Markering for Gaza Ensidig beskrivelse av Israels moralske
kollaps
| Meninger
OLE CHRISTIAN M. KVARME: Tidligere biskop i Borg og
Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ole Christian M. KvarmeBiskop emeritus
Publisert 04.08.25 - 09:48 Sist oppdatert 04.08.25
- 12:03
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for
skribentens holdning.
Den norske kirkes biskoper har oppfordret til klokkeringing
i kirkene i solidaritet med folket i Gaza. Det skal skje 7.
august klokken 15. Det er et godt initiativ. Men alt har sin
kontekst, også denne oppfordringen. Hvordan blir den oppfattet?
Det som ikke sies
En formulert bønn for denne anledningen innleder med lidelsene
i Gaza og sier: «fordi vi er sammenbundet i menneskeverdet vi alle er
skapt med, kjenner vi sorg og fortvilelse over håpløsheten som våre søsken
opplever», og det bes om «vilje til å finne løsninger som tar vare på de
svakeste blant oss, og som kan skape fred og forsoning».
Det er en bønn i tråd med det mange av oss ber i disse dager.
Problemet er det som ikke sies.
Problemet er det som ikke sies.
Savn
I en kommentar skriver styrelederne for synagogene i Oslo
og Trondheim, Marius Gaarder og Jon Arne Moen, at det er positivt at
biskopene retter oppmerksomhet mot lidelsene på Gazastripen, men et savn
at de ikke nevner gislene og sivile israelere som også er ofre: «Vi håpet
klokkene kunne ringe for alle uskyldige liv.»
De uttrykker også at markeringen slik den motiveres, gjør at jøder
i vårt land vil oppleve seg enda mer alene.
I et tilsvar til Gaarder og Moen sier preses Olav Fykse Tveit at bønnen
er for alle sivile som lider, og at det også gjelder gislene. Ja, vi er
mange som vil inkludere gislene i vår bønn når kirkeklokkene ringer.
Men presentasjonen av tiltaket og bønnens tekst er tause om
det.
Øredøvende taushet
Det vekker bevisstheten om tilsvarende taushet fra vår kirke og
vårt samfunn ved flere anledninger i forhold til det jødiske folk.
Eksemplene er mange, her nøyer jeg meg med en tildragelse under andre
verdenskrig som setter klokkeringingen i relieff.
Domprost i Trondheim, senere biskop Arne Fjellbu,
protesterte aktivt mot nazistenes behandling av jødene, og da de
ville beslaglegge jødenes hjem, gikk han til NS-fylkesmannen og
sa: Om det skjer «kan jeg forsikre Dem [om] at kirken skal alarmeres
fra landsende til landsende.»
Konfiskeringen skjedde, men Fjellbu fikk ikke sitt ønske oppfylt
om «alarm fra landsende til landsende». Tvert imot ble den møtt
med øredøvende taushet fra kirkens ledelse.
Krever omhu og visdom
Klokkeringing «fra landsende til landsende» er en
sjelden begivenhet. I min tid som biskop skjedde det i 2016
i forbindelse med krisen i Syria og Irak, de utallige tapene og
de hundretusener som ble drevet på flukt under den særdeles brutale
fremferden til det islamske kalifatet.
Nå er det god grunn til å markere den uutholdelige situasjonen i
Gaza, Men det krever omhu og visdom i begrunnelsen og at markeringen
blir samlende, også med den bønn som skal bes.
I presentasjonen av initiativet henvises det til
Bispemøtets uttalelse 15. mai, og det er naturlig å lese oppfordringen
med den som bakteppe. Slik Bispemøtet innledet sin uttalelse
med menneskeverdet, begynner også bønnen for Gaza med en henvisning
til det.
Ensidig
Menneskeverdet er et vesentlig utgangspunkt, men det bærer galt av
sted når biskopene konkretiserer det med en ensidig beskrivelse av
Israels «moralske kollaps».
De ser gjennom fingrene med Hamas sin voldelige og uttalte
antisemittismen: deres jerngrep om egen befolkning, oppfordring til
martyrium i kampen mot Israel, bruk av sivile som skjold, og fortsatt
holder de israelske gisler i et umenneskelig fangenskap.
Det er en kløft mellom menneskeverdet i kristen tradisjon i dag og
islamismen som Hamas representerer.
