Hans siste ord på dødsleiet

Hans Nielsen Hauge

«HANS´SISTE ORD»: Hans Nielsen Hauge på dødsleiet sammen med sin sønn Andreas (8). Foto: Stillbilde fra filmen / Åsmund Brøvig

Åsmund har laget historisk film om Hans Nielsen Hauge - uten filmopptak

«Filmen handler først og fremst om Jesus - og det tror jeg Hauge ville likt»

– Ved hjelp av KI, kunstig intelligens, har jeg laget en film med skuespillere, kostymer og historiske lokasjoner fra 1800-tallet, foran datamaskinen på hjemmekontoret, forteller Åsmund Brøvig.

Svend Ole Kvilesjø

journalist i Verdinytt

Publisert: 09.06.2025 kl 16:15

Sist oppdatert: 10.06.2025 kl 10:21

Fakta om Åsmund Brøvig (59)

Åsmund Brøvig hadde sin egen åndsopplevelse (slik Hauge fikk et sterkt møte med Gud), 13 år gammel i Ski i Akershus.

Brøvig fikk sin TV-opplæring i Norsk Radio og TV i Sarons Dal på 1980- og 90-tallet hvor han blant mye annet reiste med evangelisten Aril Edvardsen, som hans kameramann og produsent til store deler av verden, fra Porto Allegre i vest til Vladivostok i øst.

Han prøvde lykken i Hollywood som 20-åring.

Har frilanset for TV2, NRK, TVNorge og Visport i flere år.

Drev et ideelt arbeid blant utviklingshemmede barnehjemsbarn i Moldova gjennom flere år.

Var med på starten av Empo TV i Ski, en tilrettelagt bedrift som lærer utviklingshemmede å lage egne TV programmer. Gjennom dette introduserte han utviklingshemmede på TV til NRK, som siden har vunnet mange priser for sine programmer innen denne genren.

Brøvig har også vikariert som trosopplærer i Tanum menighet og var med å etablere Bønnelista som et alternativ til Åpen Folkekirke i Den norske kirke.

Han var innleid som innspillingsleder og location-manager på kinodokumentaren «Hans Nielsen Hauge, mannen som endret Norge».

Gift og bor med kone og tre barn i Nevlunghavn i Larvik og driver sitt eget lille filmselskap.

Pinsen 2025: Aktuell med kortfilmen «Hans’ siste ord» som er den første filmen på norske kinoer laget ved hjelp av kunstig intelligens.

troshistorie

Rune Tobiassen:

– Vi må våkne opp som kristne!

– Vi må våge å si at vi er kristne, og hvorfor vi er det, der vi er, og dele vitnesbyrdet vårt, troshistorien vår, rett og slett.

kristne skoler

Sommerintervjuet:

– Vi ønsker å være preget av Gud i livene våre

Verdikronikk

Et forsvar for kristen sionisme

I pinsen ble filmen for første gang vist på kino.

Tenk deg følgende: Du er gammel, syk og sliten. Så spør din unge sønn: «Pappa, hvis du skal dø nå, så vil jeg gjerne vite mye om deg. Alt om deg! Jeg vet bare lite grann.»

Slik åpner den historiske filmen om Hans Nielsen Hauge som TV- og filmskaper Åsmund Brøvig i Nevlunghavn i Vestfold har laget - ved hjelp av dataprogrammerer som baserer seg på kunstig intelligens (KI).

FILMSKAPER: Åsmund Brøvig har laget en god og sterk kortfilm om Hans Nielsen Hauges liv, bare ved hjelp av egne ideer, eget manus, egen stemme - programmert drevet av kunstig intelligens - og egen redigering. Foto: Privat

KI-film klar for kino

– Med inntoget av KI er ingenting umulig for menneskene lenger. Vel, det er vel fortsatt områder der vi trenger Guds hjelp, men det er helt utrolig hva vi nå kan fremskaffe og produsere på minimalt med tid og til en brøkdel av prisen av hva det kostet tidligere, sier Åsmund Brøvig til Verdinytt.

«Hans´siste ord» heter kortfilmen på 20 minutter som har kinopremière i Larvik i kveld, 2. pinsedag.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

– Filmens budskap er det samme budskapet som Hans Nielsen Hauge fortalte; Budskapet om Jesus. Selv om filmen min handler om Hans Nielsen Hauge, så handler den først og fremst om Jesus - og det tror jeg Hauge ville likt, sier Brøvig.

Enkeltmennesker og samfunn

Verdinytt-redaksjonen har fått se filmen før kinopremiéren. 20 minutter med imponerende detaljrike scener, god flyt i fortellingen - og mye kunnskap om både Hans Nielsen Hauge og hans liv og virke, byen Christiania og Norge - og menneskene her - i året 1824. Og ikke minst, budskapet om hvordan Jesus kan forandre enkeltmennesker - og samfunn.

