Pastoren har ansvar for 31
pinsemenigheter i Norge: – Jeg har aldri planlagt dette
PASTOR: Jeevan Magar har plantet 29 menigheter i
hjemlandet Nepal. Nå skal han følge opp 31 migrantmenigheter i Norge.Foto: Anne
Gustavsen
Jeevan Magar
(44) vokste opp som utstøtt kristen i Nepal. I dag er han pastor og følger opp
de 31 migrantmenighetene som er tilknyttet Pinsebevegelsen i Norge.
Anne GustavsenJournalist
Publisert 28.09.25 - 05:00
Jeevan Magar (44) vokste opp i en landsby i Nepal der kristne ble
regnet som lavest av alle kaster. De ble forfulgt og utstøtt av
samfunnet.
Som barn så han faren bli arrestert og kastet i fengsel for sin
tro.
Det skremte likevel ikke den lille gutten fra å følge kallet.
Som voksen har han plantet 29 menigheter i Nepal, og dannet
kirkesamfunnet Himalaya Pentecostal Church.
Landet opplever for tiden en av verdens mest eksplosive vekkelser,
ifølge flere misjonsorganisasjoner.
I 2016 kom Jeevan til Norge som student ved MF vitenskapelige høyskole
i Oslo.
Når vi møter ham på Oslo S i hovedstaden en tidlig formiddag, har han
ruslet fra hjemmet han og familien har på Tøyen.
I dag leder han en nepalsk menighet i Oslo, en pinsemenighet tilknyttet
Pinsebevegelsen i Norge, med 53 medlemmer, inklusiv barn.

NEPALI CHURCH; OSLO: Nepali Church Oslo samles i Filadelfiakirkens
lokaler.Foto: Nepali Church Oslo
Av voksne samler menigheten om lag 40 personer, hvorav sju har
mastergrader fra MF i Norge, inkludert Jeevan. I tillegg har han tre
mastergrader innenfor henholdsvis organisasjon og ledelse og teologi fra Norge
og India.
Fra 1. mai i år er Jeevan også ansatt som koordinator for alle
immigrantkirkene i Pinsebevegelsen i Norge.
Fortsatt følger han også opp Himalaya Pentecostal Church i Nepal, og er
i tillegg mentor for nepalske menigheter i Eruopa.
Et mirakel som forandret alt
Jeevans vei til tro begynte i mors liv. Hun var syk, og legene kunne
ikke hjelpe. Familien hadde mistet håpet.
I all hemmelighet ble en kristen slektning sendt bud på. Midt på natten
kom han og ba for moren. Hun skal da ha blitt momentant helbredet. Seksten
dager senere ble Jeevan født.
Han fikk navnet «Jeevan» – som betyr «liv».
– Det var ikke tilfeldig. Foreldrene mine visste at jeg var et
bønnesvar.
Forfølgelse fra starten
Nepal var på den tiden et hinduistisk kongedømme. Å bli kristen var en
garanti for utenforskap.
– Vi ble sett på som en lav kaste. Folk ville ikke ta i oss engang,
eller spise og drikke fra vårt bord, sier han.
Faren ble arrestert og kastet i fengsel fordi han var kristen.
– Jeg husker moren min gråt. Hun sa: «Vi vet ikke når vi får se ham
igjen.»
På skolen ble han mobbet, kalt fremmed og foraktet. Men troen overlevde
– i skjul.
– Vi møttes om natten til gudstjenester. Når hele landsbyen sov, kom
pastorene. Vi hadde nattgudstjenester. Det var vår eneste mulighet.

