Kristen Mediaallianse Drift AS

 

 Eg vart selt til slaveri fordi eg møtte Jesus

 


GUDS KJÆRLEIK: Bodskapen frå den mauritanske kvinna, Samira Djalò, er frigjerande: – Det finst ikkje noko fengsel så djupt at Guds kjærleik ikkje kan nå og forvandle.
 Foto: Skjermdump / YouTube, Son Of The Most High

 

GUDS KJÆRLEIK: Bodskapen frå den mauritanske kvinna, Samira Djalò, er frigjerande: – Det finst ikkje noko fengsel så djupt at Guds kjærleik ikkje kan nå og forvandle. Foto: Skjermdump / YouTube, Son Of The Most High

Samira Djalò's kamp frå tvang og mishandling til fridom:

Jenta vart gifta bort som tenåring, seinare straffa og selt som «tenestekvinne» – etter ho i løynd hadde konvertert til Yeshua. I Mauritania lever tusenvis av kvinner i usynlege lekkjer av tradisjon, kontroll og utnytting.

Ingalis A. Malmo

Journalist

Publisert: 26.09.2025 kl 10:37

Historia til Samira Djalò er eit sterkt vitnesbyrd om overleving – samt ei påminning om at slaveri ikkje berre høyrer fortida til.

Namnet vart viska ut

– Eg slutta å vere eit menneske. Namnet mitt vart viska ut. Eg vart handsama som ei handelsvare: kjøpt, brukt og gløymd. Min kropp var omskapa til ein reiskap. Og min eigen vilje var utan verd, fortel Samira til YouTube-kanalen Son Of The Most High.

Det mest vonde var at overgriparane var i heimen; ektemann og svigerfamilie. Dei som var meint å verja henne, utøvde konstant kontroll, audmjuking og vald. Ho arbeidde til ho var utsliten, var lydig til ho nesten utsletta seg sjølv og den ho var. Dagleg måtte ho svelgja krenkingar frå sine næraste.

Betalt i kamelar og geiter

Samira vaks opp i ein liten landsby sør i landet, der fattigdom og strenge kjønnsroller prega kvardagen. Som ung jente vart ho vurdert og «valt ut» av ein eldre handelsmann. Ekteskapet var ei avtale mellom menn, betalt med tre kamelar, ti geiter – og løfte om at ho vidare skulle formast etter skikkane i mannens familie. Kva ho sjølv meinte, var ikkje ein del av reknestykket.

I ektefellen sitt hus vart alt overvaka og målt: arbeid, kropp, ord – og mest hennar eigne tankar. Presset om å bli gravid var konstant. Då eg ikkje gav han ein son, kom mistankar, skam og ritual for å «opne livmora».

Amuletter, urtebrygg og bønerutiner vart etterkvart mekaniske rørsler for den unge jenta.

– Om nettene når eg såg mot stjernene, var det ein knapt høyrbar stemme som kviskra: «Du er skapt for noko meire, – og noko større» fortel Samira.

Møte med ny tru og von

På marknaden i grensebyen Profit møtte ho Naima, ei kvinne som lytta meir enn ho tala. Naima fortalde om Jesus – Yeshua – ikkje som ein fjern profet, men som ein som ser, lyttar og frigjer menneske. Samira fekk eit ny-testamente på arabisk som ho las i løynd. Bergpreika skapa ein opning i mørkret:.Hennar eigenverdi låg ikkje i å yte, behage eller bere fram born, men i det at Gud elska henne utan krav.

– Om dagen «spelte» eg mi rolle. Om natta var det berre eg og Yeshua. Der starta mi forvandling, seier Samira.

Brunne på bålet

Mistanken mot henne vaks i heimen. Ein kveld fann ektemannen bibelen og den vesle krossen, smidd frå eit lite trestykke. Alt vart brunne på eit bål. Så fylgde forhøyr, slag og trugmål. Etter «hemmelege» samtalar vart Samira sendt til ein rik familie ved kysten – ei religiøst grunngjeven «korreksjon», – som i praksis var slaveri.

– Dei kunne ta skriftene frå meg, men ikkje orda som alt var skrivne i mitt hjarte. Dei kunne brenna krossen, – men ikkje Kristus, seier Samira.

Reglane i rikmannshuset var strenge: Ho måtte stå opp før sola rann, – ingen privat kommunikasjon mellom tenestefolk, – matrestar som «løn», – straff ved minste avvik – også for det som vart kalla «religiøs forureining». Kjellaren var mørk og tett, der ho delte rom med to andre kvinner, som begge var ofre for vald og gjeld.

Flukt gjennom ørkenen

Planar om flukt vaks fram. I ein sandstorm og heilt utmatta, fann ho og ein medfange kvarandre, – i tru og von. Ei lita handelskaravane tok henne med mot grensa til nabolandet. Leiaren, Agnyafi, lytta då ho for første gong våga å fortelje opent om trua si. Han sa: «Ørkenen lærer at kvar ærleg veg fortener respekt. Dersom Yeshua førde deg hit – er det den vegen som gjeld.»

I utkanten av ein by fann ho ei lita kristen forsamling, leia av ein annan konvertitt, Ibraim. Han sa: «Gud har ikkje berre frelst deg. Han vil også bruke deg til å hjelpe andre». Dei hjelpte henne så å skaffa seg papir og arbeid.

Frå offer til forkjempar

Samira Djaló byrja å arbeide med organisasjonar som kjempar mot menneskehandel i Vest-Afrika. Ho kjenner teikna, tausheita og redsla – fordi ho sjølv var den tausheita. Ho har møtt trugsmål, press og lokkemiddel om å teia, men held fram:

– Kvar kvinne som kjem fri, – kvar heim som blir bygd opp att, – kvar historie som blir fortald, er eit steg opp mot gamle, grusomme system; som kan synast uovervinnelege, – men som ikkje tåler lys og sanning, seier ho.

Slaveri i vår moderne tid

Mauritania avskaffa slaveri på papiret i 1981. Realiteten er diverre meir samansett. Tradisjon, kaste, fattigdom og korrupsjon held tusenvis fast i tvang og teneste, særleg kvinner. Samira kallar på styresmakter, trussamfunn og sivilsamfunn om å erkjenne alvoret:

– Slaveri i vår tid lever. Det løyner seg i mørke krokar. Det sårar og vanærer våre nasjonar. Å lata att auga er å vera «medhjelpar» til urett, seier den mauritanske kvinna.

Ein open invitasjon

Til kvinner som kjenner seg fanga i frykt, misbruk eller fortviling, har Samira ei enkel melding:

– Du har verdi – mykje større enn du veit. Gud ser din kamp og Han har ein plan.

Historia hennar handlar om svik og overgrep, men også om kjærleiken som råka henne då ho var heilt på botnen. Slik kjærleik bryt lekkjer, riv ned lygn og reiser deg opp att. Gje ikkje opp! Fridom er mogleg.

Samira Djaló ber vitnesbyrdet sitt inn i sitt samfunn – frå støvete landsbyar i sør til murane i nord, frå kjellarar utan vindauge – til små kyrkjer i utkantane. Det frigjerande bodskapet er det same:

– Det finst ikkje noko fengsel så djupt at Guds kjærleik ikkje kan nå og forvandle.

Slaveri og utnytting

Det fins mange former for slaveri, hushaldsteneste, gjeldsslaveri, tvangsekteskap og tvangsarbeid.

Mange vil utnytte menneske på grunn av tradisjonelt hierarki, ekstrem fattigdom, manglande rettstryggleik og korrupsjon. Dette er grunnlag for vald, overgrep, isolasjon, tap av identitet og menneskerettar.