Det er en kløft mellom menneskeverdet i kristen tradisjon i dag og
islamismen som Hamas representerer. Derimot står kristen og jødisk
tradisjon nær hverandre i synet på menneskets verd, noe som betones i
utredningen «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder».
Selv om vi opplever at statsminister Netanyahus krigføring bryter
med disse tradisjoner, er menneskeverdet like fullt en vesentlig basis for
dialog med israelere og jødiske ledere om veien videre.
Men det krever empati i vår bevissthet og ydmykhet med tanke på
den historien vi bærer med oss som kirke og samfunn i forhold til det
jødiske folk.
Paradoks
Den mediesituasjon som klokkeringingen vil finne sted i, er preget
av et paradoks.
Det er et sterkt engasjement for den palestinske befolkning, men
man ser konsekvent gjennom fingrene med Hamas sitt fortsatte terrorregime.
Det er et sterkt engasjement i protestene mot Netanyahu og hans
regjering, men man ser gjennom fingrene med det den
israelske befolkning har gjennomgått og gjennomlever.
Med tanke på markeringen 7. august vil jeg si: La klokkene kime,
og la oss be. Men la oss da be for både palestinere og israelere, og ikke
bidra til at en slik historisk markering «fra landsende til landsende» nok
en gang preges av taushet om lidelsen også jøder er og blir utsatt
for.
Forslag til endret bønnetekst
Her foreslår jeg derfor noen endringer og utvidelser i den
foreslåtte bønneteksten, til bruk både kollektivt og individuelt:
Barmhjertige Gud, Vi er langt borte fra Gaza, fra palestinere som
drepes og sulter og israelske gisler og ofre. Men vi er bundet sammen
i menneskeverdet du skapte oss med, og sørger og fortviler
over håpløsheten som våre søsken opplever. Vi ber: Hjelp at vi
ikke mister motet i kampen for dem som lider, og ikke fristes til
å forlate veiene som kan åpne for fred og rettferdighet.
Rettferds Gud, gi visdom til statsledere og politikere og
vilje til å finne løsninger som tar vare på de svakeste. Vi ber om
at våpnene må legges ned, at gislene frigis og en trygg
fremtid sikres for folkene i Midtøsten.
Himmelske Far, miskunn deg over palestinere og israelere og led
dem og oss med din kjærlighet på veien til forsoning og varig fred. Amen
israel gaza meninger den norske kirke debatt bønn biskoper hamas
Den
gamle barnemordanklagen mot jødene er ikke død
Del
på FacebookDel
på Twitter
En
uke er igjen tilbakelagt og vi er blitt minnet om at noen blant oss har nokså
fleksible verdier. Også denne uken så vi hvordan flere av Vestens politikere
prøver å straffe Israel fordi de standhaftig nekter å kapitulere; de kjemper
fortsatt for å befri gislene og nedkjempe Hamas, skriver Michal Rachel Suissa
fra Senter Mot Antisemittisme i denne kommentarartikkelen.
Publisert: 03.08.2025
kl 21:10
Sist
oppdatert: 03.08.2025 kl 21:22
Siste nytt
·
Publisert: 06.08.2025 kl 10:44
·
Publisert: 06.08.2025 kl 10:18
·
Publisert: 06.08.2025 kl 09:05
·
Publisert: 05.08.2025 kl 10:54
·
Publisert: 05.08.2025 kl 10:03
Sylvi
Listhaug: – Vi er opptatt av å samle borgerlig side
Mest lest
·
.
·
Her kan du lese
hvordan Booking.com forklarer Lunheim Gjestgiveris tilbakekomst i portalen.
«Det første
bud er ganske lett: De som er flest, har alltid rett.
Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har
fordel av.»
Fra diktet Ti bud til en ung mann som vil
frem i verden,
skrevet av Jens Bjørneboe.
Falske
billedbevis
En uke er igjen tilbakelagt og vi er
blitt minnet om at noen blant oss har nokså fleksible verdier. Også denne uken
så vi hvordan flere av Vestens politikere prøver å straffe Israel fordi de
standhaftig nekter å kapitulere; de kjemper fortsatt for å befri gislene og
nedkjempe Hamas.
Den siste anklagen mot Israel, om
utstrakt utsulting av befolkningen i Gaza, kunne imidlertid ikke dokumenteres
med bilder av vanlige sultne mennesker. Det eneste de globale mediene med de
norske på slep kunne prestere, var å misbruke bilder av et tidligere sykt barn
i Gaza og feilaktig fremstille det som om det var et offer for sult forårsaket
av Israel. Og vips er den 500 år gamle blodsanklagen om jøder som myrder barn
igjen ute av kontroll.
