https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=b3fe85b7-7c19-56d5-adb1-19da5e81f57b&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=112&scaleup=1

Har vi glemt vårt språk for det guddommelige?

Om ingen reiser seg opp og er frimodig på troens vegne, står vi i fare for å miste vårt kristne ankerfeste.

| Pinsevekkelsen

 

https://image.dagen.no/1487471.webp?imageId=1487471&x=0.00&y=0.00&cropw=100.00&croph=100.00&width=960&height=644&format=jpg

 

MEDIA: De mangler begreper, språk og forståelse for hva som skjer når Den Hellige Ånd gir kraft til å tilgi, skriver Erlend Indergaard. Erika Kirk (bildet) valgte å tilgi mannens drapsmann. Her fra minneseremonien på State Farm Stadium i Glendale, Arizona, 21. september.Foto: John Locher / AP / NTB

 

Erlend Indergaard Hovedpastor i pinsemenigheten Betel, Trondheim

Publisert 04.10.25 - 12:09 Sist oppdatert 04.10.25 - 12:09

I forbindelse med det tragiske drapet på Charlie Kirk for noen uker siden, har jeg hatt en merkelig opplevelse. Med min tro på Bibelen, mine holdninger og tanker rundt ekteskapet og skaperverket, blir jeg plutselig ufrivillig plassert lengst ut på det ytterste politiske høyre. En plass jeg slettes ikke føler meg hjemme eller trives. 

Kristus forener

Jesus hører hjemme i sentrum av menneskeheten, han forener både fattig og rik. I ham er det ikke forskjell på kvinne eller mann, jøde eller greker. I ham kan vi alle forenes, på tvers av etniske, sosiale eller aldersmessige skillelinjer. Kristus forener. 

Når vi ikler oss Kristus, ikler vi oss en ny identitet. Jeg er ikke først og fremst en norsk, hvit mann i femtiåra. Jeg er først og fremst en etterfølger av Kristus. Han er mitt forbilde, min inspirasjon og min ledestjerne. 

Personlig, men ikke privat

Minnemarkeringen til Charlie Kirk opplevde jeg veldig sterk og fin. Det var nærmest en opplevelse av vekkelse, hvor Jesus løftes fram som forbilde. 

 Som en disippel av Jesus bør troen være utgangspunkt for og det som former alt jeg gjør og tenker.

Som nordmann slås jeg av frimodigheten og naturligheten rundt å nevne Jesus i det offentlige rom. Man står selvfølgelig i fare for å ta Jesus til inntekt for sitt eget syn og tanke. Men likevel er dette så annerledes enn hva vi er vant til her hjemmefra. 

Jeg lurer på om vi har kjøpt løgnen om at tro er en privatsak og ikke hører hjemme i det offentlige rom? Troen er personlig, men den er ikke privat. Som en disippel av Jesus  bør troen være utgangspunkt for og det som former alt jeg gjør og tenker.

Medias manglende språk

Når jeg i etterkant av dette opplever hvordan den offentlige debatten her hjemme, helt mangler forståelse og anerkjennelse av troens plass - til og med når Jesu eksempel av å tilgi sine skyldnere kommer så sterkt fram – virker det som om vi helt mangler både språk og forståelse av dybdene i dette. Og hvor annerledes dette er, enn å fortsette i en nedadgående spiral av hat og forakt. 

https://image.dagen.no/1486204.webp?imageId=1486204&x=0.00&y=0.00&cropw=100.00&croph=71.67&heightx=0.00&heighty=0.00&heightw=100.00&heighth=100.00&width=712&height=322&format=jpg

Er det så smart å tilgje i beste sendetid?

 

Er det ikke nettopp dette vårt polariserte samfunn trenger? Reportere og journalister famler i sine formuleringer, og tyr til stigmatiseringer og fattige forklaringer i møte med det guddommelige. De mangler begreper, språk og forståelse for hva som skjer, når Den Hellige Ånd gir kraft til å tilgi. 

Frimodighet og ankerfeste

Om ingen reiser seg opp og er frimodig på troens vegne, står vi i fare for å miste vårt kristne ankerfeste. Noen vil si at vi allerede har mistet det. Men jeg tror ikke det. Jeg tror det er mye i den norske folkesjela hvor evangeliet fremdeles har en klangbunn og resonans. Men vi må ikke miste språket og forståelsen av viktigheten av dette. 

