Silje 25 hjalp andre med å få et bedre liv
men selv var hun ulykkelig
LIVSTILSCOACH: Silje Hjelmeland hjalp andre å endre
livsstil, men selv slet hun med sin egenverdi. Da hun opplevde et møte med
Jesus, endret selvbildet seg.Foto: Anne Gustavsen
Selvutvikling,
trening og jakten på lykke førte bare til kortvarige øyeblikk av glede for
livstilcoach Silje Hjelmeland.
Anne GustavsenJournalist
Publisert 26.07.25 - 09:00 Sist oppdatert 26.07.25
- 09:14
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Hun kommer smilende og trygg inn i kafeen der vi har avtalt å møtes.
Slik har hun ikke alltid vært. Gjennom ungdomstiden har Silje Hjelmeland slitt
mye mer uro, frykt og dårlig selvtillit.
– Jeg søkte sannheten i meg selv, men det ble bare strev og mas,
forteller hun.
Silje er oppvokst på Oslos østkant. Nå bor hun på Vinterbro sammen med
kjæresten og en liten hund.
– Hun heter Millie, veier bare to kilo og er faktisk fullvoksen. Det er
jo veldig praktisk, for jeg kan bare ha henne på armen, sier Silje og
ler.
Hun trives godt i det rolige nabolaget, nær skogen og litt utenfor
byens kjas og mas.
Jobber digitalt
Til daglig jobber Silje som online coach, med spesialisering i
livsstilsendring, styrketrening og kostholdsveiledning.
Hun har en bachelor i trening og coaching og kaller seg helse- og
treningsfysiolog – en tittel som gjenspeiler ønsket hennes om faglig dybde.
TRENING: Silje Hjelmeland jobber med livsstilsendring, styrketrening og
kostholdsveiledningFoto: Privat
Silje jobber bare digitalt og som regel er kundene hennes kvinner i
20-årene som vil gå litt ned i vekt, bli sterkere eller få bedre helse.
– Jeg elsker å være i mitt eget selskap, så det passer meg godt å jobbe
digitalt. Jeg er introvert, selv om jeg ikke nødvendigvis virker sjenert.
Å jobbe på treningssenter ble for mye for Silje.
– Du får jo aldri pauser, og skal være superengasjert hele tiden. Det
tappet meg helt. Digitalt arbeid fungerer mye bedre.
Likte ikke å trene
– Jeg har ikke alltid likt å trene selv, forteller hun.
På folkehøgskolen skrev Silje i søknaden at hun ønsket å lære å like
trening.
– Da ble jeg på en måte støkk med det i et år. Og det funket.
Senere begynte hun på sykepleien, men parallelt fikk hun en stadig
sterkere lidenskap for trening. Det ga henne mestringsfølelse og styrket
selvtilliten, spesielt i jobbsammenheng – et område der hun tidligere hadde
kjent på mye usikkerhet.
– Det ga meg mestringsfølelse. Jeg hadde veldig lite tro på meg selv,
spesielt i jobbsammenheng. Ikke sosialt – der hadde jeg det greit – men jeg
slet med imposter-syndrom, Det er en opplevelse av å ikke føle seg
kompetent eller kvalifisert i jobben sin, til tross for at man har oppnådd
suksess og fått positive tilbakemeldinger. . Jeg følte jeg hadde fått
jobb ved en feil og at alle andre kunne mer enn meg. Treningen ga meg
selvtillit.
Utrygg og fryktsom
Selv om Silje alltid ytre sett har fremstått som en positiv person, bar
hun på mye bekymring på innsiden. Hun var redd for hva andre mente om henne, og
hun manglet en trygg identitet.
– Jeg kjente glede og fred innimellom, men det var bare i øyeblikk.
Ingenting varte, og jeg måtte hele tiden fylle på nytt. Det ble slitsomt.
KORTVARIG FRED: – Jeg kjente glede og fred innimellom, men det var bare
i øyeblikk, forteller Silje.Foto:
Hun var opptatt av selvutvikling, leste bøker om å bli et bedre
menneske, og begynte å trene jevnlig. Sett i ettertid sier hun:
– Jeg søkte etter Gud uten å vite det.
Kjente ikke til Jesus
I ungdomstiden var hun en stund en del av et kristent ungdomsmiljø,
mest for det sosiale. Den trygghetssøkende Silje likte roen og musikken, men
hun forsto aldri helt hvem Jesus var. Eller det med korset.
– Jeg gikk der fordi vennene mine gikk der, og fordi det var en god
stemning og voksne som faktisk så deg.
På folkehøyskole gikk hun også på en kristen skole, men det var ikke så
mange kristne der. Hun husker lovsangskveldene som noe rolig og godt. Men det
gikk ikke noe dypere. Hun var også en tur innom Puls (tidligere Hillsong) i
Oslo etter at folkehøyskoleåret var over.
Silje hadde aldri hørt om Jesus hjemme. I ettertid har hun imidlertid
funnet ut at farfaren hennes var kristen og predikant.
– Jeg husker han ikke selv, han gikk bort da jeg bare var en baby.
