Nettavisen. Norsk debatt.

Der jøder ikke er trygge, er ingen trygge

Annonse

JØDISK MÅL: Det har vært flere angrep på jødiske mål i Australia den siste tiden. Foto: Mark Makela/Reuters/NTB (Illustrasjonsfoto)

Terror og vold mot jødiske mål handler ikke om kritikk av Israels krigføring.

Åpne deleknapper for artikkelen

07.07.25 09:59 07.07.25 10:01

Alex Iversen, medieviter

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Annonse

Fredag før helgen var 20 mennesker samlet i en 150 år gammel synagoge i Melbourne for å spise sabbatsmiddag. Rundt bordet satt familier, barn og eldre. Mens måltidet pågikk, helte en ukjent gjerningsperson brennbar væske over inngangspartiet og satte fyr på synagogen.

Brannen ble slukket av brannvesenet før flammene rakk å spre seg. Ingen ble fysisk skadet.

Mindre enn to kilometer unna, samme kveld, ble en jødisk restaurant angrepet av propalestinske demonstranter. De stormet lokalet og påførte det store materielle skader. Demonstrantene ropte «Death to the IDF» da de angrep. Bilder viser knuste vinduer, knust glass, og spor etter angrepet strødd utover fortauet.

BRANN: Merker etter brann på inngangspartiet til en synagoge i Melbourne. Foto: William West (AFP/NTB)

Slagord mot IDF på Glastonbury-festivalen

Bare dager før hendelsene i Melbourne sto punk-rap-duoen Bob Vylan på hovedscenen under Glastonbury festivalen – Storbritannias største og mest profilerte musikkfestival.

Under konserten ledet vokalisten Pascal Robinson-Foster publikum i å rope «Free, free Palestine», før han gjentatte ganger oppfordret dem til å rope etter ham: «Death, death to the IDF». Det massive publikummet stemte i – taktfast, uten å nøle.

Annonse

Konserten ble sendt direkte på BBC til millioner av seere over hele Storbritannia. Budskapet nådde åpenbart fram hele veien til Melbourne.

Les også: Slagord mot IDF på Glastonbury-festivalen – britisk politi åpner sak

Bølge etter bølge med vold

Angrepene på synagogen og restauranten i Melbourne fredag kveld er ikke enestående. Australia har, siden Hamas-massakren 7. oktober 2023, vært rammet av bølge etter bølge med vold mot jødiske mål.

Mindre enn 48 timer etter terroren 7. oktober sto en folkemengde utenfor operahuset i Sydney og ropte «Where’s the Jews». Etter det har både Sydney og Melbourne opplevd vandalisme, ildspåsettelser og trusler rettet direkte mot jødiske institusjoner og privatpersoner.

Annonse

I november oppdaget politiet i Sydney en campingvogn fylt med sprengstoff og en liste over jødiske mål. Funnet kan ha avverget et koordinert terrorangrep.

I desember ble en synagoge i Melbourne – bygget av Holocaust-overlevende – påtent og brent ned til grunnen. Én person ble skadet, uerstattelige Toraruller gikk tapt i flammene.

Les også: Jødiske nordmenn: – Vi er mål i skuddlinjen

SKADD SYNAGOGE: Et medlem av det jødiske samfunnet stifter opp en plakat på forsiden av den skadde Adass Israel-synagogen i Melbourne 9. desember 2024 Foto: Martin Keep (AFP/NTB)

I Sydney ble en jødisk barnehage påtent og sprayet med hatefull graffiti. Flere jødiske skoler i både Sydney og Melbourne har fått veggene tilgriset med hvit makt-symboler og pro-palestinske slagord.

Minst tre jødiske butikker og restauranter har blitt forsøkt brent ned i Sydneys østlige bydeler. I ett tilfelle ble hjemmet til en kjent jødisk leder tilgriset med rød maling og antisemittiske slagord, samtidig som flere biler i nærheten ble satt i brann. Overvåkingsbilder viste gjerningspersoner som malte «Kill Israel» på biler og bygninger.

Annonse

Dette er bare noen få eksempler – listen over lignende hendelser er lang. Terroren mot jøder har dominert det nasjonale nyhetsbildet og den politiske debatten i Australia de siste månedene.

Antisemittismen har eksplodert globalt

Ifølge australsk politi er over 200 personer blitt siktet for hatkriminalitet mot jøder bare det siste året. Politiet har etablert en egen enhet for å håndtere situasjonen. Det pågår etterforskinger som undersøker om enkelte angrep er koordinert og finansiert fra utlandet.

Det jødiske samfunnet i Australia – en liten minoritet på rundt 120 000 mennesker (0,5 prosent av befolkningen) – beskriver situasjonen som den verste de har opplevd.

David Ossip, leder for det jødiske rådet i New South Wales, har kalt angrepene «en vedvarende kampanje av skremsler, trakassering og terror». Den australske statsministeren Anthony Albanese har kalt det en nasjonal krise.

Les også: Trump vil redde Netanyahu fra korrupsjonssak

Det er et par ting å si til dette.

For det første: Dette er ikke unikt for Australia. Jeg kunne ha skrevet en identisk status om Canada, der situasjonen er minst like ille, om ikke verre. Fakta er at antisemittismen etter 7. oktober har eksplodert globalt.

For det andre: Kritikk av Israels politikk, den israelske regjeringen, krigen i Gaza og fortvilelse over den menneskelige lidelsen der, er alt sammen legitimt, forståelig og nødvendig. Jeg deler fortvilelsen og er enig i mye av kritikken.