Hans Nielsen Hauge fikk sin åndsopplevelse, sitt sterke Gudsmøte, mens han gikk og pløyet et jorde i Rolvsøy, i Tune i Østfold. Foto: Stillbilde fra filmen / Åsmund Brøvig

Fra idé til kinofilm

– Åsmund, forklar hvordan handlingen utspiller seg i filmen din.

– Filmen er en dramatisering av Hauge på dødsleiet. Det er dokumentert av ettertiden hva Hauge sa før han døde og jeg har i tillegg tatt meg den kunstneriske frihet til å plassere hans 8 år gamle sønn ved siden av sykesengen til Hauge. Andreas var jo en liten gutt og visste nok ikke så mye om at hans skrøpelige far ville bli sett på som Norgeshistoriens viktigste person. Andreas visste heller ikke så mye om hva Hauge hadde brukt livet sitt til, om alle vennene han hadde, om alle milene faren hadde gått på kryss og tvers i Norges land. Og alle arbeidsplassene faren hadde skapt for de fattige menneskene som trengte sitt daglige brød for å overleve.

– Andreas visste at faren hadde sittet i fengsel, men han hadde ikke skjønt hvorfor. Så Andreas vil jo derfor vite mest mulig om sin berømte far, mens han fortsatt kunne fortelle. Så Hauge, som jeg mistenker ikke hadde så store tanker om seg selv, begynner - i filmen - nølende etterhvert å fortelle og se seg tilbake på livet sitt. Mens Hauge forteller, brukes KI, kunstig intelligens, til å gjenskape alle situasjonene Hauge forteller om, med det jeg synes er imponerende og realistiske mennesker og miljøer gjenskapt digitalt.

Skrev bok, fikk nytt syn på Hans Nielsen Hauge

BOKAKTUELL: Arild Bakke skal de nærmeste ukene – på Hauge-vis – reise lange avstander for å fortelle om predikantens engasjement for ytremisjon. Med seg har han store stabler med eksemplarer av boka si. Foto: Stein Gudvangen / KPK

Boka om Hans Nielsen Hauges misjonsengasjement har fått forfatteren til å endre mening.

Stein Gudvangen / KPK

Publisert: 18.10.2025 kl 10:31

Sist oppdatert: 18.10.2025 kl 10:35

samlivsteologi

«Man må være forberedt på å få kraftige reaksjoner fra land som står oss nært», advarer KrF.

Arild M. Bakke har funnet tydelige haugianske spor på Madagaskar, øya hvor han tilbragte viktige deler av barndommen og har bodd mer enn halve livet. 63-åringen er til daglig seksjonsleder for Øst- og Sør-Afrika i Det Norske Misjonsselskap (NMS) og har som hovedansvar å følge opp organisasjonens partnerrelasjoner i misjons- og bistandsfeltet.

Arild Bakkes bok er utgitt på Verbum forlag.

Nå er han også blitt forfatter. Det er flere år siden Bakke begynte å tenke på om han burde skrive en bok om den norske kristenhøvdingen. Nå er prosjektet blitt virkelighet.

Onsdag 15. oktober ble rykende ferske Haugearv og hyrdespor presentert på Bondeheimen i Oslo, et naturlig sted for en bok om bondesønnen fra Tune i Østfold. Samme dag gikk Bakke i gang med en omfattende lanseringsturne som tar ham fra Hauges hjemtrakter i Rolvsøy og rundt det meste av kysten opp til Molde. Det blir møter i alle fylker sør for Trøndelag. I alt får han over 30 stoppesteder i noen hektiske uker til tidlig i desember. Midt- og Nord-Norge tas i 2026.

– Ny forståelse

– Er du blitt Hauge-entusiast av å skrive denne boka, eller var du det fra før?

– Fra studietiden hadde jeg vel en sterk opplevelse av at Hauge var veldig lovisk, at det handlet mye om hva vi skal gjøre for Kristus mer enn hva vi er i Kristus. Gjennom arbeidet med boka har jeg fått en ny forståelse av ham. Han er veldig tydelig på at frelsen er av nåde, men gir ikke sin tilslutning til Luthers «troen alene», fordi han er opptatt av at troen skal ha konsekvenser i livet. Og han er ikke så lovisk i sitt grunnsyn som jeg trodde, sier Bakke.

Han ser mange fellestrekk hos Hauge og vekkelsesbevegelsen han kom i kontakt med på Madagaskar – og som kona er en del av. Hun er innviet hyrde i den gassiske bevegelsen.

– Det du finner hos Hauge, er akkurat det samme som særpreger Soatanana-bevegelsen, sier Bakke som samtidig påpeker at det på 1900-tallet har oppstått flere forgreninger av den første vekkelsen på Madagaskar, og disse har klare gassiske trekk.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

– Men starten på den opprinnelige vekkelsen hadde sterkt haugiansk preg, sier han.

Tilegnet kona

– Du får travle turnédager de nærmeste ukene?