OM NATTEN: Før 1990 måtte kristne i Nepal møtes om natten til
gudstjenester.Foto: Privat
En eksplosiv vekkelse
Da kongedømmet falt i 1990, endret alt seg. For første gang kunne
kristne samles åpent.
– Kirken eksploderte. Fra bare noen få titalls kristne på 1960-tallet,
til over en million i dag, forteller Jeevan.
Mye av veksten skjedde uten utenlandske misjonærer. Nepalesere selv tok
ansvar. Ofte var det drømmer og visjoner som satte mennesker i gang.
– Jeg kjente en pastor, D. R. Thulung, som ble fengslet 22 ganger. Han
nektet å tie. Slike mennesker ble redskap for vekkelsen i mitt hjemland, sier
Jeevan.
En av verdens raskest voksende kirker
Det var da monarkiet ble avskaffet i 1990 og landet åpnet seg for
demokrati, at vendepunktet kom.
For første gang kunne kristne samles mer åpent. Resultatet ble en
eksplosiv vekkelse.
På bare ti år vokste antallet menigheter kraftig, ofte uten utenlandske
misjonærer. Lokale kristne, ofte bønder og arbeidere uten teologisk utdanning,
delte evangeliet fra familie til familie, nabo til nabo.

VEKST: Jeevan på talerstolen i en av de 29 menighetene han har
plantetFoto: Privat
Jeevan er overbevist om at de sterke vitnesbyrdene om menneskeliv som
ble helt forandret og familier som ble helbredet etter år med mishandling og
alkoholmisbruk, er den sterkeste årsaken til vekkelsen.
Gode rykter og mirakler
– Det skjedde ved at de gode ryktene ble spredt fra person til person.
Ikke minst var kvinnene et viktig redskap. I Nepal er kvinnene ofte ofre i
familien og lider under en autoritær og alkoholisert ektemann. Da disse
familiene ble omvendt, ble de sterke vitnesbyrd. Dersom mennene ble frelst,
fikk kvinnene en ny mann og et helt nytt liv.
Jeevan peker også på at vekkelsen i Nepal var preget av mange tegn og
under.
– Folk tror på det som står i Bibelen. Enkelt og greit, forklarer han.
I 2011 viste folketellingen at Nepal hadde rundt 375.000 kristne. Ti år
senere, i 2021, var tallet steget til over en halv million.

EKSPLOSIV ØKNING: I løpet av 30 år har antall kristne i Nepal hatt en
esplosiv vekstFoto: Privat
Mange mener det reelle antallet er langt høyere – kanskje mellom 1,5 og
2 millioner. Dermed utgjør kirken nå mellom to og seks prosent av befolkningen,
avhengig av hvilke tall man legger til grunn.
Veksten skjer fortsatt, til tross for politiske begrensninger og
sosiale sanksjoner.
– Jeg måtte finne sannheten
Som ung voksen bestemte Jeevan seg: Jeg må studere Bibelen selv.
Problemet var bare at han hadde droppet ut av skolen i tiende klasse –
og knapt kunne engelsk.
– Men en pastor, Dr. Sodemba, pekte på meg og sa: «Du skal på
bibelskole i India.» Jeg kunne nesten bare ABC. Likevel dro jeg.
Han leste, pugget og sov bare tre timer i døgnet. Etter tre år kunne
han snakke engelsk. Etter flere omveier fullførte han bachelor og senere
mastergrad i teologi i Bangalore.
– Det var umulig, menneskelig sett. Men Gud åpnet dørene.
Menighetsplanteren
Da han kom tilbake til Nepal i 2006, startet han og kona på noe som
skulle prege resten av livet deres.

EKTEPAR: Pastor Jeevan og kona Sushma Shrestha Magar, .Foto: Privat
– Vi bestemte oss for å plante kirker uten støtte fra Vesten. Mange
trodde kristne fikk dollar for hver konvertitt. Vi ville vise at evangeliet
ikke er til salgs.
Jeevan gikk fra hus til hus, banket på dører og forkynte. I løpet av de
første ni månedene skjedde ingenting.
– Jeg ble så motløs. Jeg hadde utdannelsen, jeg kunne debattere – men
ingen kom til tro.
Han ba og omvendte seg.
– Jeg sa til Gud: «Jeg kan forkynne, men bare du kan forandre
hjertene.»
Uken etter ble en kvinne frelst. Så to familier. Så flere.
– Til slutt hadde vi 29 menigheter i bevegelsen Himalaya Pentecostal
Church. Alle startet fra null. Vi stjal ingen kristne fra andre kirker. Alle
medlemmer var nyfrelste.
Fra Himalaya til Oslo
I 2016 kom Jeevan til Norge for å ta master i teologi på MF
Vitenskapelige Høyskole. Kona fulgte etter, og begynte med egne studier. Planen
var klar: tre år, så tilbake.

