legaliserte dødshjelp i 2002.

Siden har europeiske land som Luxembourg, Spania og Portugal gjort dette lovlig. Slik er det også i Canada, New Zealand og Australia og noen delstater i USA.

I sommer gikk det britiske Underhuset inn for å åpne en prosess i retning legalisering.

I flere land er det debatt om legalisering. 

Dødshjelp finnes i to hovedformer: Eutanasi der en lege gir en dødelig dose medisin, og legeassistert selvmord der det er pasienten får midlene som trengs for å avslutte sitt eget liv.

Som lege har han sett situasjoner som er så alvorlige psykologisk, sosialt og fysisk at han ikke har problemer med å forstå at dødshjelp kan fremstå som en løsning. Men han er bekymret for at en rett til å dø i praksis skal bli opplevd som en plikt til å dø.

Statsråder ser på modeller

Regjeringens nye initiativ gjør at nettverket Nej til statsassisteret selvmord, som Hartling er med i, vil intensivere arbeidet med å fremme motargumenter.

Ikke minst synes han det er verdt å merke seg kapittelet til den nederlandske teologen Theo Boer i «Døden på recept». Det heter «Velkommen i vårt laboratorium – overveielser fra et eutanasiland»

Nederland var i 2002 en forløper for det som skulle bli en bølge av legalisering i den vestlige verden. Både forekomsten og begrunnelsene har siden fortsatt å øke.

– Boer sier at det ikke er noe land som vil kunne sette en grense for ekspansjon, både i antall og i de pasientgruppene som blir inkludert, sier Hartling.

Menneskesyn i endring

Den danske legen ser ikke tegn til at opinionen har endret seg vesentlig i spørsmålet om eutanasi.

– Men når en politisk besluttende myndighet begynner å snakke om det, blir det alvor, sier han.

Hartling er overbevist om at en legalisering vil ha alvorlige konsekvenser for menneskesynet.

Gammel diskusjon

– Hvordan har medisinske fremskritt påvirket debatten? Det kan virke som om man nå kan holde pasienter lenger i live?

– Det er nok en misforståelse av legevitenskapen kan holde folk i livet så lenge det skulle være. Leger kan avslutte en behandling når den ikke fungerer eller gagner pasienten lenger. Men med en dødelig sykdom kan forskjellen dreie seg kun om timer eller dager. Å innføre dødshjelp kan i virkeligheten ikke begrunnes med at det er skjedd en teknologisk utvikling.

Hartling viser til at spørsmålet om dødshjelp har fulgt medisinen helt siden antikken. I Hippokrates´ legeed blir det fastslått at man ikke skal gi pasienter gift, heller ikke hvis de ber om det. Og argumentene for og imot dødshjelp var også for 100 år siden de samme som i dag.

– Det er derfor ikke det teknologiske som har skapt en ny situasjon, men mer det tidstypiske. Mennesket har ikke makt til å holde døden borte, men synes så at man i det minste må kunne bestemme når den skal inntreffe. Så er det likevel litt makt tilbake.

Motstand blant leger og syke

– Hvilke grupper er pådrivere for legalisering?

– Jeg tror det er bredt fordelt, men tilhengere er ikke minst autonomibegeistrede filosofer, sier Hartling.

Meningsmålinger viser at rundt tre av fire dansker er for dødshjelp, men legen mener det er et problem at mange neppe vet hva de svarer på.

– Mange tror også at det å avslutte behandling er dødshjelp, sier han.

Dessuten tviler han på at friske mennesker egentlig kan sette seg inn i hva det betyr å ligge for døden.

– Det er to grupper som overveiende er imot. Det er de svært syke og legene. De vet hva det er snakk om.

Berørt av egen erfaring

Hartling er overbevist om at legene må forbli på livets side og møte pasienter med omsorg, nærhet og empati. Hvis de går over på den andre siden, mener han det åpner for farlige dynamikk.