ISRAEL STATSMINISTER: Benjamin Netanyahu. Foto: Oliver Contreras (AFP/NTB)

Nakent, ufiltrert jødehat

Samtidig må vi ha et par andre ting helt klart:

Annonse

Vedvarende, potensielt dødelig terror og vold mot jødiske mål i Australia – på den andre siden av kloden fra Israel – handler ikke om kritikk av Israels krigføring.

De som roper slagordene til islamister og ønsker død over sine fiender, marsjerer ikke for fred.

De som setter fyr på synagoger med familier inni, ønsker ikke å få slutt på krigen.

De som knuser jødiske restauranter fordi de er jødiske, viser ikke omsorg for lidelsene i Gaza.

Dette må kalles for det det er: nakent, ufiltrert jødehat.

Les også: Hatkriminaliteten øker: Stadig flere saker henlegges

Naivt å lukke øynene for det som skjer

Vi skal også forstå at synagoger i flammer, tilgriste jødiske barnehager og ødelagte jødiske restauranter i Sydney og Melbourne er det «Globalize the Intifada» betyr i praksis.

Annonse

Det er også nødvendig å forstå – uansett hva man mener om krigen – hva som ville skjedd med den jødiske staten uten IDF (det israelske forsvaret).

Det som ville skjedd, er dette: 7. oktober, hver dag, hele året – til det ikke er flere jøder igjen. Det er det som er det uttalte målet til Hamas, Hizbollah og presteregimet i Iran.

Det er naivt og farlig å lukke øynene for det som nå skjer med den jødiske minoriteten i mange vestlige land. Hvis historien har lært oss én ting, er det at jødehatet er det giftigste og mest moralsk forkrøplende hatet verden har sett.

Les også: Fikk hatstorm på TikTok etter russevideo

Der jøder ikke er trygge, er ingen trygge

Jødehat har opptrådt i religiøs drakt (middelalderen), nasjonalistisk (nazismen), marxistisk (Sovjet), islamistisk (Hamas), og nå også i deler av den interseksjonelle venstresiden, som anklager jøder for å være «superhvite» eller «kolonialister».

Ingen andre former for hat er så fleksibelt og tilpasningsdyktig. Det er evig gjenbrukbart, seiglivet – og, er som det sies, «a light sleeper».

Når dette eldgamle hatet nå har våknet igjen, finnes det ingen argumenter for å lukke øynene og se en annen vei. Heller ikke når hatet kommer fra minoritetsmiljøer som selv regner seg som marginaliserte. Det er ingen unnskyldning. Det er ingen formildende omstendighet.

Annonse

Når jødehat sprer seg i et samfunn, betyr det at et mørke er i ferd med å senke seg over det. Når jøder ikke kan leve trygt, er det et forvarsel om at det moralske immunforsvaret i kulturen er rammet av en alvorlig svikt. Der jøder ikke er trygge, er ingen trygge.

· Antisemittisme

· Jødehat

· Vold

· Terror

· Israel

· IDF

· Israel - Palestina

· Hamas

· Australia

· Debatt

Ledere fra Hebrons førende klan har signert et brev der de har lovet fred og absolutt anerkjennelse av «Israel som en jødisk stat». Brevet er adressert til Nir Barkat, Israels økonomi og industriminister, her avbildet i 2018 mens han var ordfører i Jerusalem. Foto: NTB / AP / Tsafrir Abayov

Arabiske ledere i Hebron vil ut av PA-herredømme 
og inn i Abrahamsavtalene

– Ideen om en to-stats løsning for Israel og Palestinaaraberne har aldri vært et mer meningsløst prosjekt enn i tiden etter 7. oktober 2023. Men kanskje det åpner døren for en ny måte å oppnå fred på, skriver Elliot Kaufman i The Wall Street Journal. Og han har fakta for å skrive dette.

Anita A. Sæle

Politisk redaktør

Publisert: 06.07.2025 kl 14:34

– Vi ønsker å samarbeide med Israel, sier Sheikh Wadeé al-Jaabari, også kjent under navnet Abu Sanad, fra sitt seremonielle telt i Hebron.

«Vi ønsker sameksistens!»

Dette har ledere fra Hebrons førende klan sagt før, men denne gangen er det fire klanledere som har signert et brev der de har lovet fred og absolutt anerkjennelse av «Israel som en jødisk stat». Deres plan for Hebron er nå å bryte med den Palestinske autoriteten (PA), etablere sitt eget emirat og slutte seg til Abrahamsavtalene.

Brevet er adressert til Nir Barkat, Israels økonomi og industriminister, og tidligere ordfører i Jerusalem. Klanlederne og ministeren har hatt flere samtaler i Barkats hjem før denne avgjørelsen kom på bordet. Nå venter statsminister Netanyahus svar.

«Emiratet i Hebron skal anerkjenne staten Israel som en nasjonal stat for det jødiske folk», skriver sjeikene, og staten Israel skal anerkjenne Hebrons emirat som representarter for arabiske innbyggere i distriktet Hebron.

Å anerkjenne Israel som en jødisk stat går mye lenger enn det den Palestinske autoritet noen gang har gjort, og feier til side tiår med avvisning av Israel som jødisk stat.

– Dette initiativet er gode nyheter for vanlige palestinere og israelere som ønsker en fremtid basert på samarbeid - ikke konflikt, sier On Elpeleg, leder for FB-siden «Stopp antisemittisme på Nrk». Elpeleg, som har erfaring som Commercial Attache for Midtøsten, legger til: 


– Det er dårlig nytt for Hamas og norsk utenrikspolitikk slik den føres av Arbeiderpartiet. Norsk utenrikspolitikk må slutte å fantasere om et «liksom-demokrati». Det palestinske samfunnet er klanbasert, ikke partibasert - og derfor passer emiratmodellen langt bedre for dem.