Prøvde å finne styrke i seg selv
– Så kom korona. Da var det ikke flere fysiske gudstjenester, og jeg
glemte det helt. Det var da jeg begynte å trene. Jeg startet med hjemmetrening
– trente på balkongen med lånt utstyr – og ble glad i det.
HADDE ALT: Silje burde vært lykkelig, men hun var stresset og
urolig.Foto: Privat
– Du hadde jo mye som «burde» gjøre deg lykkelig?
– Ja, vi kjøpte vår tredje bolig, jeg hadde egen bedrift, alt gikk bra.
Jeg har aldri hatt noen store kriser i livet. Jeg tror de som kjenner meg ville
sagt jeg alltid har vært positiv og hatt det fint, sier Silje.
Men hun var mye stresset. Som selvstendig næringsdrivende følte hun på
ansvaret.
– Du skal finne styrke i deg selv – og det kan være befriende, men også
slitsomt. Når du ikke føler deg sterk, så har du liksom ikke noe å hente fra.
Er jeg god nok?
– Jeg var mye bekymret. Hva tenker folk? Er jeg god nok? Jeg hadde ikke
en trygg identitet. Var redd for at noen ikke skulle like meg. Det ble mye
stress.
– Og likevel tenkte du ikke mye på Gud da?
– Nei, ikke så mye egentlig. Men det var som et jag. Jeg tenkte: «Er
dette alt?» Jeg hadde jo alt jeg trodde jeg ville ha, men det var ikke nok. Når
jeg ser tilbake på det, skjønner jeg hvorfor evangeliet ikke traff meg
tidligere – jeg måtte kanskje oppleve det tomrommet først.
Vendepunktet
Vendepunktet kom uventet. En jente hun coachet, som var kristen, la ut
en adventskalender der hun leste fra Bibelen på Instagram.
Det var ikke nødvendigvis ordene som traff Silje, men noe med
utstrålingen hennes.
– Jeg tenkte: «Hva er det hun har som ikke jeg har?» Hun hadde en sånn
fred. Jeg ble sittende og skrolle, og tenkte at det var som om hun visste noe
jeg ikke visste.
Hun begynte å kjenne en hunger etter å forstå mer. Hun bestemte seg for
å dra alene på gudstjeneste i Puls i Oslo, selv om hun ikke kjente noen der.
FANT FRED: På gudstjeneste ble Silje overveldet av en ny type
fred.Foto: Anne Gustavsen
– Da jeg kom dit, møtte jeg hun som nå er en av mine bestevenninner –
hun sto i døra, helt tilfeldig. Jeg ble utrolig godt tatt imot. Jeg ble kjent
med flere, forteller Silje begeistret.
Tok imot Jesus – alene i en ny kirke
Gudstjenesten var annerledes enn noe hun hadde opplevd før. Hun kjente
seg overveldet – ikke av ordene, men av en strøm av kjærlighet og fred som
traff henne fysisk.
– Jeg gråt under hele lovsangen, sier hun.
– Jeg skjønte med en gang at: Dette her er riktig. Her skal jeg
bli.
På slutten ble det åpnet for å rekke opp en hånd og si trosbekjennelsen
i fellesskap som et ytre tegn på å ta imot Jesus, og dette gjorde Silje.
– Jeg visste at det var ekte.
ENDRING: Allerede første dag som kristen kjente Silje at noe hadde
endret seg.Foto: Privat
Allerede samme dag kjente hun at noe hadde endret seg. En konkret
avhengighet hun hadde slitt med i mange år, forsvant fullstendig. Den hadde
vært vanskelig å snakke om, men plutselig var den borte – uten kamp.
Et liv i forandring
Dagene etter ble ikke nødvendigvis lettere, men noe var annerledes. Hun
begynte å lese Bibelen i flere timer hver dag, høre på kristne podkaster og
bruke tid i bønn. Og hun opplevde at ting falt på plass. Bekymringer hun
tidligere hadde båret på, ble mindre.
– Jeg fikk en fred jeg aldri før hadde kjent.
Silje beskriver det som en indre trygghet som ikke var avhengig av prestasjon
eller ytre bekreftelse.
Trengte ikke å prestere for å bli elsket
Før måtte hun hente styrke i seg selv hele tiden. Hun skulle være
coach, forbilde, businesskvinne – og samtidig ha orden på alt.
– Nå vet jeg at jeg har en kilde utenfor meg selv. Jeg trenger ikke
prestere for å være elsket. Det gir en enorm lettelse. Jeg skjønte at
identiteten min ikke var basert på hva andre syns om meg, eller hva jeg tenker
om meg selv, men på hva Gud sier at jeg er.
Silje døpte seg ikke lenge etterpå. Og etter det har mange ting endret
seg gradvis. Små ting, som musikken hun hører på, hva hun finner glede i.
– Selv om jeg ikke er perfekt, så skjer det noe i meg – og det skjer
ikke gjennom selvhjelpsbøker. De handler jo ofte om å gjøre alt selv. Det blir
veldig selvsentrert, selv om det kan høres frigjørende ut. Men for meg var det
ikke frihet.
