Professor savner endetid i kristen forkynnelse

FORFATTER: Professor Njål Skrunes har skrevet boken «Trøst for Guds menighet».Foto: Odd Mehus

Njål Skrunes er ute med tidenes mest omfattende bok om Johannes' Åpenbaring på et skandinavisk språk.

Publisert 07.09.25 - 20:45 Sist oppdatert 08.09.25 - 09:10

De to siste årene har 80-åringen brukt mye av sin våkne tid på å skrive boken «Trøst for Guds menighet».

Bakgrunnen er at han lenge har vært opptatt av Bibelens budskap om endetiden og fullendelsen. Med teologisk fagspråk kalles det eskatologien.

– Jeg har hatt mange bibeltimer om dette opp gjennom årene, sier Skrunes.

I det meste av sitt yrkesaktive liv jobbet han ved NLA Høgskolen. En periode var han også rektor.

Du kan lytte til hele intervjuet med Njål Skrunes på podkast:

Nå eller aldri

Johannes´ Åpenbaring byr på noen utfordringer med både språk og innhold som Skrunes synes fortjener en grundig gjennomgang.

– På grunn av andre gjøremål ble det utsatt og utsatt til jeg endelig sa: Nå eller aldri, sier han.

Inntrykket hans at oppmerksomheten om endetiden er blitt stadig svakere i kristen forkynnelse de siste tiårene. Det mener han er uheldig.

Han viser til at denne dimensjonen på en eller annen måte er framme i 26 av de 27 bøkene i Det nye testamente. Det eneste unntaket er Paulus´ brev til Filemon, et skrift som også er svært kortfattet.

– Endetidsperpektivet har vært der helt fra den første kristne tid, påpeker han.

Omstridt plass i Bibelen

Forståelsen av endetiden har ofte skapt spenninger og strid.

Gjennom hele kirkehistorien har det dukket opp predikanter og bevegelser som har lansert spekulative utleggelser av boken, til tider med dramatiske konsekvenser.

Et tidlig eksempel er montanismen, en profetisk bevegelse som oppsto sent på 100-tallet.

– De var svært sterke tilhengere av Johannes´ Åpenbaring. Når de kom i miskreditt, førte det til at selve boken også kom i miskreditt, sier Skrunes.

Allerede den gang var noen kritiske til om skriftet burde tilhøre kanon, altså inngå i Det nye testamente.

Skeptisk Luther

Den diskusjonen dukket opp igjen på reformasjonstiden. I en tidlig fase lurte Luther på om skriftet burde ut av Bibelen.

– Det henger sammen med at han på 1520-tallet møtte bevegelser som brukte Johannes´ Åpenbaring på en meget radikal måte som skapte krig og opprør. Dette satte hele reformasjonsbevegelsen i fare, forklarer professoren.

700 SIDER: På engelsk finnes det mange omfattende kommentarer om Johannes´ Åpenbaring, men Njål Skrunes har levert den mest omfattende på norsk, dansk eller svensk.Foto: Odd Mehus

Men da situasjonen roet seg, ble Luther mer positivt innstilt og fikk syn for de store teologiske linjene i boken.

Reformatoren selv kom til å bruke Johannes´ Åpenbaring på en måter som mange i ettertiden vil være kritisk til. Ikke minst gjelder det identifiseringen av paven som antikrist og Den romersk-katolske kirke som det frafalne Babylon.

– Det viste seg at dette ikke stemte. Det førte igjen til at ikke bare anvendelsen, men selve boken kom i miskreditt, påpeker Skrunes.

Men han synes det å trekke seg unna boken er en dårlig løsning. I stedet oppfordrer han til å lese den langsomt og grundig, med et helbibelsk perspektiv.

Symboltungt språk

De fleste teologer regner med at boken ble nedtegnet på 90-tallet etter Kristus, blant de siste av bøkene i Det nye testamente.

– Vi kaller det gjerne for en apokalyptisk-profetisk bok, påpeker Skrunes.

Han forklarer at den forteller om den guddommelige virkelighet. Språket er dermed preget av symboler og metaforer, som man kjenner fra liknende bøker i samme sjanger fra denne perioden.

– Sammenliknet med noe av denne litteraturen er Johannes´ Åpenbaring mer nøktern og tilbakeholden, sier Skrunes.

Han påpeker at boken mer enn noen annen i Det nye testamentet er gjennomsyret av gammeltestamentlige begreper og bilder.

To hoveddeler

Boken har to hoveddeler: Kapittel to og tre inneholder brev med trøst og formaning til sju forskjellige menigheter i Lilleasia, vest i dagens Tyrkia. Fra kapittel 4 til 22 fortelles det så om ting som skal skje i framtiden.

– Denne delen starter med to kapitler som utgjør den teologiske plattformen for alt som sies. Kapittel 4 er et møte med Gud som er på tronen, som er Herre over alt og styrer historien. Kapittel 5 handler om Jesus som Messias, men framfor alt som Lammet, som døde for oss og ved sitt blod kjøpte oss fri fra dommen og døden, sier Skrunes.

Forfølgelse og forførelse

Teologen legger ikke skjul på at de følgende kapitlene inneholder mye som er krevende å fortolke. Men han mener det avgjørende er å forstå det som en beskrivelse av den grunnleggende kampen i tilværelsen som går mot sin avslutning.

På den ene siden står de destruktive kreftene, underlagt satan, som vil bryte ned og ødelegge verden generelt og den kristne kirke spesielt. Skrunes poengterer at angrepene mot kirken kommer både i form av forfølgelse og forførelse.

