Når Israel bomber Iran begynner de store hendelsene

Profeti:

Hildegard av Bingen, Aril Edvardsen, metropolitt Neofytos av Morfou og Emanuel Minos formidlet alle profetier om endetiden.Foto: Gerda Arendt lisens CC 3.0 SA, Dagen

Har nåværende hendelser i Midtøsten blitt forutsagt av moderne profeter? Vi tar en kikk på Valdresprofetien, Fatima-visjonene og flere andre som forteller om endetiden.

Øystein LidJournalist

Birgit OpheimJournalist

Publisert 10.07.25 - 05:00

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

I juni gikk Israel til angrep på iranske atomanlegg. Verden holdt pusten mens Iran gjengjeldte ved å la rakettene regne over Israel, og mens USA fulgte Israels eksempel og bombet underjordiske fjellanlegg for anrikning av uran.

Var disse hendelsene forutsagt gjennom profetier? 

Da krigen brøt ut merket Google Trends et kraftig hopp på søkeordet «Israel Iran prophecy». I både tradisjonelle og sosiale medier sirkulerte gamle og nye åndelige budskap om endetid og atomkrig.

En profeti fra Kreta

En av de mest konkrete profetiene dreier seg om hendelser i Iran og Tyrkia og er gjenfortalt av den kypriotiske metropolitten Neofytos av Morphou. Han har samlet og kommentert en rekke tilsvarende profetier og fortalt om dem i prekener og intervjuer.

– Jeg har i mange år studert de helliges profetier, etter oppfordring fra mange gudsmenn. En biskop må undersøke hvilke profetier som er sanne og hvilke som er falske. For det finnes også falske profetier, sa biskopen i en tale i 2019.

– Det som bekymret meg var jødenes vilje til å bombe Irans atomprogram. Dette ble sagt til oss av en asket som bodde på Kreta, ukjent for de fleste.  

Neofytos av Morphou under en gudstjeneste på Kypros.Foto: HARUN UCAR / AP / NTB

Eldste Theodoros Agiofarangitis, som holdt til i Asterousiafjellene på Kreta, sovnet inn i 2016.

– Og han sa: «Barna mine, dere kommer til å drikke kaffen deres og høre at jødene har angrepet Irans atomprogram. Da vil de store hendelsene begynne. Og samtidig, eller litt før, vil Erdogan falle.»

Nå som jeg ser jødene klart og tydelig – uten omsvøp – si at dette er deres mål, og at Trump skal tjene dette målet, forstår jeg at det som var langt unna, nå kommer nærmere, konkluderte metropolitii Neofytos.

Kristian Akselberg, ortodoks prest i London, registrerer at hendelsen i juni tilsynelatende bekrefter det som ble sagt av eldste Theodoros en gang før 2016.

Han legger til poenget med profetier ikke er spekulasjon, men å få oss til å våkne.

– Hensikten bak profetiene er først og fremst å kalle oss til omvendelse, ikke til spekulasjon. Så la oss omvende oss og la resten skje når det skjer, sier presten til Dagen.

Aril Edvardsens profeti

I protestantisk kontekst er det også flere moderne profetier som tolkes inn i et endetidsperspektiv.

En av de nyeste ble levert av Aril Edvardsen som under et sommerstevne i Sarons dal i 2007 la fram sin egen tolkning av Johannes Åpenbaring. Der var blant annet atomkrig og naturkatastrofer er noen av ingrediensene i endetiden. Men også Israel og Iran ble spesifikt nevnt.

– Den iranske presidenten vil utrydde staten Israel. Iran er beredt til å bruke masseødeleggelsesvåpen mot Israel. Israel vil svare, for de har sverget at de aldri skal sitte stille, som de gjorde i konsentrasjonsleirene i andre verdenskrig, sa Edvardsen ifølge Fædrelandsvennen.

Også i flere utgaver av Troens bevis la han ut den tiltakende konflikten han mente å se mellom Iran og Israel i lys av profetier fra profeten Esekiel kapittel 38 og 39 hvor Persia, som er det gamle navnet på Iran, nevnes.

