Mange har sett TV2-serien «Under Guds øye» om menigheten «Sannhetens Ord» i Slemmestad, og den har skapt sterke reaksjoner. Det er trist se hvordan denne forsamlingen utviklet seg i feil retning og såret mange mennesker langs veien med sin lukkede struktur og negative kontroll. Misforstått profettjeneste, misbruk av bibelord og manglende åpenhet og transparens fikk utvikle seg år etter år og skape et usunt miljø.

Det er grunn til å advare mot lukkede miljøer hvor feilaktig maktstruktur får lov til å utvikle og utfolde seg.

Feilaktig bruk av makt

Heldigvis er de fleste kristne og karismatiske kirker sunne og preget av åpenhet. Vi ser ikke denne TV-serien som et angrep på verken den kristne tro, kristne menigheter eller karismatiske forsamlinger generelt, selv om noen av TV-seerne kan tenke i den retning. Men det er et tankekors at dette har fått utvikle seg så langt uten at noen er i posisjon eller har mulighet til å hjelpe både mennesker og menighet. I så måte er det et nederlag at det må en profan TV-kanal til for å avdekke dette.

Gunnar Jeppestøl, Sigmund T. Kristoffersen, Leif S. Jacobsen og Arnfinn Clementsen

UNDERSKRIVERE: Pinsepastorene (f.v.) Gunnar Jeppestøl, Sigmund T. Kristoffersen, Leif S. Jacobsen og Arnfinn Clementsen. (Erlend Berge / Morten Marius Larsen / Privat)

Det finnes feilaktig bruk av makt i forskjellig sammenhenger, både kristent og profant. Sekterisme eller sekteriske tendenser kan utvikle seg innen mindre miljøer og på tvers av formelle strukturer. I det store internasjonale bildet vet vi at dette dessverre skjer i ulike kulturer, religioner og nasjoner, og noen steder undertrykkes mennesker i et skremmende stort omfang.

At det kan utvikle seg slike negative strukturer i et relativt lite og begrenset Kristen-Norge hvor man i utgangspunktet skulle tro at det meste var «gjennomsiktig» og «alle kjenner alle», må tas på alvor.

Innadvendte fellesskap utvikler lettere stramme og kontrollerende systemer

Det vi kan gjøre er å lære og være oppmerksomme på hva som kan gå galt når ting får utvikle seg i feil retning. Det finnes noen felles kjennetegn på miljøer som beveger seg over grensen fra menighetsliv til sekteriske fellesskap. Det betyr ikke at vi bedømmer eller fordømmer ektheten i menneskers gudstro og oppriktighet i disse miljøene. Folk som i utgangspunktet har gode intensjoner kan i lukkede miljøer utvikle et usunt forhold til makt og ledelse.

Selvopptatthet og arroganse

Vi tenker også at de fleste ledere i slike miljøer begynte med en ekte søken etter sannhet og ikke som beregnende maktmennesker. Men på veien kan det utvikle seg skritt for skritt i feil retning uten at noen har innsyn eller mulighet til gripe inn for å hjelpe og justere.

På den annen side kan maktmennesker og folk med psykopatiske tendenser få rom i slike miljøer under fordekt åndelighet eller profetisk tjeneste. Lukkede og innadvendte fellesskap utvikler lettere stramme og kontrollerende systemer, formelt eller uformelt.

Hvis pastorer eller ledere «hever seg over» fellesskap med ledere i andre kirker lokalt, eller ikke har sunne relasjoner med andre ledere utenfor egen menighet, vil det åpne for ensomhet, selvopptatthet og arroganse. Isolasjon og lukkethet kan føre til feil mønstre innen makt og ledelse og fremme «spesialiteter» og usunne holdninger, feilaktig undervisning og brist i karakter.

Midt i åndelighet og «rett lære» kan det utvikles en «subkultur» som åpner for personer som ikke håndterer makt og henfaller til å misbruke både Guds ord, vedtatte ordninger og ikke minst mennesker. I TV-serien fra «Sannhetens Ord» er det fokus på profettjenesten. Den profetiske tjenesten er i likhet med de andre tjenestene gitt til å oppbygge og velsigne, og skal ikke styre verken kirken eller enkeltmenneskers liv.

Pinsebevegelsen med sin struktur av selvstendige kirker har her en utfordring

Det blir lett feil hvis man gir «profeten» en opphøyd og nesten ufeilbarlig rolle. En person med en profetisk tjeneste kan være en viktig del av et lederskap, men åndelige gaver og tjenester gir ikke i seg selv en ledertjeneste eller maktposisjon. Åndens gaver og tjenester skal både fremelskes og prøves.

Pastorer og åndelig lederskap er gitt et ansvar for det som forkynnes og læres i menigheten, og skal «våke over sin hjord». Det behøves frimodige ledere som våger å gå foran og vise vei, og som ved ord og handling skaper trygghet og frihet.

Å styre liv

Men det betyr ikke at lederskapet skal styre enkeltmenneskers liv. Tvert om, den enkelte kan både høre fra Gud og ha frihet til å ta avgjørelser for sitt eget liv. Mange trossamfunn har ordninger som legger til rette for fellesskap og tilsyn mellom ledere og kirker. Samtidig er ikke organisering en garanti for at dette fungerer. Positive relasjoner må utvikles og bygges.

