Den rette
kirke?
| Debatt
RETT KIRKE:
Dagfinn Stærk mener det er viktig å tilhøre en kirke der vi selv kan bli holdt
levende og vi kan gi dette livet videre til andre.Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Dagfinn StærkHalden
Publisert 04.07.25 -
20:16 Sist oppdatert 04.07.25 -
20:17
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens
holdning.
Inn i ulike samtaler om den «rette» kirke ønsker jeg å løfte noen
viktige perspektiver og spørsmål:
1. Er vår kirke til stede når mennesker trenger hjelp?
Da jeg samtalte med en venn om ulike kirker, avsluttet han med å si:
«Jeg vet iallfall det at da jeg trengte hjelp, var det Frelsesarmeen som var
der og hjalp meg.» Siden den dagen har han derfor vært en trofast soldat i
Frelsesarmeen.
Spørsmålet har siden blitt liggende i mitt bakhode: Er vi til stede når
mennesker trenger vår hjelp? En av grunnene til at vi har fått så mange ulike
kirker, med til dels noe avvikende teologi, er at når mennesker trengte hjelp i
livet, var det nettopp disse som var til stede og ga dem den hjelpen de
trengte.
2. Vil vår kirke korrigere de som farer vill?
Eller iallfall forsøke på det, uten derved å ville ta kontrollen over
menneskers liv. En kirke der ledere og medlemmer kan fremme gal lære uten å bli
korrigert, er en farlig kirke å tilhøre. En kirke som aldri advarer mot gal
livsførsel, bør man unngå. En kirke der man åndelig sett kan sykne hen og dø i
fred, er en kirke vi ikke bør søke til.
Alle kan vi til tider trenge rettledning og korreksjon av våre liv og
tro. Vi bør derfor holde oss til en kirke som forsøker å gjøre nettopp
dette.
3. Er vår kirke i kontinuitet med den første kirke?
En kirke/menighet/bevegelse som påstår at de nå har oppdaget åndelige
sannheter som ingen andre siden apostlenes tid har sett, bør du være skeptisk
til. Vår kirke må være grunnet på noe annet enn det du og jeg mener å ha
forstått av Bibelen. Våre røtter bør søke nedover og bakover til kirkens første
tid.
Derfor er det interessant å se at det i ulike kirker i dag finnes grupper
som søker tilbake til oldkirkelig tro og praksis. Ad fontes, tilbake til
kildene. Selv om ikke alle blir enige her og nå, går man iallfall på en vei som
fører til mer fellesskap og mindre splittelse.
4. Er vår kirke en levende kirke?
Selv på apostlenes tid kunne menigheter risikere å bli spyttet ut av
Herrens munn (Åp 3,16) eller få lysestaken flyttet bort fra dem (Åp 2,5). Også
menigheter som formelt sett, i navnet, var levende, kunne bli bedømt som
åndelig døde (Åp 3,1). Selv om Kristus har lovet at dødsrikets krefter ikke
skal få makten over hans kirke, kan like fullt enkeltmenigheter og kirkesamfunn
dø ut.
Dessuten står vi alle i fare for å komme bort fra Kristus. Det er
derfor viktig å tilhøre en kirke der vi selv kan bli holdt levende og vi kan gi
dette livet videre til andre. Mer kunne vært nevnt, men dette burde være nok
til at enhver av oss har noe å arbeide med videre.
Vi trenger nok flere samtaler kirker imellomom om både tro og praksis.
Men parallelt med dette bør vi hver for oss samtidig stille disse ransakende
spørsmålene: Er vi til stede for mennesker som trenger hjelp? Er vi i en kirke
som forsøker å korrigere det gale? Er vi i kontinuitet med den første
kirke? Er vår kirke en levende kirke?
Takknemlig for luthersk arv