Hva er egentlig klassisk, vestlig ytringsfrihet?

Debattinnlegg

YTRINGSFRIHET: Når enkeltpersoner i USA nå mister jobben for å åpenlyst ha feiret et politisk drap, slik som den offentlige henrettelsen av den kristne lederen Charlie Kirk, er dette faktisk helt i tråd med den historiske definisjonen av ytringsfrihet. Ytringsfrihet har aldri vært retten til å ytre offentlig støtte til mord, eller å glede seg over andres død, skriver Hanne Nabintu Herland. Foto: NTB

Hanne Nabintu Herland:

Hva er egentlig den klassiske vestlige verdien, ytringsfrihet? Er det retten til å si alt det stygge du vil til andre – slik vi ofte ser i sosiale medier? Eller er det retten til å komme med et saklig og relevant argument i en debatt? Hvor går ytringsfrihetens grenser? Skal vi følge den marxistisk-progressive definisjonen av ytringsfrihet eller den tradisjonelle, historiske definisjonen av ytringsfrihet? La oss se på forskjellen mellom de to forståelsene av ytringsfrihet.

Hanne Nabintu Herland

Religionshistoriker, bestselgende forfatter, leder av nettstedet Herland Report

Publisert: 14.10.2025 kl 12:47

Den tradisjonelle og historiske ytringsfriheten var aldri et amoralsk prinsipp som tillot borgere å si hva de ville – uten moralske be-grensninger. Ordene som ble ytret, måtte være rasjonelle argumenter i en debatt, politiske taler i et parlament, som anerkjente at toleranse innebærer behovet for å respektere andres rett til å ha en annen mening.

Sannhet og respekt

Kristen filosofi, som vår historiske kultur var tuftet på, har alltid ment at mennesket er i stand til å velge det gode, men også det onde. Derfor ble det i historien ansett som viktig at vestlige nasjonalstater styres av lover som hindrer mennesker i å handle slik at det skader andre. Samfunnet skal være tuftet på rettferdighet mellom grupper, ikke at noen får talerett mens andre knebles og diskrimineres. Kristne moralske prinsipper setter derfor grenser for moderne ytringsfrihet: Du har ikke lov til å lyve om motstandere, sverte deres navn med usannheter, bevisst vri på budskapet deres for å demonisere og latterliggjøre dem, eller kalle motstandere alle slags stygge navn. Du skal behandle meningsmotstanderen din med respekt, selv i de hardeste, tøffeste debatter – der voldsomme uenigheter kommer til overflaten, og opprettholde det kristne idealet om rettferdighet, sannhet, høflighet og rettferdighet.

Marxismenes inntog i Vesten endret hele det tradisjonelle synet på ytringsfrihet. De ledende marxistiske ideologene hatet den klassiske ytringsfriheten, som tillot mangfold. Karl Marx (1818-1883) var svært tydelig på behovet for å ødelegge det tradisjonelle, vestlige kapitalistiske systemet med personlige friheter, privat eiendomsrettighet og kristne, moralske idealer og verdier. Dette skulle gjøres gjennom blodige revolusjon, der det tradisjonelle samfunnet med tro på Gud, den tradisjonelle familien, troen på kirken og dens åndelige og sosiale fellesskap, samt verdiene om likeverd uansett kjønn, klasse og etnisitet, ville bli fullstendig ødelagt.

For å relatere temaet til nylige hendelser: Når enkeltpersoner i USA nå mister jobben for å åpenlyst ha feiret et politisk drap, slik som den offentlige henrettelsen av den kristne lederen Charlie Kirk, er dette faktisk helt i tråd med den historiske definisjonen av ytringsfrihet. Ytringsfrihet har aldri vært retten til å ytre offentlig støtte til mord, eller å glede seg over andres død. Det tradisjonelle, moralske kravet om dannelse, høflighet og respekt for andre ble nettopp opprettholdt gjennom å stanse mobbing, ærekrenkelse og demonisering. Jimmy Kimmel-debatten gjenspeiler den samme forvirringen om hva ytringsfrihet egentlig er. Det er klart at man ikke bør få lov til å presentere alvorlige løgner – selv om det skjer i en stand-up eller komikers program. Det handler ikke om at Kimmel mistet ytringsfriheten, men at han må snakke sant, ikke sette ut løgnaktige rykter og forholde seg til vanlig dannelse og høflighet i måten han omtaler en offentlig henrettelse av en person.

Ytringer uten moralsk ramme

Den nåværende marxistiske versjonen av «ytringsfrihet» som vi har hatt siden 1970-tallet, da de kulturradikale overtok mye av styringen her til lands, en ytringsfrihet uten de tradisjonelle, religiøse moralske begrensningene, har forøvrig aldri vært en klassisk vestlig verdi. Ytringsfriheten har blitt omdefinert til å passe de kulturradikales kristendomsfiendtlige program.

Hva gjelder ytringsfrihetens opprinnelse, ble prinsippet om moderne ytringsfrihet opprinnelig introdusert på 1600-tallet i det britiske underhuset for å sikre at talere ikke ble avbrutt midt i en politisk debatt, i henhold til de nødvendige prinsippene om kristen god oppførsel, høflighet og siviliserthet.

Menneskerett

Det var så sent som i 1949 at ytringsfrihet ble nedfelt i FNs Menneskerettigheterserklæring som en spesifikk menneskerett. Artikkel 19 sier: «Alle har rett til menings- og ytringsfrihet ... til å ha meninger uten innblanding og til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom alle medier og uavhengig av landegrenser.» Den fatale intellektuelle mangelen ved og feilen i denne FN-erklæringen – er at den ukritisk svelget påvirkningen fra datidens marxistiske ideologi; den definerer ganske enkelt ikke de etiske grensene for ytringsfrihet. FN-pakten snakker veltalende om rettigheter, men bemerkelsesverdig lite om de historiske kravene til personlige plikter og forpliktelser.

«Kommunismen skal avskaffe all religion og all moral», skriver Marx. Vladimir I. Lenin (1870–1924), grunnleggeren av Unionen av Sosialistiske Sovjetrepublikker (USSR), beskriver det slik: «Vi må være klare til å bruke lureri, bedrag, lovbrudd, tilbakeholde og skjule sannheten ... Vi må skrive på et språk som sår hat, avsky og forakt blant massene mot dem som er uenige med oss.» Dette er oppskriften på undertrykkelse, urettferdighet og totalitær kontroll, det motsatte av klassiske vestlige verdier.