En bok til jul om hvordan fedre og mødre ved bønn gjorde det umulige mulig på Sunnmøre

Kommentarartikler

BRA JULEPRESANG: Selvbiografien til Agnar Dag Ulstein i samtale med forfatter Asle Geir Widnes Johansen handler om alle konsekvensene av at Gud fins. Foto: Privat

En spesiell glad-bok om helbredelse, kristenliv og hvordan fedre og mødre på Sunnmøre ved bønn gjorde det umulige mulig. Det må være en bra julepresang. Selvbiografien til Agnar Dag Ulstein i samtale med forfatter Asle Geir Widnes Johansen handler om alle konsekvensene av at Gud fins.

Finn Jarle Sæle

Sjefredaktør

Publisert: 19.10.2025 kl 14:53

BOKUTGIVELSE: «Finst du, Gud? Viss du finst». Agnar Dag Ulstein i samtale med forfatter Asle Geir Widnes Johansen.

Denne boka ynder jeg å lese, gjerne høyt for flere, om flere drømmer og flere umuligheter – som Gud gjorde mulig på Sunnmøre. Og med fallhøyde så stor at det blir en trosreise.

Boka til Agnar Dag Ulstein måtte komme til slutt. For hvor ble det av 70 millioner i «God Invest»? Det første store moderne haugianske finansieringsprosjekt vi alle håpet på i næringslivets verden. Til gavn for Guds rikes arbeid mange steder.

Men det gikk her som med Hans Nielsen Hauge, som fant frihet i Bergen og fikk borgerskap der, og slo seg opp som reder. Jektene på Nordlandshandelen tjente Hauge inn igjen på en tur eller to. Men da han kjøpte fregatt, et større skip, av konsul Janson på Laksevåg, med staselig hovedsete like bortenfor der jeg vokste opp, gikk det galt.

Hauge uten dobbeltsjekk

Hauge hadde ikke dobbeltsjekket skipet før han lånte inn mer penger, fra alle venner, enn noen kristne før ham. Skipet var råttent i bunnen og gikk rett ned, litt ute i fjorden.

Vel, det gikk ikke som det skulle med God Invest, sier Agnar, kortfattet, fordi en ikke dobbeltsjekket alle låntakere. Han sparer de involverte for detaljer og navn. Men saken fra Økokrim vant han.

Vi har forståelse for det som skjedde, i business kan en bli lurt, også av folk som først har lurt seg selv. Og millionene som triller ut, krever en ny fortsettelse med blod, svette og tårer. Slik var det for Ulstein og. Men til sist endte han opp med et hjelpeprosjekt i Benin i Afrika, som ble til stor velsignelse.

Fantastisk er det med slike som ikke legger seg ned for å dø, men reiser seg til ny innsats i Herrens kraft!

Men det vidunderlige med Agnar Ulstein sin bok, som handler lite om business, og mer om bønn, helbredelse og og Jesus i hverdagen, er at svaret alltid er tre ubestridelige seiersfaktorer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Og bønn, bønn og atter bønn.

Alt går ved bønn

Det er rørende og morsomt å lese om en sunnmøring som praktiserer bønn der ingen prest ville finne på å gjøre det. Sunnmøringen Agnar møter noen gutter i gaten som ikke snakker helt pent, fordi den «forbaskede» bilen deres ikke vil gå – igjen. Etter at Agnar har lagt hendene på panseret, og bedt for den, så går den likevel, og guttene begynner å vurdere å snakke pent igjen.

Boka er historien om de mange bønnesvar, så å si fra livets start til dets siste avsnitt. Gud er der hele tiden. Du kan bli skikkelig glad med disse åpenhjertige fortellinger.

Agnar har fortellinger og vitnesbyrd om hvordan kreft og annen sykdom, død og grav, beseires av fedre og mødre som ber. Det blir forkynnelse om en oppstandelse som skal komme. Til seier for enhver synder som har søkt sitt tilfluktsted i Jesus og hans nåde, som ikke inkluderer «syndenes tillatelse», men som er ubegrenset på det ord om «syndenes forlatelse« som skaper liv av døde.

Det er mange bønne/helbredelses-historier i boka. Og omvendelseshistorier. Det berettes om menighetsstart i Ulsteinvik og Sunnmøre.