Silje har til og med tatovert det på kroppen: «Who You say I am.»
Hun opplever også at arbeidet som coach har fått en ny dimensjon. Nå
ber hun for kundene sine, og ønsker at Gud skal være med i arbeidet – selv om
det ikke alltid er synlig for dem.
FRIMODIG: Silje deler gjerne sin tro og ber for mennesker hun
møter.Foto: Anne Gustavsen
Pappa begynte å lese Bibelen
Etter at Silje selv tok imot Jesus, begynte hun å dele litt på sosiale
medier om sin nye tro. Hun var nervøs for hva folk ville si. Hun begynte også
snakke om tro med faren sin, som bor i Tyrkia, og ga han boken «Letters from a
skeptic», som tar opp vanlige spørsmål rundt kristen tro.
Denne boken åpnet for samtaler om tro imellom dem, og etter hvert ga
hun han også en bibel.
– Jeg ber masse for pappa, og det virker som at Gud gjør noe i han, da
han også har spurt meg om å be for han når han har stått i vanskelige
situasjoner.
– Det rørte meg veldig, sier hun.
– Det gir meg tro på at flere av menneskene jeg er glad i kan få erfare
det samme som meg.
– Det må være stort å få vitne for sin egen far?
– Veldig. Jeg har aldri hatt kontakt med ham om tro før. Nå sitter han
på restaurant i Tyrkia og møter tyske pinsevenner, liksom. Gud gjør virkelig
noe. Det gir meg tro på at resten av familien kan begynne å tro også.
– Hvis én blir frelst, er det verdt det
Tidligere kunne Silje ofte stresse med likes og følgere for å føle seg
vellykket. Nå har fokuset endret seg.
– Hvis én person blir nysgjerrig på Jesus av det jeg deler, er det
verdt det. Det er viktigere enn tusen følgere.
Hun kjenner på en frihet hun aldri har hatt før. Ikke fordi alt er
perfekt – men fordi hun vet hvem hun tilhører.
– Så lenge jeg søker Jesus, vet jeg at han vil fullføre det han har
begynt, sier hun stille.
Nytt syn på kropp og verdi
Selvbildet hennes har også fått en ny forankring. Før handlet mye om å
se bra ut, være i form, få til firmaet hennes til å gå bra, og prestere.
NY IDENTITET: – Jeg jobber fortsatt med trening og helse, men det er
ikke lenger det som definerer meg, sier Silje.Foto: Privat
– Nå handler det om noe annet. Jeg jobber fortsatt med trening og
helse, men det er ikke lenger det som definerer meg. Jeg er elsket uansett
hvordan jeg presterer eller ser ut.
Hun er fortsatt opptatt av å gi kundene sine mestring og helse, men nå
med et annet perspektiv – og en annen fred.
– Nå har jeg til og med bedt for noen inne på treningssenteret – det
hadde jeg aldri trodd. Og flere mennesker rundt meg har fått en nysgjerrighet
for Jesus etter å ha sett min reise.
– Jeg er ikke sentrum i mitt eget liv lenger
Det kanskje sterkeste hun beskriver, er endringen i hvem hun ser som
sentrum i livet sitt.
– Før var jeg guden i mitt eget liv. Nå er det Jesus. Jeg trenger ikke
bære alt selv. Jeg trenger ikke finne sannhet i meg selv hele tiden. Det er en
hvile i det.
– Hvordan preger troen hverdagen din nå?
BIBEL FØRST: Silje starter nå dagen med Bibelen. Det gir henne ro og
fokus.Foto: Anne Gustavsen
– Jeg starter dagen med Bibelen. Før jeg trener, før sosiale medier.
Det gir ro og fokus. Jeg ber for kundene mine, for arbeidsdagen. Jeg opplever
at Gud gir meg styrke og tilstedeværelse i jobben. Jeg ber også ofte for
samtaler jeg skal ha, og ser at det gjør en stor forskjell.
Å tilhøre en kirke betyr alt for Silje nå. Fellesskapet utfordrer henne
og hjelper henne å vokse i troen, forklarer hun.
Gradvis forandring
– Det minner meg om at jeg ikke må prestere. At Gud ikke er skuffet
over meg, men ønsker å forandre meg i sitt tempo, i sin nåde. Jeg ser at noen
ting skjedde momentant da jeg ble frelst – andre ting skjer gradvis.
Noe hun merker har skjedd er at hjertet hennes har blitt mer åpent for
andre. Hun opplever stadig at folk rundt henne åpner seg for henne.
Silje har vært redd for at folk tenker at hun «presser» noe på dem ved
å dele om tro.
– Men når man har fått et ekte møte med Jesus unner man alle mennesker
å få oppleve det samme. Det går ikke å holde noe så bra og livsforvandlende for
seg selv når jeg vet hvor mange som sliter med bekymring og dårlig selvbilde,
sier Silje Hjelmeland med et smil.
selvutvikling silje hjelmeland korsets seier tro jesus livsstilsendring