Kristen lege om døden Unødvendig å frykte noe man ikke kan kontrollere

DØDSANGST: Den kristne legen Ingvard Wilhelmsen driver sin egen hypokonderklinikk ved Haraldsplass diakonale sykehus, der han hjelper mennesker med ekstrem helse- og dødsangst.Foto: Odd Mehus

Ingvard Wilhelmsen lever med delvis lammelse og har i over 30 år hjulpet mennesker med helse- og dødsangst. Hans filosofi er enkel: aksepter det du ikke kan kontrollere, og nyt livet mens du har det.

Gunnhild LønningJournalist

Publisert 22.09.25 - 05:00 Sist oppdatert 22.09.25 - 11:36

I 1984 opplevde den pensjonerte legen og psykiateren Ingvard Wilhelmsen at kroppen hans plutselig vendte seg mot seg selv.

– Jeg hadde fått en virusinfeksjon, men i stedet for å bekjempe den, angrep immunsystemet et segment av ryggmargen.

Konsekvensen ble lammelse fra livet og ned. Siden har han benyttet seg av stokk og rullator.

I dag, 76 år gammel, bærer han tilstanden uten bitterhet. Han var rask med å akseptere situasjonen, og dveler ikke ved hva livet kunne ha vært.

– Å bruke tankekraft på det man ikke kan kontrollere eller endre er bortkastet tid, sier han.

Det samme prinsippet gjelder døden:

– Det er naturlig å bekymre seg for døden, men gir liten gevinst. Det fører bare til negative tanker, dødsangst og påfølgende angstsymptomer.

Tett på døden

· Denne saken er nummer 3 i Dagens serie: Tett på døden.

· Gjennom flere saker vil vi utforske døden fra teologisk, filosofisk og personlig hold.

Menneskets «stillingsbeskrivelse»

Dødsangst utgjør en sentral del av Wilhelmsens saksfelt som lege. I over 30 år har han hjulpet hypokondere med å bli kvitt ekstrem helse- og dødsangst.

I korte trekk går behandlingen ut på å lære dem å akseptere «stillingsbeskrivelsen» som menneske:

– Ved fødselen får man inngangsbilletten til livet. På baksiden er det en utgangsbillett, men man vet ikke når den skal innløses. Å akseptere at fremtiden er uviss og døden ukontrollerbar er etter min mening viktig for et godt liv.

Å gjøre det motsatte vil derimot oppleves livsbegrensende, mener han.

– Bekymring for døden kaster da en skygge inn i livet. Man rives vekk fra å leve livet til det fulle og være til stede, både for seg selv og andre. Jeg vil heller si at man må nyte livet så lenge man har det. Der er nok av ekte plager i livet.

LAMMELSE: Som ung fikk Wilhelmsen en lammelse i underkroppen.Foto: Odd Mehus

Det man imidlertid kan ha kontroll på, mener Wilhelmsen, er holdningene man velger å innta til det uvisse.

– Fremtiden er en lukket bok, men man kan velge hva man vil tro om den. Jeg er tilhenger av en realistisk optimisme, der man inntil videre håper på det beste.

Ingvard Wilhelmsen

· 76 år

· Fra Bergen

· Utdannet lege

· Spesialist i indre medisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri

· Professor emeritus ved Universitetet i Bergen

· Driver hypokonderklinikk på Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen

· Er pensjonert, men reiser fortsatt rundt som foredragsholder

· Ble rammet av an autoimmun sykdom i 1984 - ble lam i beina som 35-åring

Jesus om livslengden

Også Jesus understreker dette poenget, påpeker Wilhelmsen idet han viser til Matteus 6, 34: «Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage».

Han supplerer med et annet vers fra Bergpreken, nemlig Matteus 6, 27, hvor Jesus spør disiplene: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?»

– Dette spørsmålet kan leses som en slags spesialhilsen til alle hypokondere. Svaret på spørsmålet Jesus stiller, er: ingen.