– Forførelsen sikter mot å skape mistillit til Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus Kristus, budskapet om hvem Gud er og hva han har gjort. Den situasjonen befinner vi oss midt oppi, sier han.

Syndefallets virkning og vilkår

– For mange fremstår ikke Johannes´ Åpenbaring bare uforståelig, men også skremmende. Hvorfor har du kalt boken din «Trøst for Guds menighet»?

– Boken min har det jeg vil kalle en realistisk tilnærming til at denne verden lever under syndefallets virkning og vilkår, under satans påvirkning og syndens makt, sier Skrunes.

Han påpeker at virkeligheten er preget av forgjengelighet, katastrofer, destruksjon, urett, krig, smerte og sykdom.

– Det er et bilde vi i vår vestlige verden stadig skyver fra oss. Men vi får den inn på skjermene våre hele tiden. Og denne virkeligheten er nærværende i Åpenbaringsboken. Det kan bli skremmende. Men hadde vi levd i Gaza, Ukraina eller Sudan i dag, ville vi fått et like skremmende bilde av virkeligheten, sier han.

NØKTERN: Njål Skrunes oppfordrer til å hele tiden spørre seg hva teksten faktisk sier når man leser Johannes´ Åpenbaring.Foto: Odd Mehus

På denne mørke bakgrunnen mener han Åpenbaringsboken viser hvor håpet faktisk ligger.

– Midt i all nød som syndefallet og syndens krefter har skapt, får vi se at Gud skal forløse denne verden og at et nytt skaperverk skal tre fram. Det er et løfte til en lidende, kjempende, forfulgt og forført menighet, fremholder han.

Varsom med konklusjoner

Det finnes flere overgripende fortolkninger av hva Johannes´ Åpenbaring egentlig handler om, og hvordan man skal anvende boken på begivenheter i verden.

– Jeg redegjør for de forskjellige synene, og på enkeltsteder i kommentaren forklarer jeg hvordan de slår ut når bibelteksten skal tolkes, opplyser Skrunes.

Samtidig vil han være varsom med å være bastant i utleggelsen.

– Jeg vil si om boken at den er nøktern, tekstnær og åpenbaringsorientert, sier han.

Dermed gir han ikke uttrykk for sterke oppfatninger av for eksempel om hva tusenårsriket er.

En global virkelighet

– Hvordan finner man balansen mellom å være våken og ikke spekulativ når man leser Åpenbaringsboken?

– Det ene er at Jesus selv advarer mot å bestemme tid og time for hans gjenkomst. Det lærer oss å være tilbakeholdne med å fastsette et tidspunkt for når det skal skje, sier Skrunes.

Han viser til at det opp gjennom historien har vært mange feilslåtte forsøk på å forutsi Jesu gjenkomst.

– Samtidig kommer vi ikke forbi at Bibelen taler om tegn som varsler at tiden for fullendelsen nærmer seg. Slik er det også med Åpenbaringsboken.

Han viser til at Åpenbaringsboken beskriver en global virkelighet som først er oppstått i vår tid: Mennesker over hele kloden samhandler økonomisk, teologisk og gjennom mediene.

– Gjennom Åpenbaringen er det en helt tydelig akselerering av de destruktive kreftene som allerede har preget perioder og situasjoner i menneskeslektens historie, sier han.

Det mener han også gir grunn til ettertanke stilt overfor katastrofer som fort kan forplante seg og at mennesket har fått kapasitet til å ødelegge jorden på kort tid.

Som å pleie syk mor

– Hva ser du som en sunn kristen tilnærming til slike utviklingstrekk?

– Vi kan tenke om jorden som vår syke mor, som vi pleier best mulig inntil døden inntrer, sier Skrunes.

HÅP: For Njål Skrunes er det viktig å fremholde at Johannes´ Åpenbaring først og fremst formidler det kristne håpet.Foto: Odd Mehus

Det er en metafor han har lånt fra en tysk teolog.

– Det spesifikke med den kristne forkynnelsen er at den så tydelig taler om det kristne håpet. Erfaringene vi kan komme til å få, forteller oss at dette ikke er avslutningen. Det fører mot fullendelsen.

– Hvordan bør det prege kristen forkynnelse?

– Det bør oftere bli talt om fullendelsen og håpet vi har, på bakgrunn av en realistisk forståelse av livet i den falne verden.

Beriket trosliv

– Hva har det gitt deg å jobbe så inngående med Johannes´ Åpenbaring?

– Det har beriket hele min tro og teologiske tenkning. En side ved den bibelske tekst er blitt mer fyldig for meg. Det er ikke noe som er blitt nytt, men det er noe som er utdypet.

nyheter eskatologi endetiden njål skrunes johannes' åpenbaring kristen forkynnelse

___________________________________________________________________________________________

Svein Pedersen

2 timer siden

Selvsagt er den katolske kirke skjøgekirken. Før man avviser tanken bør man se på hva den katolske tro innbefatter. Det er en miks av all slags gammel hedenskap pakket inn i en sakral form. Er paven virkelig Guds stedfortreder på jorden? Hva er Guds kirke? Guds rike er inne i dere.

Svein Pedersen

2 timer siden

… advarselen til alle andre er at hun også har døtre som også er like utro mot Guds Ord.

Erling Rimehaug

11 timer siden

«Trøsteboken som ble skremmebok». Det var tittelen på en artikkel jeg for mange år siden skrev om Åpenbaringen.