Dette mylder av historier som en leser litt om igjen – for å bli glad. Det blir en foretrukket bok dette her. Den er ikke skrevet for sammenhengens skyld, men for vitnesbyrdets skyld. Du kan begynne å lese hvor som helst i boka, og få utbytte.

Yndlingshistorier på tre nivå

Yndlingshistoriene for oss ligger på tre nivåer, kan vi si.

Det første er helbredelseshistoriene, hvem må ikke bli rørt da? Det umulige blir mulig der mødre og fedre ber.

Det andre er omvendelseshistoriene. Hvem begynner ikke å angre da på at en ikke tok metoden i bruk som Agnar gjorde fra han fikk sin første jobb. Han skrev opp 10 navn på arbeidsplassen og bad for dem, dag etter dag. Til de fleste var krysset av på listen som frelst.

Norge trenger at dette settes i gang i stor stil – før det er for sent og avkristningen har slukt dette land. Glem ikke at det på Moster var innviet til himmelens Gud med ordene: – Dette er begynnelsen til lovene våre at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist.

Vekkelsesmøtenes Sunnmøre

Det tredje er møtehistoriene. Karismatikkens golfstrøm kom til Sunnmøre og, som hadde så mye av den varme kristenarven fra før.

Det underlige er at i bokas snitt av møtehistorien, finner vi de samme navn som i Norge IDAG-historien som bare har passert 25 år. Ulstein arrangerte møter med Steinar Harila, som ble folkemøter. Ikke bare Harila inspirerte denne avis, også vår formann gjennom flere år, Kjell Furnes, var jo sunnmøring av beste slag.

Møtehistorien i boka gi oss også gjensyn med Emanuel Minos, Toralf Gilbrant og professor Carl Fr. Wisløff – de tre som talte profetisk til oss og bestemte vårt livs skjebne i pressehistorien – ikke minst da bølgene var som høyest. Det var artig å møte dem i en sunnmøre-kontekst vi ikke kjente til. At Norge IDAG fikk sine første 400 abonnenter på Sunnmøre er en av våre noe unøyaktige inspirasjonshistorier. En kvinne gikk fra dør til dør og samlet abonnenter, har vi latt oss fortelle. Det gikk i så fall bare an på Sunnmøre!

Kristenfolket samlet seg

I boka får vi lese om store møter i små bygder. Og at lokalavisen kunne skrive at kristenfolket for første gang hadde samlet seg!

Det har jo vært umulig siden vikingtiden. Det ellevte bud i norsk kristenhistorie og åndskamp er: Dere må ikke samle dere og vinne seier i åndskampen som i Amerika! Hold dere unna Trump og Maga-bevegelsen som både har flyttet USAs ambassade i Israel til Jerusalem, og slått fast for all verden hva som er Israel 3000 år gamle hovedstad.

Og i tillegg har amerikanske kristne vunnet kristendommens andre hovedslag, det redaktør, Arthur Berg, kalte fosterdrapet.

President Trumps største fredsinnsats var at han avskaffet folkemordet på de minste av de små og de svakeste av de svake. Han gav barnet livsrett tilbake. (i mange stater). Han er «uberegnelig», sier noen kristenledere, prektigere enn Trump – og trofast mot det 11. bud. Uberegnelig. Så sant, så sant. Hvem kunne beregne disse seire!

Derfor var det gøy å lese unntaket, i boka til Agnar fra Sunnmøre, da de alle samlet seg til vekkelsesmøter i Ulsteinvik. Det kan skje på Sunnmøre. Og muligens også på Sørlandet i dag, som tar over for Vestlandet. I verdiundersøkelser som den landsdel som har mest igjen av kristenarven seirer Sørlandet i forbindelse med gallup og valg.

Det var derfor Kristen Medieallianse måtte bidra aktivt til å redde Sørlandets pinsekatedral, og vårt kontor i Q 42.

Når vi nå skal bli i godt humør, så tar vi gjerne fram boka til Agnar Ulstein, og leser en snutt og verden blir annerledes. Mannen har jo vært alt fra elektriker til skipsreder, – men framfor alt en som tror på den store sunnmørsarven av fedre og mødre som ber.

80-åring kan ikke hindres fra å nå høyeste topp

Det som gjør at denne boka til det en bergenser vil kalle skikkelig gøy-historie – i tillegg til helbredelse, bønn, omvendelse og møtehistorie, er forholdet til alder og natur.

