Hvordan voldelige demonstrasjoner nå finansieres

Hanne Nabintu Herland:

Debattinnlegg

LOS ANGELES: Da opptøyene i Los Angeles brøt ut, tydet alt på at dette var en koordinert innsats for å skape sivil uro. Biler ble brent, privat eiendom ødelagt, murstein kastet og molotovcocktailer kastet mot politiet. Foto: Foto: NTB / AP

- og organiseres for å skape regime-endringer i land

Da de nylige, velorganiserte opptøyene i Los Angeles brøt ut, tydet alt på at dette var en koordinert innsats for å skape sivil uro. Profesjonelle agitatorer, kriminelle og betalte demokratiske aktivister strømmet plutselig ut i gatene med meksikanske flagg. Biler ble brent, privat eiendom ødelagt, murstein kastet og molotovcocktailer kastet mot politiet.

Hanne Nabintu Herland

Religionshistoriker, bestselgende forfatter, leder av nettstedet Herland Report

Publisert: 04.07.2025 kl 12:55

·

Denne typen velorganiserte opptøyer har blitt et varemerke for den såkalte fargerevolusjonens spillbok, som i flere tiår har skapt regimeskifte i ulike land. Nøye utformede fotografier, som etterligner malerier fra den franske revolusjonen, blir samtidig publisert i alle større aviser for å fremstille det som en organisk «fredelig protest fra folket» mot elitene.

Denne strategien har vært svært vellykket. Den ble brukt i fargerevolusjoner ledet av Canvas og Otpor – som førte til Miloševićs fall i Serbia. Den ble brukt i Egypts «arabiske vår», den ble brukt i Libya, som resulterte i drapet på Muammar Gaddafi og utløste borgerkrigen som har rast der i femten år nå siden 2011. I Syria ble metoden også brukt, der såkalt «fredelige demonstranter» viste seg å være infiltrert av væpnede al-Qaida-medlemmer, noe som resulterte i den årelange krigen også der. Metoden ble også brukt i Ukraina i 2014, noe som resulterte i at regjeringen ble styrtet. Leiesoldater fortalte senere at de hadde fått instruksjoner fra amerikanerne om å åpne ild.

Å infiltrere nasjoner for politiske formål ved å bruke befolkningen og demonstrasjoner – er en taktikk som er beskrevet i Gene Sharps bok From Dictatorship to Democracy. Under påskudd av å skape demokrati, instruerer håndboken brukerne om å utnytte lokal misnøye, identifisere og støtte de som motsetter seg den nåværende regjeringen, infiltrere og styrke opposisjonsbevegelser, finansiere dem med millioner av dollar, organisere protester som virker legitime, og ansette betalte politiske agitatorer som kler seg i sivile klær for å passe inn. Organisere lastebiler som frakter murstein og våpen og deler ut – som demonstrantene kan kaste på politiet og skyte på regjeringsstyrken.

Alt er betalt for. George Soros, pengene hans og de ofte USA-finansierte NGOene påvirker i tillegg offentlig politikk – fra lokalt nivå helt opp til toppen av rangstigen i samfunnet. Nasjoner blir regelrett tvunget til å bøye seg for Soros' agenda, og viktige lokale myndighetspersoner blir ofte nærmest kjøpt opp av milliardæren Soros sitt velsmurte betalingsmaskineri, har forfatter Jam Jacobs påpekt. Soros finansier kampanjer for å plassere distriktsadvokater, som er mottakelige for hans agenda, over hele USA. Los Angeles Times beskriver dette som «en årelang kampanje fra liberale grupper for å omforme landets strafferettssystem».

Hvordan fargerevolusjoner skapes og brukes til å styrte regjeringer, forklares i et intervju i Herland Report med en tidligere samfunnsorganisator, statsviter og journalist, Joaquin Flores. Han forklarer hvordan revolusjoner planlegges, organiseres og gjennomføres for å styrke den vestlige liberale hegemoni. «Fem milliarder dollar ble brukt på å skape Maidan-revolusjonen i Ukraina i 2014 for å styrte regjeringen, som Victoria Nuland vitnet om foran Kongressen. Folk har vanskelig for å tro at disse revolusjonene er så nøye planlagt ned til siste detalj. Likevel påpekte jo Nuland nettopp dette foran Kongressen. Vi ser at mange av de samme aktørene, personene og metodene om hvordan man kan få revolusjoner til å skje ved å bruke opptøyer, kommer fra et begrenset antall pengekilder, sier Flores.

«Det som skjedde på et visst tidspunkt, var at USA begynte å handle uavhengig av den trilaterale ordenen som definerte internasjonale relasjoner etter andre verdenskrig. Vi begynte, for eksempel, å se hvordan krigen i Jugoslavia ble organisert. Den ble ikke organisert av europeerne, men fra University of Chicago, basert på det man hadde lært om organisering av arbeidskraft og samfunn i begynnelsen av det 20. århundre. Det fantes en metode for hvordan man kunne organisere mennesker som kom fra svært fattige forhold. Man utviklet disse metodene for å organisere opprør. Disse ble til bøker, som Saul Alinskys «Rules for Radicals» og Gene Sharps «From dictatorship to Democracy». USA tar skattebetalernes penger og statlige midler kanaliseres inn i Soros-systemene, og plutselig er han en «filantrop», men det er ikke hans penger. Han er mellommannen som skaper en brannmur – som gjør det mulig å benekte enhver forbindelse mellom den amerikanske regjeringen og denne «tilfeldige, demokratiske, fredelige protestmilliardæren».

Hillary Clintons gode venn, den kjente kommunisten Saul Alinsky, forklarte veldig godt i sin bok «Rules for Radicals» hvordan presse på for en total kommunistisk omorganisering av samfunnet, der kapitalismen og tradisjonelle vestlige verdier ville falle. I dag er dette kampen som preger USA. Fremtiden vil vise hvilke krefter som vinner kampen om Amerika.