Islam, New Age og rusmisbruk: Rania (24) opplevde å finne sannheten hos Jesus

EN VANDRING: Rania Melissa Louhibi (24) sammen med datteren Sophia (3) forteller om at veien til tro har vært kronglete.Foto: Marianne Eide

Trosreisen til samfunnsdebattant og småbarnsmor, Rania Melissa Louhibi, har vært kronglete. Fra tarotkort og rus til en mirakel-opplevelse på sykehuset.

Marianne EideJournalist

Publisert 11.10.25 - 05:00 Sist oppdatert 11.10.25 - 08:56

Rania Melissa Louhibi (24) er kanskje ikke et kjent navn for alle, men de siste månedene har hun markert seg i flere medier.

Da likestillingsdebatten raste som mest, nådde hun ut til potensielt to millioner lesere med innlegget «Kjære sinte feminist» i VG. 

Dagen møter henne i leiligheten hun deler med datteren Sophia (3), litt utenfor Oslo.

MARKERT SEG: Rania Melissa Louhibi har markert seg i samfunnsdebatten den siste tiden,Foto: Marianne Eide

– Det irriterte meg at det var så mye sinne i samtalen. De som trer fram som feminister har absolutt gode poenger, men det er ingen grunn til å være sint for det.

Rania mener det nettopp er i sinnet polariseringen skjer, og ønsker å bidra til en mer nyansert samtale. 

Slik har det ikke alltid vært for den tidligere samfunnsdebattanten og småbarnsmoren.

Skremselsbilde av det kristenkonservative

Å skape dialog er noe Rania også brenner for i sitt engasjement som styremedlem i FAKS (Foreningen for alle konservative studenter). 

Når Dagen møter henne, skal hun samme dag til Blindern for å delta i «Prove me wrong», et initiativ FAKS står bak.

Tar Charlie Kirk-konsept til Norge: – Aldri vært viktigere

Rania ønsker å vise hva konservatisme faktisk er, og å skape rom for saklige samtaler, der ulike meninger møtes uten skyttergraver.

– Da Charlie Kirk døde, ble kristenkonservatisme tegnet som et skremselsbilde. For meg og foreningen har det vært viktig å vise hva disse holdningene egentlig handler om.

Kristenvekkelsen er ikke høyrebølgens barn

For 24-åringen handler det kristenkonservative først og fremst om kjærlighet til alle mennesker.

Selv er hun kristen, men veien dit har vært lang og kronglete. 

Vokste opp med islam

Rania har ikke alltid vært engasjert i samfunnsdebatten, i hvert fall ikke i det kristenkonservative. 

Hun vokste opp med islam, i en ganske streng muslimsk familie. 

Dette skapte et bilde av en Gud som ikke hadde noe med kjærlighet å gjøre. 

– Gud ble brukt som en slags form for kontroll og undertrykkelse, og jeg ble som tenåring ganske raskt opptatt av å slippe meg fri fra det. 

KONTROLL: Rania opplevde at Gud ble brukt som en slags form for kontroll.Foto: Marianne Eide

Rania forteller at det førte nedover en vei hvor hun ofte rømte hjemmefra, sov på gata, og ble rusmisbruker. 

– Jeg slet med depresjon og falt ut av videregående i flere år, forteller hun. 

Da hun var 19, nådde hun bunnen. 

Fra mørke til dyp kjærlighet

– Jeg var ruset og så langt nede at jeg bestemte meg for å ta mitt eget liv.

Hun var overbevist om at det var det absolutt ingen mennesker på denne jorden som ville merket om hun forsvant.

Men da hun våknet morgenen etter denne bestemmelsen, var noe blitt totalt forandret. 

– Jeg våknet opp med en dyp fred over hele sjelen min, som om jeg hadde dødd og kommet til himmelen. 

Rania sin opplevelse var at all avhengighet hadde forsvunnet fullstendig. Hun forteller at hun ikke lenger ønsket å drikke alkohol, eller andre rusmidler.

– Jeg tror det var første gang jeg virkelig kjente på dyp kjærlighet, sier Rania.

EN DYP FRED: Rania våknet opp med en dyp fred på tross av at hun befant seg i et dypt mørke.Foto: Marianne Eide

– Og det kom ikke fra noe sted på denne jorden, for jeg lå helt alene i en seng.

24-åringen beskriver opplevelsen som et vendepunkt, en erkjennelse av at det kanskje finnes noe større enn henne selv.

– Det var den første erfaringen som fikk meg til å lete etter sannhet.

Søkte ikke etter svar hos Gud

Hun knyttet det guddommelige til islam og det hun ønsket å frigjøre seg fra, og det ble derfor ikke en del av søket etter sannhet.

– Jeg hadde aldri fått lov til å gå inn i en kirke. Det satt derfor langt inne å begynne å søke i Bibelen, sier Rania.

I stedet vendte hun seg mot New Age-spiritualitet, hvor hun erfarte at det var lett å finne et fellesskap.