Han poengterer at Jesu retoriske spørsmål fremstiller bekymringer som bortkastet, fordi bekymringer ikke kan justere livets varighet eller omstendigheter. I stedet oppfordres man til å lene seg til troen, som skal gi både trygghet, fremtid og håp.

Livet etter døden

Til tross for at Wilhelmsen selv er kristen og tror på et evig liv, har han ikke gjort seg så mange tanker om hvordan det vil bli.

– Jeg bruker ikke mye energi på å tenke på livet etter døden. Jeg tenker mer på livet frem til døden.

– Har gudstroen din gjort det lettere for deg å akseptere døden?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg vet ikke hvordan det ville vært hvis jeg ikke hadde trodd på Gud. Men jeg taper ingenting på å tro. Jeg har ikke angret på at jeg er kristen. Troen gir jo et håp om et liv etter det vi har nå, sier han idet han betegner livet på jorden som intensjonelt:

– Jeg tror det er en grunn til at vi er her. Livet er ikke meningsløst, heller ikke døden.

Livsfilosofi fra en lege

– Tenker du selv på døden?

– Jeg tenker på den iblant, og siden jeg snakker mye med hypokondere, er døden et nødvendig tema for våre samtaler. Jeg har også venner, søsken og foreldre som er gått bort, og jeg leser også dødsannonsene daglig, sier Wilhelmsen og fortsetter:

– Likevel er jeg ikke bekymret. Jeg har fullt ut akseptert stillingsbeskrivelsen som menneske og grubler ikke over ting jeg ikke kan gjøre noe med, sier han, med en rasjonell og forsonende tilnærming til livets slutt.

– Kort oppsummert, hva er din livsfilosofi?

– Finn ut hvorfor du er her, finn ut hva som er din gave, og priroriter den. Har du en gave, har du også fått en oppgave - i familien, kommunen, landet.

For Wilhelmsen selv betyr det først og fremst å vie tid og energi til det som virkelig teller:

– Å være far, ektefelle, venn og foredragsholder.

LIVSFILOSOFI: – Finn ut hva som er din gave, og prioriter den, sier Wilhelmsen.Foto: Odd Mehus

Skeptisk til «body hacking»

Et konsept som har økt i popularitet de siste årene, er såkalt «body hacking» eller «biohacking», som i stor grad bygger på transhumanistiske ideer. På norsk kan man gjerne kalle det for «kroppsoptimalisering».

Målet er å bremse aldringen og forlenge levetiden, både ved hjelp av livsstilsendringer, teknologi og vitenskap.

I praksis kan det dreie seg om å spise rent, være fysisk aktiv, sove nok, være minst mulig ute i solen, og/eller å ta i bruk teknologi som skal overvåke og forbedre kroppen.

– Hva synes du om en slik måte å forholde seg til livet på?

– «Body hackere» forholder seg ikke til livet, de forholder seg til døden. De bruker mye energi og kapasitet på å utsette døden, men problemet er at et slikt eksperiment kan innskrenke friheten deres. Det er mye de ikke kan gjøre, og det krever en enorm selvdisiplin, sier Wilhelmsen, men presiserer:

– Jeg har ingenting imot at folk lever sunt, men jeg anbefaler alle å bruke livet til å leve, og ikke til å ikke dø. Man aner jo ikke hva man en gang skal dø av uansett.

Alt av nåde

I samtalen med Dagen, hvor flere aspekter ved livet og vilkårene på jorden diskuteres, understreker Wilhelmsen at han som kristen ofrer nåden mange tanker.

Han er nemlig takknemlig for nåden; en ufortjent gave fra en allmektig, barmhjertig og tilgivende Gud.

Med det avslører han også hva som skal stå på gravsteinen hans den dagen «livets utgangsbillett» innløses:

– Der skal det stå det samme som på min bestefars gravstein: Alt av nåde.

Marius Mjaaland om farens død: – Jeg havnet i en bunnløs sorg

aksept tro body hacking kristendom dødsangst ingvard wilhelmsen døden

________________________________________________________________________________________________________________________________

Heaven Encounters with Randy Kay