STARTET KIRKE: Jeevan Magar startet Oslo Nepali ChurchFoto: Anne
Gustavsen
Men Jeevan skulle etterhvert oppleve at Gud hadde en annen plan.
Han møtte en nepalsk flyktning fra Bhutan som var alvorlig syk. Hun
gråt da han ba for henne på nepali.
– Hun trodde aldri noen skulle be på hennes eget språk i Norge. Hun sa:
«Jeg ønsker meg en nepalsk kirke her.»
Ordene ble sittende fast.
Oslo Nepali Church
Først møttes de i Jeevans og konas studenthybel. Sju–åtte personer som
ba og sang. 1. september 2019 ble Oslo Nepali Kirke stiftet offisielt.
– Så kom pandemien. Vi måtte over på Zoom. Men vi holdt sammen, og vi
vokste, sier han.
Oslo Nepali Church
·
Grunnlagt 28. september 2019
·
Tilknyttet Pinsebevegelsen i Norge
·
Ca. 50 medlemmer, inklusiv barn
·
Holder gudstjenester i Filadelfiakirken Oslos
lokaler
·
Pastor: Jeevan Magar
Menigheten får i dag låne lokaler i Filadelfiakirken i Oslo, hor de
samles hver lørdag.
– Jeg preker annenhver uke. De andre søndagene preker de unge. Vi
bygger ledere.
Et historisk kall
I 2024 ble Oslo Nepali Church en del av Pinsebevegelsen. Samtidig fikk
Jeevan en historisk stilling:

FORKYNNER: Jeevan i aksjon på talerstolen.Foto: Privat
– Jeg ble den første utlendingen ansatt i Pinsebevegelsen, som migrantkoordinator.
Jobben er 20 en prosent stilling, ved siden av 80 prosent som pastor i
Oslo Nepali Church. Han har ansvar for å følge opp 31 migrantmenigheter som
tilhører Pinsebevegelsen i Norge. Først og fremst er han opptatt av å besøke
hver og én av dem.
– Jeg sender ikke bare e-post. Jeg møter dem ansikt til ansikt. Jeg vil
høre hvordan de har det.
Migrantkirkene i Pinsebevegelsen
·
31 menigheter fra ulike nasjonaliteter
·
De største fra Nigeria, Kenya, Ghana, Burma, Sri
Lanka og Polen
·
Koordinator: Jeevan Magar, pastor i Oslo Nepali Church
Mellom to verdener
Hjemme har han kone og tre barn.
– Vi snakker nepali hjemme, men barna lærer norsk. Det er viktig. Neste
generasjon må integreres, sier han.
Han ser utfordringen: første generasjon trenger fellesskap på eget
språk. Barna vokser opp norske.
– Vi må være vise. Derfor har vi søndagsskole på norsk. Vi kan ikke
miste ungdommen.
– Jeg fikk navnet «liv»
Når Jeevan ser tilbake, er det mange vendepunkt: morens helbredelse,
farens fengsling, årene i India, menighetsplantingen i Nepal, møtet med
flyktningen i Oslo.
– Jeg har aldri planlagt dette. Jeg trodde jeg skulle tilbake til
Nepal. Men Gud hadde en annen plan.

VITNESPYRD: Jeevan Magar i Oslo, hvor han vet at Gud vil ha ham akkurat
nå.Foto: Anne Gustavsen
Han smiler.
– Jeg fikk navnet «liv». Jeg tror Gud ville at mitt liv skulle være et
vitnesbyrd. Ikke bare i Nepal, men også i Norge.
jeevan haram pinsebevegelsen kristendom korsets seier nepal menighetsplanting