Vi trenger også noen som sier «Herre, her er jeg send meg», og tar med seg språket, begrepene og forståelsen tilbake til det offentlige rom. 

https://image.dagen.no/1486112.webp?imageId=1486112&x=0.00&y=0.00&cropw=99.65&croph=75.78&heightx=0.00&heighty=0.00&heightw=100.00&heighth=100.00&width=712&height=322&format=jpg

Norske kristenledere hyller Erika Kirk – og kritiserer Trump

 

kristendom erika kirk tro korsets seier kristne verdier tilgivelse meninger pinsevekkelsen

 

 

 

Kristen Mediaallianse Drift AS

 

Gammel profeti fra 1989:

Ble Charlie Kirks død og en kommende ungdomsvekkelse

 

 

forutsagt?

 

 

 

 


Forutsa Bob Jones Charlie Kirks død og en påfølgende vekkelse?
 Foto: Skjermdump YouTube

 

Forutsa Bob Jones Charlie Kirks død og en påfølgende vekkelse? Foto: Skjermdump YouTube

I 1989 kom den amerikanske predikanten Bob Jones med et budskap som nå vekker ny oppmerksomhet, ettersom det kan markere begynnelsen på ting som skjer i vår tid. Kjent for sine visjoner og kunnskapsord, beskrev Jones en kommende ungdomsvekkelse som ville ryste kirken og spre seg til nasjonene.

Trine Overå Hansen 

Sjefredaktør

Publisert: 03.10.2025 kl 22:33

Bob Jones, som var en av Kansas-profetene, døde i 2014, 83 år gammel. Nå kommer en av hans profetier til overflaten igjen på grunn av det som skjer i verden akkurat nå. Det melder Charisma.

I en video av Perry Stone leste Stone Jones sin profeti, som han mener henger sammen med den vekkelsen vi nå ser starten på, som har blitt utløst av attentatet på Charlie Kirk.

I profetien begyner Jones:

«Herren ga meg en visjon. Et skudd som ble hørt over hele verden. Det ville starte en revolusjon for å bringe frihet til kirken i Amerika.»

Dette åndelige «skuddet», spådde Jones, ville sette en hel generasjon i brann.

«På grunn av dette skuddet som ble hørt over hele verden, ville folk reise seg. Ungdom ville begynne å frigjøre denne nasjonen. De ville gå til byen, men også til åpne områder hvor de møtes og har mange forskjellige band som spiller ulike typer musikk.»

Christian Post skrev om profetien i 2023.

Samlingene Jones så for seg, handlet ikke om underholdning, men om salvet tilbedelse som ville bringe frelse og vekkelse.

«Denne musikken vil berøre mennesker og vil reise opp disse menn og kvinner. De kan ikke stoppes, for de vil være ungdom med en visjon, og de vil reise over hele verden og det vil bringe frem den største høsten som noensinne har vært.»

En av de mest oppsiktsvekkende delene av Jones’ profeti var antallet sjeler den omfattet.

«Det vil begynne året for én milliard ungdom som kommer til Herren i de kommende tider, noe som allerede har startet. Vi vil se den største høsten noensinne finne sted i Amerika. Det vil skje på gatene. Det vil skje i parkene. Det vil skje der hver ungdom samles, for denne musikken vil åpenbare frelse og en ny vekkelse til Herrens nærvær.»

En annen interessant del av profetien er at Jones sa det ville bli «året for de gyldne stemmer».

Ikke bare har uttrykket «gullalder» blitt brukt flere ganger om vår nåværende presidentadministrasjon, men Charlie Kirk var en som ble skutt for å bruke stemmen sinn og han ble skutt i halsen.

Hans død har ført til at mange har gått til kirken for første gang på lenge og det tente Den hellige ånds ild i mange mennesker.

Jones ga til og med bevegelsen et profetisk navn:

«For mange år siden hadde verden sin sommer av kjærlighet. Har dere hørt om Woodstock? Nå gjør dere klare for Godstock..»

Jones mente dette ville være en generasjonsvekkelse uten sidestykke.

«Det han er i ferd med å gjøre, er langt over vår tro og vår overbevisning. Det har aldri vært en tid som denne i historien. Så gjør dere klare for at mengder skal bli frelst. Gjør dere klare for at Guds sanger skal komme inn. Han kaller alle aldre til å delta.»