Pinsebevegelsen med sin struktur av selvstendige kirker har her en utfordring, men har de siste årene arbeidet med å utvikle tettere fellesskap, regionalt og nasjonalt, med tilsynsordninger uten at den lokale menigheten overstyres eller pastorer fratas sin frihet.

Ansvarliggjøre hverandre

Flere frittstående karismatiske menigheter har koblet med andre kirker og ledere innen samme «familie» eller nettverk, noe som skaper trygghet og styrke i menigheten. Pastorer og ledere behøver for å være med i en sammenheng hvor det bygges nære relasjoner, som både inspirerer til vekst og utvikling og hvor man positivt ansvarliggjøres ovenfor noen og hverandre. Evnen til å lytte til andre og ta imot råd er viktig for et sunt lederskap.

Norge behøver sunne og livsfriske kirker som står opp for Guds ord og bringer budskapet om frelse, nåde, sannhet og frihet til hvert menneske. TV-serien om «Sannhetens Ord» skal ikke gjøre oss skeptiske, mistenksomme og redde, men heller bidra til større åpenhet, frimodighet og tro på kirker hvor mennesker kan få utvikle seg og vokse, menneskelig og åndelig, og hvor nye kommer til tro og hvor lokalsamfunnet påvirkes og velsignes.

Innlegget er skrevet av Leif S. Jacobsen, Gunnar Jeppestøl, Sigmund T. Kristoffersen og Arnfinn Clementsen.

Den siste tiden har flere historier satt fokus på negativ sosial og religiøs kontroll. Serien «Under Guds øye» overrasket mange, og under lanseringen av «Psyk Tro», et prosjekt i regi av Mental Helse Ungdom, ble en ny forskningsundersøkelse fra Nordlandsforskning presentert. Funnene bekrefter det mange av oss allerede vet: Negativ religiøs kontroll skader unges tro, selvfølelse og frihet.

Historiene overgår fantasien

Vi som jobber med religiøs ungdom, blir ikke overrasket. Overhodet ikke. Vi møter ukentlig ungdom som kommer fra strengt religiøse miljøer og som har mistet seg selv, sitt trosbilde og sin relasjon til Gud. Historiene vi får høre overgår til tider vår villeste fantasi.

Den negative sosiale kontrollen kan være alt fra subtile bemerkninger om klesvalg og oppførsel til direkte trusler om sosial eksklusjon og evig fortapelse. Dette handler om mennesker som nektes retten til å ta egne valg, utforske sin identitet og leve autentiske liv.

Angrep på det kristne budskapet

Som kristen ungdomsorganisasjon ser vi hvordan denne kontrollen kan kle seg i fromhetens drakt. Bibelvers tas ut av kontekst for å rettferdiggjøre undertrykkelse. Gudsbildet forvrenges til en streng, dømmende skikkelse som konstant overvåker og straffer. Dette er ikke bare et angrep på enkeltmenneskers frihet – det er også et angrep på selve kjernen i det kristne budskapet om nåde og betingelsesløs kjærlighet.

Særlig bekymringsfullt er det når unge mennesker internaliserer disse negative strukturene. De lærer å mistro sine egne følelser og tanker, og lever i konstant frykt for å gjøre noe galt. Mange bærer på en dyp skam over helt naturlige følelser og behov.

Gud er større enn menneskers kontrollbehov

Hvor er dere?

På lanseringen av slike funn blir jeg også skuffet over å ikke se flere representanter fra konservative kristne organisasjoner. Hvor er de konservative kristne lederne når vi snakker om religiøs kontroll? Hvorfor er det så stille? Dette handler ikke om teologiske uenigheter – det handler om unges frihet, tro og livskvalitet. Hva gjør dere for å forebygge negativ sosial og religiøs kontroll i deres menigheter?

Vi kan ikke lenger tie om dette. Vi må aktivt motarbeide miljøer og praksiser som bruker tro som et kontrollverktøy. Dette krever at vi støtter unge som bryter ut av undertrykkende miljøer, og at vi skaper trygge rom der ungdom kan utforske sin tro fritt uten å akseptere diskriminerende, trakasserende og fryktskapende praksiser. Vi må også utfordre religiøse ledere til å ta et oppgjør med begrensende strukturer og bygge fellesskap hvor frykt og kontroll ikke aksepteres.

Kontroll og frykt har ingen plass

Gud er større enn menneskers kontrollbehov. Tro skal ikke skape frykt, men gi mennesker mot til å leve sant og fritt. Religiøse ledere må ta et oppgjør med usunne maktstrukturer. Menighetsfellesskap må være rom for ærlig tro, ikke redsel. Og vi som tror på en Gud av nåde og frihet, må si tydelig ifra: Kontroll og frykt har ingen plass i kristen tro.

Når media blir tjener for massesuggesjon og ufornuft

Jan-Aage Torp:

Sosiale medier

Massesuggesjon

Les også:

Astrid Bentsen fra Sannhetens Ord Bibelsenter: – Jeg har aldri vært «profetinne»

Domstol

Faglighet

Juridisk og etisk

Habermas

Sunne menigheter