Utenriksdepartementet
i Israel delte denne videoen på X:
A lie went
viral. A child’s illness was twisted into propaganda.
This
isn’t journalism.
It’s a blood libel. pic.twitter.com/yc0PV0f8TJ
— Israel
Foreign Ministry (@IsraelMFA) July 30, 2025
Bildene som
Hamas forsyner Vesten med viser aldri sultne voksne. Men sult er jo ikke forbeholdt
barn, og normalt vil foreldre heller sulte selv enn å nekte sine egne barn mat.
Hvorfor overser så mange journalister dette?
Bildet av guttens skjelettstruktur i
morens armer er hjerteskjærende og vekker medlidenhet hos oss alle. Hensikten
med å trykke på den gode gamle antisemittiske knappen, var åpenbart å koble
Gazas barn til Jesus. Bildet som gikk viralt er gjenkjennelig som en pietà, en
billedlig fremstilling av jomfru Maria som sørger over sin sønn Jesus mens hun
holder hans døde legeme i armene. Men mediene unnlot å nevne at gutten led av
cerebral parese og hypoksemi og var behandlet for det allerede i juni.
Det var journalisten David Collier
som avslørte falskneriet. Sannheten kom frem senere som en liten notis der The New
York Times delvis beklaget. Men da var skaden gjort. Ingen beklagelse hverken
fra NRK eller andre norske medier.
Det betyr absolutt ikke at alle i
Gaza har nok mat. Men misbruk av bilder av syke barn istedenfor en saklig
informasjon om de virkelige forhold i Gaza skaper kun demonisering, jødehat og
støtte til terroren som har både Gazas befolkning og israelerne som ofre.
Hva skjer
med nødhjelpen?
Faktum er at det ikke finnes en eneste folkegruppe i verden som
får så mye humanitær hjelp som araberne i Judea, Samaria og Gaza. Med de enorme
bistandsmidlene som verden og Norge har oversømmet Gaza med, skulle
befolkningen ha hatt en av de høyeste levestandardene i verden, men slik er det
ikke. Det de har igjen er et område av tuneller fulle av våpen der Hamas’
motstandere og israelske gisler er lenket til veggene og sulter i hjel én for
én. Alle som så de magre israelske gislene som ble sluppet fri, ble minnet om
hvordan folk ser ut når de kommer ut av en konsentrasjonsleir.
Det er faktisk Hamas og FN som er ansvarlig for det som foregår
i Gaza. I 2007 sørget FN for at Hamas fikk kontroll over den humanitære
hjelpen, som Hamas deretter solgte videre til dem som kunne betale. Hamas
valgte å bygge tunneler og kjøpe våpen fremfor å sikre velferden til
befolkningen.
Les også:
Dette er
mengden forsyninger som er fraktet inn i Gaza under krigen
I løpet av de siste ukene har Israel sendt inn enorme mengder
humanitær hjelp. Dessverre står mye av dette utenfor Gaza i solen fordi FN
nekter å frakte det inn til byene. Mesteparten av det som kommer inn, faller
fortsatt i Hamas’ hender som deres inntektskilde. Israel er det eneste land i
verden som sender mat til sine fiender. Det gjør de på tross av at det er
umulig å forhindre at Hamas beslaglegger maten på lastebilene så fort de har krysset
grensen til Gaza. Men vi hører ikke mye kritikk mot terroristene i Hamas, kun
angrep på Israel.
At de sivile lider i Gaza er det ingen tvil om, men denne krigen
kunne ha blitt stanset allerede 8.10.2023 dersom terroristene hadde sluppet fri
gislene og lagt ned våpnene. Men opinionen går sine egne veier. Nå truer flere
land med at de skal straffe Israel og belønne Hamas ved å anerkjenne en
palestinsk stat, spesielt de land som ikke har kontroll på sine egne
islamistiske grupperinger. Hva slagst budskap det sender til andre islamistiske
grupper når Hamas belønnes slik, våger man vel knapt å tenke på.
Les også:
Kommentar av
Michal Rachel Suissa: Propagandakrigen mot Israel blir stadig mer desperat
Må sannheten dø i krig?
