Når verden er spr, søker unge til troen
Dagens
ungdommer vokser opp med færre rammer og grenser, de kan mindre om bud og
regler. Kontrasten er stor fra tidligere generasjoner.
| Pinsevekkelsen
SØKENDE: Hvis vi som kirke og kristne medier ikke
stiller opp, er det andre stemmer som vil fylle tomrommet, skriver Ole
Kristiansen. Bildet er fra vekkelsen ved det kristne universitetet Asbury i
Wilmore i den amerikanske delstaten Kentucky i 2023.Foto: Benedicte Mella
Ole KristiansenProdusent og regissør i TV Inter
Publisert 19.10.25 -
21:00 Sist
oppdatert 19.10.25 - 21:27
I mars skrev Frank Rossavik i Aftenposten: «Verden er blitt så
sprø at unge søker mot gudstro.» Jeg tror han har rett. Det er krig i Gaza,
kaos i amerikansk politikk, klimakrise og en strøm av uro som renner inn i
nyhetsfeeden hver dag. Det er ikke rart at en ny generasjon leter etter
noe som står fast.
Denne høsten var jeg til stede under et «kickoff» for studenter i
Filadelfiakirken i Oslo. Selv om jeg er en «hvit mann som har pusha 60» følte
jeg meg hjemme, selv om salen var full av ungdom som stort sett var i
begynnelsen av 20-årene. Grunnen var at en overvekt av de som var der, hadde et
ønske om å komme nærmere Gud.
Flere menigheter melder nå om fulle ungdomskull, og i sosiale medier
når unge kristne influensere hundretusenvis av følgere med vitnesbyrd og håp.
Det er en bevegelse på gang.
Kompisgjengen og 80-tallet
Samtidig tilhører jeg en annen generasjon. Vi er en gjeng godt voksne
kamerater som møtes jevnlig. Det blir mye latter og minner, men nesten uten
unntak ender vi også i samtaler om tiden i menigheten på 70- og 80-tallet. Vi
snakker om bud, regler og grenser. Om alt som var «feil» – musikken, klærne,
filmene. Vi snakker om troen vi hadde, men også om sårene vi fikk.
Pauline (17) og Matheo (18)
merker The Send-effekt: – Rått at de kommer til oss
Det er blitt en slags felles erfaring: Vi kan mye om kristen tro, men
vi bærer på skuffelser. Troen ble for ofte presentert som regler, mer enn som
gode nyheter.
Ungdommene nå
Når jeg så møter dagens ungdommer, er kontrasten stor. De vokser opp
med færre rammer og grenser, og jeg opplever at de kan mindre om bud og regler.
De er åpne. De er nysgjerrige. De stiller spørsmål. Når verden oppleves som
sprø, virker det som flere søker mot fellesskap og kirke.
Det er nesten et paradoks: Min generasjon som kunne alt, men fikk sår.
Deres generasjon som kan lite, men søker.
Hva gjør vi med det?
I TV Inter har vi lenge hatt som visjon å holde rykte om Jesus
levende for folk i kirkens randsone. Jeg tror oppdraget vårt er tydelig: Å
vise de voksne at Gud ikke først og fremst er bud og regler, men nåde og håp.
Og å gi ungdommene et språk og bilder som kan hjelpe dem å forstå hvem Jesus
er.
Ikke la sjansen gå fra oss
Når verden kjennes uoversiktlig, søker mennesker etter noe fast. Det
ser vi i Gaza, i USA, i Europa – og i Norge. Vi kan ikke la denne generasjonen
stå alene med sine spørsmål. Hvis vi som kirke og kristne medier ikke stiller
opp, er det andre stemmer som vil fylle tomrommet.
Jeg tror vi står i en tid der både sårene fra fortiden og lengselen i
nåtiden peker mot det samme: Behovet for levende stemmer som minner oss om at
evangeliet fortsatt er gode nyheter.
Når vitnesbyrd møter bortebane
korsets seier media meninger pinsevekkelsen tv inter ungdom asbury vekkelse