Minos og Valdresprofetien

Omtrent samtidig med Edvardsens endetidsforkynnelse var dette også et tema som Emanuel Minos var opptatt av. Han gjenga en rekke av profetiene i bestselgeren «Det har ringt for tredje gang» fra 2009.

Pinsepredikanten Emanuel Minos forfattet boken «Det har ringt for tredje gang» som måtte trykkes opp i en rekke opplag.Foto: Stein Gudvangen

Der nevner han at den lange freden vi har opplevd etter andre verdenskrig (som av noen kalles Pax Americana), fort kan ødelegges dersom atomvåpen havner i gale hender.

«Hvis teknologien blir utviklet av Iran eller Libya, kan vi være nærmere stupet enn vi aner», skriver han i boken.

Han fikk også overlevert en profeti fra en kvinne fra Valdres, som Minos lot ligge i en skuff i mange år. Innholdet var for utrolig da han mottok den i 1968. I 1993 tok han den fram igjen, og mente å kunne se at mye hadde gått i oppfyllelse.

Forutså umoral, vold og krig

Den gamle kvinnen, som het Gunhilda Smelhus, forutsa lunken kristendom og tomme kirker, umoral og vold på TV og oppløste familier.

«Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter», sa hun. Og «Perverse synder begynner også å gripe om seg. Og de blir til og med godtatt i kristne kretser.»

I tillegg til moralsk oppløsning, nevner hun også politiske forhold. Hvordan folk migrerer fra fattige land til rike, og alle flyktningene blir stadig mer mislikt. «De blir mer og mer behandlet som jødene før krigen», sa hun.

Det hele kulminerer i en verdenskrig hvor atomvåpen spiller en rolle. Det starter som en liten konflikt, men utvikler seg til en stor krig.

«Før Jesus kommer igjen og den tredje verdenskrig bryter ut, blir det avspenning. Det blir en lang fredsperiode mellom stormaktene. Folk kommer til å legge langsiktige planer. I vårt land blir det nedrustning, og vi blir igjen uforberedt som 9. april 1940.»

Se Emanuel Minos fortelle mer om Valdres-profetien i en video nederst i saken.

Leif Jacobsen: Profetiens funksjon

Forkynner Leif Jacobsen kaller Valdresprofetien «den hjemlige profetien», som inngår i en lang tradisjon også i Norge.

Han minner om at slike profetier alltid må prøves, og understreker at både Minos og han selv var varsomme med å trekke bastante slutninger.

– Emmanuel var forsiktig, og jeg opplevde aldri at han prøvde å tidfeste dette med årstall, og der følger jeg definitivt ham. Ellers blir det konspirasjonsteorier, sier Jacobsen.

ENDETID: Leif Jacobsen er forsiktig med profetier, men mener de likevel har en funksjon.Foto: Herman Frantzen

Han mener likevel at slike budskap har en funksjon.

– De inneholder en advarsel, og er derfor ikke alltid positive. De har med omvendelse og oppgjør å gjøre. Hvis omvendelsen ikke skjer, kommer dommen.

Var det egentlig en profeti?

Dagen snakker også med teolog og førsteamanuensis Arne Helge Teigen. Han har et nøkternt forhold til profetiene, og har tidligere uttalt seg kritisk mot mange av profetiene som er kommet fra amerikansk hold. 

Når det gjelder Aril Edvardsens ord fra talerstolen i 2007 er han ikke engang sikker på om det kan kalles en profeti.

– Situasjonen i 2007 er ikke så ulik den som er nå, og dette kan være vel så mye en skissering av mulig hendelsesforløp som både profeter og ikke profeter kan se for seg. Hvis man kaller det en profeti, så synes jeg det opphøyes til noe mer enn det det er.

Teigen mener det er viktig at kristne vurderer hendelsene ut fra det Bibelen sier.

– Det er mange eksempler på at vurderinger har gått for langt og blitt ansett for å være oppfyllelse av profetier. Man går et skritt for langt når man kvalifiserer sine vurderinger som profetier, og for å være helt ærlig blir jeg litt lei av det.