– Det handlet om å dyrke selvet. Tarotkort skulle gi svarene, og det fantes utallige meditative praksiser.

Rania forteller at det i starten var det drevet av et oppriktig ønske om å finne svar.

– Men det føltes som å gå rundt i sirkler, det lå aldri noe svar der.

En ny vending kom da Rania ble gravid.

Mirakel-opplevelsen

– Jeg skjønte at det finnes noe større enn meg, noe som beskytter meg, sier hun.

Omstendighetene rundt graviditeten var krevende. Hun kjente seg presset fra flere hold til å ta abort.

– Midt i alt dette hørte jeg en stemme, ikke fra meg selv, men ovenfra – som sa at dette barnet er et mirakel, og at jeg måtte beskytte det.

MIRAKEL: Rania forteller at hun fikk en opplevelse av at barnet var et mirakel og måtte beskyttes.Foto: Marianne Eide

Til tross for opplevelsen, kom det til et punkt hvor hun følte at hun ikke hadde noe valg. Hun ble tatt med til sykehuset, der noen hadde bestilt en time for abort på hennes vegne.

Men da hun kom til skranken, fikk hun beskjed om at det ikke var registrert noen time, og at hun måtte komme tilbake senere.

– Det er noe av det sterkeste jeg har opplevd i hele mitt liv. For jeg visste at den timen var bestilt.

– Jeg bare ser opp og tenker: Nå er det en Gud som beskytter meg. En som er større enn meg.

For Rania ble dette et radikalt møte med en Gud hun beskriver som en farsfigur. 

Etter dette tok hun en avgjørelse: Hun skulle stå i valget, beholde barnet, og hun pakket sammen tingene og flyttet til venner. 

Depresjon og ensomhet

Avgjørelsen ga henne en glede og fred hun aldri hadde kjent på før, og hun forteller at det var fantastisk å bli mor til Sophia. 

Og selv om hun hadde fått et møte med en kjærlig Gud så hun mest på han som en åndelig kilde.

I tillegg slet hun fortsatt med ettervirkningene av å ha levd i dype traumer.

– Jeg slet med depresjon og en dyp ensomhet. 

Rania reflekterer over at den dype ensomhet har vært den største faktoren til at hun søkte rus, spiritualitet og ritualer.

Og igjen skjer det et viktig skifte, denne gangen enda tydelige i retning av den kristne troen. 

Hun satt på en kafé utenfor en menighet i Oslo.

– Jeg så inn mot mennesker som bare så fredfulle ut, de hadde en så dyp fred over seg som jeg merket. 

MERKET FREDEN: Rania merket at de som var i kirken så fredfulle ut.Foto: Marianne Eide

Hun satt preget av sorg, men kjente samtidig noe hun tror var en berøring, en erfaring av at Den hellige ånd kom over henne.

Livsforvandlende kirkebesøk

– Gud kom fullstendig over meg og prøvde å dytte meg inn i den kirken. 

– Jo lengre jeg satt, jo mer satte hvert eneste fiber i kroppen min i fyr for at jeg skulle gå inn i denne kirken, men jeg turte ikke. 

Den dagen turte hun ikke. Men hver eneste dag fram til neste søndag satt hun og ventet på å gå tilbake til denne kirken. 

– Jeg hadde en slags ild inni sjelen min for å dra til denne kirken. 

Søndagen etter tok hun mot til seg. 

– Det første de sier når jeg kommer inn i kirken, er bare at du kan gi hjertet ditt til Jesus, og han vil ta det imot.

– Jeg bare begynner å fossgråte, der og da valgte jeg å gi hjertet mitt til Jesus.

Et samfunn for fremtiden

Rania avslutter med å si at etter dette har vært en prosess av å bli forvandlet innenfra og ut.

– Men i en så dyp fred og en så dyp følelse av kjærlighet fra Jesus. Jesus har bare vært med meg hele veien, sier Rania med et strålende smil.

FORVANDLET INNENFRA: Rania forteller at hun opplever at Jesus har vært med henne hele tiden.Foto: Marianne Eide

Hun tar datteren opp på fanget og stryker Sophia over håret, og forsikrer jenta om at de snart skal gå på lekeplassen. 

Litt senere i dag skal Rania på universitetet for å følge «Prove me wrong», og håper at det kommer mange som tør å stille spørsmål.

Hun poengterer hvorfor hun dypest sett også engasjerer seg i samfunnsdebatten.

– Det er ikke lenger hva jeg kan få ut av samfunnet jeg er opptatt av, men å så inn i samfunnet datteren min skal vokse opp i. 

SÅ INN I SAMFUNNET: Rania ønsker å så inn i det samfunnet datteren vokser opp i.Foto: Marianne Eide

Det er tid for å gå ut på lekeplassen, og Sophie griper tak i mors hånd i det de går ut døren.  

religiøs omvendelse rania melissa louhibi samfunnsdebatt faks kristenkonservatisme korsets seier