I boka til Ulstein er alder så visst ingen hindring. Jo eldre, jo mere skal du våge for å klatre til tindenes topp!

Både natur og alder skal overvinnes i boka til Agnar. Endelig fikk vi en norsk historie i miniformat om noe som har dratt oss til Amerika i alle år.

«A Billion Soul», «En milliard sjeler»-nettverket av mega-pastorer globalt, har det ubeskjedne mål å se en ekstra milliard mennesker frelst. Akkurat nå. I en fortsatt global vekkelse. En milliard nye frelste sjeler, etter at den første milliarden, etter deres opptelling, er vel ombord i båten på vei til himmelens lyse land.

Derfor begynner de største av kristne konferanser i Orlando, Amerikas største konferanseby, med fortellingen om i Sir Edmund Hillary som besteg Mount Everest i Himalaya. Og offer til å ta misjonen til neste høyde.

I dag har nylig en norsk kvinne besteget halvparten av de høyeste fjelltopper i Himalaya, og gjort det hele til en dagligdags sak. Vi har ikke sjekket om hun er sunnmøring.

Men Agnar har et Himalaya-kompleks han og. Det heter fjelltoppen Bladet i Molladalen på Sunnmøre, den bratteste og mest utfordrende av sunnmørsalper.

Dit opp måtte han – på død og liv – for å markere helbredelse i kneet da han var 75 år gammel. Spesielt påtrengende ble jo dette behovet for å være tindebestiger i høy alder da han ikke lenger kunne gå skikkelig.

TIL TOPPS: Agnar Dag Ulstein har vært på mange kjente fjelltopper. For eksempel; – to ganger på Gallhøpiggen, Fannaråki, Pyttegga, Hornindalsrokken og Saudehornet i Ørsta. De siste ti årene etter at han ble frisk i knærne har han vært på ca. 100 fjelltopper. Etter at Agnar ble 80 år, klatret han opp på Bladet i Molladalen på Sunnmøre på nytt. Han brukte litt lengre tid enn tidligere, en tur på ca. 15 timer. Foto: Faksimile fra boken «Finst du, Gud? Viss du finst»

Jo, han fikk medisin, men det hjalp ikke. Fortvilt over å være 75 år, uten å komme seg til Bladet for å feire helt på toppen, grep han tak i Jakob 5 og menighetens eldste. De salvet ham med olje og ba for ham i navnet til den store legen, Jesus ut av Nasaret.

Det gikk som det måtte gå. Snart stod den gamle friluftsmannen på toppen av Bladet. Se bildet fra lokalavisen!

Som om det ikke var nok, måtte han gjenta bedriften da han var 80 år.

– Det var verst ned igjen, forklarte han oss forleden. De måtte bruke tau der det var som brattest. Og du må holde deg igjen med armene, ellers – det sa han ikke noe om – kan du vel rippe opp igjen i en gammel kneskade. Og mer enn det.

Men det gikk bra.

Vikebladet i klatretau

Vikebladet var og med på eventyret. Så bildet kom i lokalavisa, der han henger i luftrommet i klatretau, med lokalavisa brettet ut, som den eldre unge mannen som beseiret fjellet. Vi savner et slikt bilde med Norge IDAG.

MELLOM HIMMEL OG JORD: Agnar Dag Ulstein. Foto: Faksimile fra Vikebladet

Ernest Hemingway som skrev boka om den gamle mannen og havet kunne fått et tema her. Men Agnar Ulstein har bevist demografiens nye lov, at 70 er de nye 50, og 80 (av og til) de nye 40? Vi får kanskje, midt i den demografiske revolusjon, som alle etter hvert vil erkjenne, legge til: 20- og 40-åringene må komme seg på Bladet, og henge i klatretau høyt oppe under himmelen, om de skal henge med 80-åringen.

Tros-styrkende

Vi konkluderer denne bok-soga fra Sunnmøre, disponert ut fra troen på at mødre og fedre som ber, er de som avgjør vår framtid med følgende ord fra boka selv:

«Det store håpet mitt med å skrive boka er at ho kan virke trusstyrkande for dei som les ... Ikkje alle av oss har store opplevingar. Ber vi utan å oppleve svar eller under, så er det min tanke at når eg har bedt, – då har eg overlate ansvaret til Gud».

Både presten i kyrkja, og folket der, og alle sunnmøringer med fedre og mødre som har bedt, vil bare si en ting til dette: Amen!