Katolske endetidsvisjoner

I den romersk-katolske kirken finnes også en rekke visjoner og profetier med varierende grad av popularitet og anerkjennelse.

I moderne tid er kanskje Fatima-visjonene de mest kjente av de katolske profetiene. Disse er av Vatikanet regnet for verdig å tro på, selv om det ikke er dogme. 

Ifølge hemmelighetene som ble formidlet skal tidspunktet for andre verdenskrig ha blitt forutsagt, hvordan kommunismen ville bre seg ut fra Russland, og dessuten attentatforsøket på pave Johannes Paul II i 1981.

Men et tydeligere endetidsperspektiv finnes i en langt eldre katolsk profeti, som den tyske abbedissen Hildegard av Bingen (1098–1179) skrev ned i verket «Scivias».

Hun fikk blant annet se et syn av hvor fem dyr representerte fem epoker før verdens ende. Flere av dyrene forbindes med krig og kaos. Benediktinernonnen ble anerkjent som kirkelærer av pave Benedikt XVI, men noen offisiell tolkning av visjonene hennes finnes ikke.

Det svarte svinets tid

Den flammende hunden, den gule løven, den bleke hesten, det svarte svinet og den grå ulven er periodene som skal gå forut for dommens dag, i hennes syn. I en bok fra 2015, «The Five Beasts of St. Hildegard» av Reid Turner, kobles de fem til ulike deler av 1800-tallet og fram til vår tid.

Hildegards fem beist illustrert i et mellomalder-manuskript.Foto:

I visjonen varsler det fjerde dyret – som kommer rett før den siste tiden – om utbredt korrupsjon og moralsk forfall blant politiske ledere. «Lederne vasser i urenhetens gjørme. De bryter den himmelske loven ved hor og lignende ondskap», skriver Hildegard, og derfor er «det svarte svinet» dyret som symboliserer epoken.

Forfatteren mener menneskeheten sto ved slutten av denne perioden da han ga ut boken i 2015, og mener at overgangen til den grå ulvens tid vil komme når USAs verdensherredømme avtar. Denne femte perioden vil være preget av konflikt, forvirring og en stor villfarelse.

Skepsis

En som er mer skeptisk til moderne endetidsprofetier er lederen av den katolske TV-kanalen EWTN Norge, Pål Johannes Nes.

– Amerikanske filmer har på en måte ødelagt apokalypsen. Dette er jo i utgangspunktet noe vakkert, da vi vender tilbake til Gud – en dag vi bør se fram til, mener han.

Han er også kritisk til en annen gammel profeti, som har fått mye oppmerksomhet katolske kretser. Det dreier seg om «Malakias' profeti» eller paveprofetien som trolig stammer fra slutten av 1500-tallet.

Den forutsier angivelig alle framtidige paver fram til verdens ende, og inneholder beskrivelser av disse. Dersom listen over beskrivelser kobles én til én med listen over historiske paver siden publiseringen, ville Benedikt XVI (2005–2013) tilsvare den nest siste.

Pave Frans ville da vært den aller siste. Denne ville sitte på Peters stol i en tid med store trengsler og Roma vil til og med bli ødelagt, står det i profetien.

Siden vi i 2025 fikk enda en pave, og Roma lever i beste velgående, fant Catholic News Agency det i april trygt å skrive en lang artikkel som en gang for alle slår hull på Malakias' profeti.

Å skille ekte fra falsk profeti

I følge ekspertene er det med andre ord umulig å oppnå visshet hva gjelder hvilke profetier som er ekte og ikke – før i ettertid. At det eksisterer falske profetier er sikkert, og ikke noe nytt.

Allerede i det gamle Israel var fenomenet kjent, og vi lar derfor profeten Moses' få oppsummere det hele: 

«Hvis profeten taler i Herrens navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra Herren. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham.» (5. Mos 18, 21–22)

Se Minos om Valdres-profetien:

endetid iran israel atomanlegg profetier tro