KFF undervurderer vår tids forståelse av menneskeretter

| Debatt

NYE TIDER: Vi ønsker å gjøre Kristen-Norge oppmerksom på at det ideologiske landskapet har gjennomgått så store forandringer at gamle kart er blitt ubrukelige i møte med krav fra det offentlige, noe vi mener KFF ikke makter, skriver innsenderne. Bildet er en illustrasjon.Foto: Gorm Kallestad / NTB

Marianne Brattgjerd(Ph.d.), faglig leder helse og forskning, Kristent Ressurssenter

Kjell Skartveitlektor og forfatter

Publisert 01.07.25 - 10:04 Sist oppdatert 01.07.25 - 10:04

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Udir har hatt tilsyn ved noen kristne skoler i Rogaland og mener skolene drives i strid med loven. Audun Raen, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener vi tar Udir i forsvar når vi hevder at direktoratet handler i tråd med lovverket. Han får det til å høres ut som om vi sympatiserer med Udir.

Audun Raen gir deretter en redegjørelse for hvorfor han mener skolene har loven på sin side, og legger vekt på menneskerettigheter og foreldreretten i sin argumentasjon.

Vi har i flere år arbeidet for å få kristenheten i Norge til å forstå hvilke dramatiske ideologiske endringer som har funnet sted de siste 20 årene, spesielt med tanke på forståelsen av menneskerettighetene. For dagens forståelse av disse rettighetene er en helt annen enn de vi hadde i 1948.

I 1948 hadde den vestlige delen av verden fortsatt en virkelighetsforståelse som innebar troen på en absolutt sannhet om mennesket, og at denne forståelsen burde gjelde for alle verdens innbyggere. Forståelsen var det vi kaller statisk. Mennesket var mann og kvinne, ekteskapet var mellom mann og kvinne og et barns foreldre var dets mor og far.

I løpet av 1970-tallet vokste postmodernismen fram og satte spørsmålstegn ved alle tidligere sannheter, og det hele kulminerte med den skeive revolusjonen på begynnelsen av 2000-tallet. Troen på en absolutt sannhet ble opphevet, og menneskerettighetene var ikke lenger statiske, de ble oppfattet som dynamiske, det vil si at de måtte forholde seg til tidsånden, den rådende virkelighetsforståelsen. Den kristne virkelighetsforståelsen som dominerte i 1948 ble derfor skjøvet til side og erstattet med en postmoderne.

 Det er i lys av dette perspektivet vi må forstå Udirs reaksjon på undervisning og læremidler ved noen kristne skoler.

Denne tilpasningen kommer tydelig fram i det som kalles Yogyakarta-prinsippene, en deklarasjon som ble vedtatt i 2006 og som omhandler hvordan internasjonale menneskerettigheter skal anvendes når det kommer til seksuell orientering og kjønnsidentitet. I 2008 sa regjeringen Stoltenberg at fremtidig lovgivning skulle bygges på disse prinsippene, og de la da også grunnlaget for diskrimineringsloven av 2013. 

Etter disse prinsippene er tradisjonelle normer undertrykkende, mennesket er ikke lenger mann og kvinne, kjønnet ble subjektivt betinget og ekteskapet ikke begrenset til et forhold mellom mann og kvinne. Konklusjonen ble naturlig nok at alle har rett til å stifte familie og få barn med alle mulige teknologiske hjelpemidler. 

Staten skal etter disse prinsippene blant annet:

«Iverksette alle passende tiltak, også i utdanningsprogrammer, for å eliminere fordommer, diskriminerende holdninger eller atferd som er relatert til ideen om underlegen- eller overlegenhet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.»

Vårt samfunn er altså kommet i en posisjon der lovgiverne har en helt annen virkelighetsforståelse enn i 1948, og dermed også en helt annen forståelse av hva menneskerettighetene skal beskytte. De skeive har krav på «trygge rom», dvs. fravær av diskriminering, og derfor er det for eksempel naturlig for kirkens preses å ha et prideflagg på sitt kontor. 

Udir si tolking gjer det umogleg å driva bibeltru friskule

Når skeive skal beskyttes, innebærer det en begrensning i foreldres rett til å velge for sine barn. Dette ble stadfestet ved diskrimineringsloven i 2017 da familien ble inkludert i lovens virkeområde. Foreldre skulle fra da av gi sine barn en oppdragelse i tråd med lovens ånd. Foreldres rettigheter ble også angrepet da forbudet mot konverteringsterapi ble vedtatt. 

Vi bør derfor stille spørsmålet: Tror vi at staten mener det er greit at private skoler gir en undervisning den mener foreldrene selv ikke har lov til å gi? 

Våre lovgivere mener altså at mennesket av 2025 er et annet enn hva lovgiverne mente i 1948, og ettersom denne endringen ikke bygger på en absolutt sannhet, har den behov for rettslig beskyttelse, en beskyttelse som finner sted både gjennom diskrimineringsloven og straffeloven, men også i en ny forståelse av menneskerettighetene. 

Det er i lys av dette perspektivet vi må forstå Udirs reaksjon på undervisning og læremidler ved noen kristne skoler.

Vår hensikt er ikke å ta Udir i forsvar. Vi ønsker å gjøre Kristen-Norge oppmerksom på at det ideologiske landskapet har gjennomgått så store forandringer at gamle kart er blitt ubrukelige i møte med krav fra det offentlige, noe vi mener KFF ikke makter.

Staten truer alle kristne skoler

menneskerettigheter yogyakarta-prinsippene meninger kristne friskolers forbund ideologi diskrimineringsloven utdanning debatt udir politikk skoler

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

4 kommentarer