Stortingets eneste misjonær

Han gråter når han forteller fra misjonær-tiden.

Rune Midtun reiste ut som misjonær som 21-åring.

– Det har formet hele livet, forteller han.

Fra misjonsmarken til Stortinget: Rune Midtun har bibelvers som kompass når han tar fatt på stortingskarrieren. 

Hans Christian BergsjøJournalist

Publisert 27.10.25 - 05:00 Sist oppdatert 27.10.25 - 09:43

Karmøybuen Rune Midtun (52) er blitt stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Rogaland. 

Han er sjømann, samboer, tobarnsfar – og er, så vidt Dagen vet, den eneste eks-misjonæren blant de 169 stortingsrepresentantene.

Livet hans har vært en lang reise fra bedehuset på Torvastad til brasilianske slumområder, fra Nordsjøens maskinrom til Stortingets korridorer.

Han er stolt av misjonærbakgrunnen:

– Det har preget hele livet mitt. 

Bedehus per time

Han vokste opp i et kristent hjem på Karmøy. Først på Torvastad, så tre år på Svalbard, før familien flyttet tilbake til Åkrehamn.

Troen på Jesus var en naturlig og fin del av oppveksten, forteller han. 

– Vi ble respektert for det. Jeg konfirmerte meg på et bedehus i stedet for i kirken, og da jeg skulle ha voksendåp, møtte halve skolen opp for å se. Det var annerledes, men vi skjemtes ikke.

Han ler.

– På Karmøy telte vi bedehus i timen i stedet for kilometer i timen.

Midtun var aktiv i kor og ungdomsarbeid i De frie evangeliske forsamlinger. Pinsemenighetene, «De frie» og de lutherske bedehusene samarbeidet godt, forteller han. 

– Å være kristen var aldri noe å gjemme bort.

Gift, ung – og sendt til Brasil

Han traff hun som skulle bli kona på ungdomsmøte i menigheten. 

De fullførte gymnaset sammen, og hadde ett felles ønske: å gjøre noe annerledes.

– Vi hadde mange misjonærer på besøk i menigheten, og bestemte oss tidlig for at før vi etablerte oss, skulle vi gjøre det samme. Det blir vanskeligere når du først har fått jobb og huslån, tenkte de.

De giftet seg da han var 20 – bryllupet ble fremskyndet fordi de skulle reise ut. Fra han var 21 til 23 bodde de i Brasil som misjonærer.

– Vi ble sendt ut av De frie evangeliske forsamlinger, og jobbet med sosialprosjekter. Først fire måneder i Brasilia på en katolsk språkskole med folk fra 19 land. Vi måtte lære portugisisk på hardt vis – det var kun lov å snakke portugisisk. 

Etter språkskolen ble de sendt til den tropiske millionbyen Recife. 

– Der ble vi egentlig kastet til ulvene, sier han og smiler.

De to unge nordmennene ble satt til å jobbe i slummen. Midtun startet et prosjekt for alfabetisering av barn og arbeid for underernærte.

– Jeg fikk lokale kommuner til å sende lege en gang i uka, og levere grønnsaker til barna. Det fungerte fint. Senere ble vi med i vannprosjekter i innlandet – sammen med svenske myndigheter – for å skaffe vann til gårdene. Det var utrolig spennende.

Han beskriver dagene som en blanding av håp og desperasjon.

– Vi kom så tett på elendigheten. Men folk satte pris på det vi gjorde. Jeg følte meg aldri truet, selv ikke da det var skyting og militærpoliti i gatene. Vi var kjent, og de passet på oss.

Kvinnen han aldri glemte

Blant de mange han møtte, var én som festet seg for livet: Helena.

– Hun bodde i et skur. Vi fikk bygd et lite murhus til henne. Hun ble som en bestemor for meg i Brasil. Da vi måtte reise hjem etter to år, var det vondt å ta farvel.

Femten år senere dro han tilbake med bror, nevø og sønn.

– Jeg oppsøkte henne. Hun levde fortsatt, men hadde vært sengeliggende i ti år. Hun var blind, men husket meg godt. 

Da de kom inn, lå hun der, og på veggen var det streker. 

– Én for hver dag jeg ikke hadde vært der.

Han ser ned, og tårene kommer.

– Jeg sørget hele tiden for at hun fikk penger til mat.

Fra misjon til maritimt liv

Da Midtun kom hjem til Karmøy, måtte livet bygges på nytt.

– Jeg vurderte å bli lærer eller sykepleier, men endte på flyplassen som vikar, og derfra på båt. Etter noen uker til sjøs skjønte jeg at dette var mitt element.

Han tok styrmanns- og skipperskole, og fikk fast jobb i maritim næring. Senere begynte han i riggselskap, og ble etter hvert konsulent for oljeselskaper i Nordsjøen.

– At jeg kunne språk og kultur fra Brasil, gjorde meg verdifull. Jeg ble sendt tilbake dit som styrmann for Solstad Offshore og senere for Ocean Rig. Jeg åpnet kontor, klargjorde drillskip og jobbet tett med brasilianske myndigheter. Det var en rar sirkel: Jeg fikk på en måte betalt for misjonsgjerningen, sier han.

Fra helsekø til FrP

Politikken kom først mange år senere – og av ren frustrasjon.

– Faren min var Ap-mann. Han var min største støttespiller da jeg var misjonær. Men han døde bare 53 år gammel, etter feilbehandling. Han sto i helsekø. Det gjorde meg rasende. Jeg tenkte: Se på Ap og helsesystemet. Det må finnes en bedre måte.

Tre år senere, i 2003, meldte Midtun seg inn i Fremskrittspartiet.

– Jeg gjorde det for å vise støtte til et parti som mente vi måtte bruke de gode kreftene i privat sektor også. Men det som virkelig traff meg, var da Carl I. Hagen sa at de ti bud måtte tilbake i skolen. Det er enkle, gode regler for et samfunn. Følger du dem, går ting greit.

En kristen Frp-er

Noen synes det er rart at aktive kristne stemmer Frp. Midtun smiler når han hører påstanden.

– Jeg har mange kristne venner. Vi fikk 39,2 prosent i Karmøy ved siste valg. Kristne folk er opptatt av skatter og avgifter som alle andre. Men de vil vite hva partiet står for – og ha tydelighet.

Han mener mange kristne kjenner seg hjemme i partiets verdier.

– Vi er tydelige på Israel, og vi står for lover og regler. For meg er det ikke noe motsetningsforhold mellom kristentro og Frp.

Troen er fortsatt en del av ham, selv om han ikke lenger er aktiv i menigheten.

– