Hva nå
lille land, hva skal vi velge framover?
Kommentarartikler
Utsikt over Bergen
fra Ulriken. Det norske flagget vaier på toppen. Foto: Marianne Løvland / NTB
Finn Jarle Sæle:
Å bygge
landet eller stagnasjon og bortsløsing av arbeidskraft og oljepenger på
byråkrati?
Finn Jarle Sæle
Sjefredaktør
Publisert: 24.10.2025
kl 22:11
Bergens budsjett er bare sorgen neste år, de jamret seg over hundrevis
av millioner i kutt, som går på bekostning av de svake sa den sosialistiske
opposisjon.
Liten trøst er det og i Oslo-budsjettet, der de også måtte kutte
hundrevis av millioner.
Det er ikke lenger penger i kommuneøkonomien i Norge generelt.
Det er heller ikke penger på det nye statsbudsjettet til nødvendige
investeringer i veier og velferd. Selv gratis ferger for øyer ute i havet og
Stadtunell, planlagt i ti-år hadde ikke regjeringen råd til.
Men de ble tvunget av Stortinget til å stå ved sine løfter før valget
som var med å gi dens temmer og regjeringsmakt.
Både i Bergen og Oslo er en stolt fordi en med sparekniv i hånd har
fått bort underskudd og går i balanse - etter å ha kuttet og kuttet. Men de kan
verken bygge veier eller velferd. Oljelandet Norge med topp inntjening har ikke
penger til å bygge landet?
Ikke engang til fri tannlege for eldre? Det er ikke til å tro.
Hva har skjedd og gjort situasjonen
så dramatisk? Og hva kan vi lære av våre naboland, uten oljepenger som har
bygget sine veier og ikke snakker som om de er på konkursens rand? Hva gikk
galt i «landet som ble for rikt», for å sitere tittelen på den viktigste debattbok,
fra Holte, tidligere sjef for McKinsey i Norge?
Jo, vi gikk fremover og oppover økonomisk med innsatser som stod til
gull, like til år 2000. Vi skapte det fantastiske instrumentet Oljefondet, som
kan fylle statskassen hvert år.
Så begynte den lange stagnasjonen rundt år 2000.
Den kan forklare at landets to største byer ikke har penger til
budsjettet, enda Norge har et av verdens høyeste skattenivå i tillegg til
Oljefondet.
Hva gikk galt i landet som ble for rikt?
Det er på tide at vi tar Holtes økonomiske analyser alvorlig.
Vi var bedre posisjonert enn noen annen nasjon og er det enda mer i dag
med et oljefond på 20 000 milliarder. Vi har sagt til oss selv med rette, at om
skal ta tre prosent av Oljefondet i avkastning, etter den såkalte
handlingsregelen. Da spiser vi ikke opp såkornet.
I statsbudsjettet som behandles nå,
betyr det en oljepengebruk på 580 milliarder, som Norge IDAG skrev om i sist nummer (uke 43), endog på
side 1.
Men pengene forsvinner til offentlig administrasjon!
Penger som skulle bygget våre veier, skoler sykehus og løfte oss opp.
De forsvinner i byråkratisk pengesløsing. Og vi sitter like blakke tilbake som
om vi ikke hadde olje.
Sammenligne med nabolandene! Norge har samme folketall som Finland, men
bruker dobbelt så mye på offentlig adminstrasjon som Finland.
Så skulle vi tro at nordmenn var de
lykkeligste av alle. Nei, vi raser nedover på lykke-statistikken, men Finland
har steget opp på toppen i verdens
lykkeindeks.
Ingen blir altså lykkelige av å doble sitt byråkrati (hvor saksbehandlings-tiden
også dobles sammen med antall ansatte).
Nå er det tid for Kunstig Intelligens og å halvere bemanningen av det
offentlige Norge. KI må ta over etter papirflytting som spiser mesteparten av
avkastningen fra Oljefondet. Og på ferdig utfylte opplysninger fra borgerne kan
KI administrere Norge minst 10 ganger så raskt.
Da er det tid for å bruke de 500 milliarder på å bygget landet, på å
utvide el-produksjonen, på moderne veier uten dødsulykker, på skoler, sykehus.
Vi kan bygge landet og velferden.