– Ja, jeg går litt i Hauges spor. Han reiste rundt han også, sier Bakke som får selskap av kona Landy på deler av reisen. Boka er tilegnet henne, og det mener han hun fortjener etter at han har brukt så mye tid på å skrive. Boka er et NMS-prosjekt han dels har hatt permisjon for å fullføre, og Bakke takker informasjonsleder Martin Eikeland i NMS som ga ham en konkret utfordring som fikk ham til å gå i gang. Uten den hadde ikke boka blitt til, sier Bakke til KPK.

PRESENTASJON: Arild Bakke snakket om sin ferske Hauge-bok på Bondeheimen i Oslo onsdag. Til venstre informasjonsleder Martin Eikeland i NMS som var viktig for at Bakke gikk i gang med prosjektet. Foto: Stein Gudvangen / KPK

På turnéen besøker han ulike forsamlingslokaler, mange steder i regi av NMS-foreninger. I Vestfold blir det en samling i samarbeid med Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). I Lommedalen er Kirkeakademiet samarbeidspartner, mens turneen 28. oktober svinger innom Lillesand kino hvor det blir framvisning av den ferske dokumentarfilmen Hans Nielsen Hauge – Mannen som endret Norge.

Misjonærbarn

Bakke er misjonærbarn og hadde 11 år av oppveksten på Madagaskar mellom 1965 og -78. Han ble selv misjonær der og var ute store deler av tiden mellom 1995 og 2020. De siste årene har han vært ansatt ved NMS’ hovedkontor i Stavanger. I bokas forord skriver han om sitt møte med hyrdebevegelsen, noe som tidlig gjorde sterkt inntrykk på ham.

– En gang var jeg med far på et stevne i Soatanana, hvor hyrdebevegelsen så dagens lys. En annen gang deltok vi på en storsamling på Østkysten. Der ble vi tatt imot av den kjente vekkelseslederen Nenilava Germaine som noen år før var på rundreise i Norge. Føttene våre ble vasket, og en annerledes verden åpnet seg. Alt dette satte varige spor, skriver Bakke.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Han mener det er spennende å tenke på at de som nå representerer bevegelsen, har en forbindelse til Hans Nielsen Hauges sønnedatter, Anna Hauge Olsen som i 1890-årene var misjonær på øya sammen med mannen Theodor, da bevegelsen ble til. Bakke satte sluttstrek for sitt bokarbeid på 130-årsdagen for den gassiske vekkelses- og hyrdebevegelsen som startet 9. juni i 1895, senere kalt «Madagaskars pinsedag».

– Det er naturlig å spørre om det er en sammenheng mellom bevegelsen på denne øya på Afrikas østkyst og bondesønnen, gründeren og den kirkelige reformatoren fra Rolvsøy, skriver Bakke og påpeker at Hauge var «en banebryter som for all framtid har markert seg i den norske historien», men at det er blitt mindre vektlagt at Hauges innsats også har hatt stor betydning i andre land. Bakkes prosjekt handler om å utforske effekten på Madagaskar.

Sterk tilknytning

Han oppgir tre grunner til å skrive om dette. Han viser til sine egne foreldre som dro ut dit for 60 år siden og sin egen sterke tilknytning til øya han har tilbragt mer enn halve livet på og hvor han også ble gift med en gasser. Den andre linjen representeres med Anna Hauge Olsen, datter av Hauges sønn, Andreas, og hennes viktige rolle i kulissene under vekkelsen.

– Jeg oppdaget mange spennende brev i Misjonsarkivet i Stavanger, særlig private brev. De sier ofte veldig mye mer enn offisiell korrespondanse, bemerker Bakke som også har funnet mye interessant stoff i Theodor Olsens dagbøker.

– Her er det mange gode refleksjoner og en hel del ransakende evalueringer omkring det arbeidet de sto i. Dette er det gøy å publisere, synes Bakke.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Hans tredje punkt er at Hauges globale visjoner har vært lite vektlagt.

– Helt ukjente har de ikke vært, men de har vært lite framme. Det har vært mer oppmerksomhet om Hauge som vekkelsespredikant, reformator og innovativ gründer samt hans kamp mot kirkemakten. Ytremisjonsbiten er oftere oversett, selv om perspektivet lå under i det han skrev allerede i sine to første bøker. Hauge hadde tidlig visjonene og teoriene på plass, og på slutten av livet fikk han også et praktisk misjonsengasjement, sier Bakke og trekker fram at Hauge først og fremst var belest i Bibelen.

– Da kom han ikke utenom det utblikket. I tekstgjennomgåelsene hans lå misjon som noe implisitt, og han var tro mot det tekstene prøvde å si. Pinseunderet i Apostelgjerningene så han som noe ekstraordinært. Det vanlige er at man må lære lokale språk, skrev Hauge, og han håpte at en del av hans venner ville få mulighet til å dele evangeliet på andre språk.

– Hva har overrasket deg mest i arbeidet med kildene?

– Det er nok det at forbindelsen mellom Hauge-bevegelsen og det som skjedde på Madagaskar, var sterkere og tydeligere enn jeg hadde trodd. Da jeg gikk inn i kildematerialet, fant jeg mange spennende koblinger, sier Bakke som selv har tilbragt 35 år på øya.