Selv har han erfart at hans egen kone, som han mistet i 2012, var meget syk og måtte få dialysebehandling ofte.

– Det var bare ganske korte tidspunkter da hun hadde det godt, sier han.

En kveld antydet hun at hun kanskje kunne åpne kateteret sitt i blodåren slik at hun langsomt ville dø av blødning eller «falle i søvn». Da hun så reaksjonen hans, ble hun beroliget, for hun visste at hun stadig betød noe. Han merket at det ga henne livsmot.

– Når du ser slik på meg, så vil jeg ikke gjøre det, sa hun, minnes han.

Sliter du psykisk og trenger hjelp?

Hjelpetelefonen til Mental Helse er åpen hele døgnet.

Ring 116 123

----------

Hjelpetelefonen til Kirkens SOS er åpen hele døgnet.

Ring 22 40 00 40

Du kan også chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30 - 22.30 (fredag frem til 01.30).

----------

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) støtter etterlatte og berørte ved selvmord, og bidrar til å forebygge selvmord gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og politisk arbeid.

Ikke bare religiøse

Erfaringen bekreftet det han har sett som lege: Fortvilte mennesker på dødens rand trenger å høre at de betyr noe, at de er verdifulle, at de fortsatt får høre til og at de skal få den hjelpen det er mulig å gi dem.

– Møter du argumentet om at det bare er religiøse mennesker som er imot?

– Når noen snakker om livets ukrenkelighet og at det er en gave, synes jeg det blir for dogmatisk. Jeg har derfor lagt mye vekt på at det finne tilstrekkelig mange verdslige argumenter imot. Jeg mener det ikke er relevant om man er religiøs, sier Hartling.

Han mener legalisering ikke vil fjerne lidelsen, men derimot fjerne den som lider.

– Det er langt viktigere enn noe religiøst argument, for man fjerner et medmenneske med individualitet, livshistorie og sosial tilknytning. Og man fjerner en mulighet for å gi dette mennesket mer omsorg og lindring, sier han. 

– Man tenker at dødshjelp betyr noe godt for personen, men deretter betyr den personen ikke lenger noe.

Byrde på leger

Den danske riksrevisjonen har så sent som i 2024 kritisert det spesialiserte palliative tilbudet i landet. Det synes Hartling er nedslående.

– Vi kan gjøre så mye mer. Dødsønsket forsvinner hos dem som man tar seg av. Vi kan ikke fjerne all lidelse. Den er i verden. Og det vil stadig være noen man ikke kan hjelpe, men å løse dette med dødshjelp, er et meget stort skritt å ta.

Hartling påpeker også at det i siste instans vil være en eller flere leger som må si ja eller nei til en pasients dødsønske. 

– Det er alltid medbestemmelse i den påståtte selvbestemmelse, sier han.

Å kalle det selvvalgt livsavslutning mener han er en eufemisme.

– I virkeligheten er det andre som skal ta beslutningen og skrive ut medisinen. Ja, som skal avgjøre, om «selvvalgt» nå også er «velvalgt».

– Brutalisering av menneskesynet

Legen er bekymret for at man «krysser Rubicon» hvis man først legaliserer. Da er det ikke lenger noen vei tilbake.

– Ser du håp om at legaliseringen kan stoppes i Danmark?

– Jeg er i noen grad pessimist. Det er nok det jeg kaller «autonomievangeliet» som vinner. 

På bakgrunn av erfaringene i land som Nederland og Canada er han urolig for konsekvensene hvis det går slik han frykter.

– Nå er det blitt vanlig med duo-eutanasi i Nederland, der ektepar eller søsken går i døden sammen. To mennesker er sjelden like syke, og det kan ligge et forventningspress på den ene om å skulle velge døden, sier han. 

Det han kaller en «eutanasimentalitet» gjør også noe med hvordan man ser på mennesker som har hemninger eller lidelser. 

– Derfor blir også menneskesynet brutalisert, sier han.

dødshjelp danmark nyheter ole hartling mette frederiksen eutanasi