Med hjerte for sine jødiske trossøsken

Norsk ektepar:

– Vi må ta inn over oss at Jesus var jøde

OPPTATT AV RØTTENE: Mona og Øyvind Furnes brenner for å styrke forbindelsen til kristendommens røtter og jødiske arv.Foto: Audhild Høivik

Ekteparet Mona og Øyvind Furnes opplever å ha et kall til å kjenne sine jødiske røtter og bygge relasjon til de messianske jødene.

Marianne EideJournalist

Publisert 20.09.25 - 05:00 Sist oppdatert 20.09.25 - 12:03

Bevisstheten på å koble seg på de messianske jødene går tilbake til 90-tallet. Fra år 2.000 begynte de å reise jevnlig til Israel.

– På den aller første turen møtte vi en del troende, både jøder og arabere. Lengselen etter å bli kjent med de messianske jødene ble plantet, forteller de.

Etablerte vennskap med jødisk menighet

Ekteparet, som er bosatt i Bergen, reiste rundt i landet over flere år. De deltok i bønn og lovsang på ulike steder, og brukte ulike guider på reisene. 

Først da de begynte å bruke messianske jøder som guide, opplevde de å få en rikere og mer autentisk forståelse av egen tro, og en dypere innsikt i Guds pakt med Israel. 

 – Da fikk vi et helt annet innhold enn tidligere.

 På en av de første turene besøkte de Akko, en by i Nord-Israel. Ekteparet har fortsatt et nært forhold til byen og til den jødiske menigheten «Harvest of Asher», som er ledet av Guy Cohen. 

AKKO: By i Nord-Israel.Foto: Privat

– Vi fikk både en åpenbaring og en visjon da vi ba på muren i Akko om å bygge relasjon til det jødiske folk og særlig til de messianske jødene, forteller Mona. 

BA PÅ MUREN: Ekteparet hadde med seg grupper til Israel, her ber de på muren til Akko.Foto: Privat

I BØNN: Ekteparet har gjennom alle år reist til Akko for å be.Foto: Privat

I ettertid har engasjementet ført til flere andre prosjekter. «The Eagle Project» er ett eksempel. Det handler om å invitere jødiske messianske ungdommer til Norge.

Messiansk jøde overvåker luftrommet i Nord-Israel: – Ber nordmenn om forbønn

Sult etter mer av Jesus

Øyvind husker at han for en del år tilbake kjente på en stor lengsel etter mer av Jesus

– Jeg følte ikke så mye. Men så ser jeg nå, 15–20 år seinere, at bønnesvaret kom gjennom å koble seg på messianske troende. Ved å gå tettere med dem, får vi kontakt med røttene. 

Han viser til Romerne 11 og tolker oljetreet til å være de messianske jødene, de som bærer frukt. 

SULT ETTER JESUS: Øyvind Furnes forteller at kontakten med de messianske jødene har lært han mer om hvem Jesus er.Foto: Audhild Høivik

– Så får jeg lov å ta imot sevje fra de dype røttene, helt tilbake fra hele Det gamle testamente. Det er en enorm rikdom, sier han.

Ruth og Noomi

Ekteparet peker på at det er lengselen etter å kjenne Jesus enda mer som er drivkraften bak å bli kjent med røttene. 

Mona løfter fram historien om Rut og Noomi som er en av lesetekstene i Den norske kirke kommende søndag.

Rut 1,7-11. 16-19a

Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda. Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist godhet mot de døde og mot meg! Måtte Herren gi dere begge trygghet og la dere finne et hjem, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem. Men de brast i gråt og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn? 

Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for: Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!» Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne. Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem.

Bibelselskapet 2024, bokmål

– Kjærligheten Rut hadde til Noomi er helt avgjørende for valget hun tok, og for at hun fikk bli kjent med Gud.

Ruts valg førte gjorde at hun ble del av det jødiske familietreet, som er oljetreet beskrevet i romerne 11. Hun ble til og med oldemor til kong David. 

Mona trekker fram at bevisstheten rundt de jødiske røttene, eller de Judeo-kristne verdiene, er selve limet i Ruths forhold til Noomi. 

SER TIL RUT: Mona Furnes er opptatt av at Rut valgte å følge Noomi, og at vi på samme måte blir stilt på valg om vi vil kjenne røttene våre.Foto: Audhild Høivik

– Rut kjente den personen hun fulgte. Det peker fram mot vår relasjon til Jesus, sier Mona.

Tonet ned

Øyvind mener at det at Jesus var jøde blir tonet ned i vår vestlige kristenhet.

– Veldig mange er seg ikke bevisst at han var og fremdeles er jøde. Om vi skal kjenne Jesus, må vi ta det inn over oss. 

Hans inntrykk er at en stor deler av menigheten i dag, også i Norge, har et litt for avslappet forhold til Det gamle testamente. Det gjør noe med vår forståelse av Det nye testamentet. 

Øyvind har erfart at de messianske jødene har en unik innsikt i dette med Guds karakter.

Guds utvelgelse og trofaste relasjon til sitt folk jødene, sitt land Israel og til sin by Jerusalem – er en rød tråd gjennom hele Det gamle testamente.

– Hvis ikke vi som troende er fundamentert i dette, mister vi retningen, rett og slett, sier Øyvind. 

MISTER RETNINGEN: Øyvind er bekymret for den manglende forståelsen blant menigheter om Guds utvelgelse av Israel og det jødiske folket.Foto: Audhild Høivik

Sorg og nød

Ekteparet har kjent på veldig mye sorg og en nød etter 7. oktober 2023.

– En hjertenød. Jeg er bekymret for menighetene her hjemme fordi de i så stor grad er tause. 

Øyvind undres over at menighetene i Norge er lite påvirket av det som skjer med Israel.

– Den øredøvende tausheten føler jeg er et veldig dårlig tegn.

Han frykter at vi står i fare for å bli en «Orpha», som er en del av historien om Ruth og Noomi. 

Ruth og Orpha

– Ruth velger på en måte å gå med, mens Orpha blir usikker. Så vender hun tilbake til det gamle livet sitt. 

Øyvind tror vi som nasjon blir stilt på valg. 

Bergenseren peker på at Israel har et kall til å være lys for nasjonene. 

– De bekjemper bokstavelig talt mørkets makter gjennom terrororganisasjonen Hamas og andre terrororganisasjoner rundt dem. 

En kan gjerne si at Gud aldri vil tillate at jødene blir utryddet, slik Hamas har som mål. Men han tror at vi kristne har et kall til å stå med jødene i en tid som denne, mot antisemittisme og hat mot Israel. Og å be for Israels frelse. 

LØVHYTTEFESTEN: Ekteparet skal ha med seg en gruppe til Israel under Løvhyttefesten i år.Foto: Audhild Høivik

I oktober drar de til Israel for å være med på Løvhyttefestsen. Da skal de igjen opp på murene rundt Akko og fortsette bønnene, sammen med en liten gruppe. De håper også å få med seg folk fra den lokale menigheten. 

guds pakt antisemittisme tro messianske jøder ruth og noomi israel