På mange måter er dagens islamo-nazisters kamp mot Israel en
parallell til nazistenes propaganda i forbindelse med bombeangrepet på Dresden
skriver dr. Asaf Mallach i Aruz 7. Deres erklærte mål er nå som den gang å
utrydde alle verdens jøder. Det som er vanskelig å forstå er den støtte de fikk
og får fra kulturkrigerne som seiler under falskt flagg av humanisme og moral.
Da amerikanske og britiske bombefly slapp bomber over Dresden i
løpet av tre dager i februar 1945, ble det anslått av byens lokale myndigheter
at dødstallet var om lag 25.000. Joseph Goebbels tok dette tallet og ganget det
med 10 for å legge press på Vestens samvittighet for å få stanset bombingen,
noe han lyktes med.
Historieforfalskeren og holocaustfornekteren David Irvings
bestselgende bok om Dresden-bombingen i 1963 var basert på forfalskede
nazidokumenter, men bidrog likevel til å opprettholde løgnen i vestlig
bevissthet i mange år. Nazipropagandaen ble så formidlet videre av forfatteren
Kurt Vonnegut i hans bok om Dresden-bombingen, Slaughterhouse 5, som senere ble
til film. I denne boken sørget Vonnegut for å fremstille nazistene i det positive
lys som samsvarer med hans egen støtte til islamistiske selvmordsbombere. Så
sent som i 2005 hevdet han at de var modige mennesker som døde for sin
integritet og selvrespekt.
Debatten om hvorvidt bombingen av Dresden var nødvendig eller om
det var en krigsforbrytelse, ble fremmet av folk som trodde at løsningen ville
ha vært ettergivenhet og fred med nazistene. Kombinasjonen av nazistisk og
kommunistisk propaganda, woke-progressivt spinn og jødehat har omgjort Dresden
til et symbol på Vestens krigsforbrytelser. Bytter vi ut ordet ‘nazistene’ med
‘islamo-nazister’ eller ‘Hamas’, får vi bakgrunnen for dagens propaganda som
insisterer på at Israels forsvarskrig mot en terrororganisasjon er en
krigsforbrytelse.
Hvem har ansvaret for konsekvensene?
De av våre politikere som støtter terrorisme og bruker jødehatet
som en mynt de kan veksle inn i politiske gevinster, bør ikke kunne rømme fra
ansvaret. Ethvert anstendig menneske vil reagere på drapene på mennesker slik
det skjedde med de to israelske reservesoldatene som ble lynsjet i Ramallah i
oktober 2000. Araberen Aziz Salha var med på å ta ut hjertene deres. Han
slikket blodet i seg og holdt stolt opp sine blodige hender. Vi ble minnet om
dette igjen både i reklamekampanjen til MDG og i et av avisinnleggene der MDG
bruker en tilsvarende blodig hånd som symbol på MDGs kamp mot Israel.
Både de globale og våre statlige medier vet hva de gjør når de
formidler sin propaganda mot Israel. Sympati med Israel blir helt umulig når de
bare viser bilder fra lidelsene i Gaza og stadig oftere trekker sammenligninger
mellom Nazi-Tyskland og Israel mens det er Hamas som er dagens islamo-nazister.
Det er også blitt en konkurranse om å vise den beste sinnelagsetiske holdningen
samtidig som man ignorerer de utallige millionene som virkelig sulter og blir
drept slik som i Sudan pga andre islamistiske grupper som ikke har Israel som
hovedmål. Dermed fremstår den feilaktige fremstillingen av problemene på Gaza
som designet for å skape jødehat. Jøder blir daglig overfalt flere steder i
Europa, og i Norge hører vi at jødene i Trondheim er redde for å gå til
synagogen av frykt av å bli angrepet.
Det er Vibeke Fürst Haugen som har ansvaret for alt som
publiseres og formidles fra statsinstitusjonen NRK, inkludert den ensidige
propagandaen mot Israel. Redaktørene er ansvarlige for den fordreide
propagandaen mot Israel i deres respektive aviser, og politikerne er ansvarlige
for at de holder mediene kunstig i live med våre skattepenger. Der ligger
hovedansvaret for dagens jødehat i Norge.
–––
Vær OBS på at ALLE debattinnlegg,
kommentarer og lederartikler ligger ÅPENT og GRATIS tilgjengelig for alle på
Verdinytt. Det gjør det enkelt å komment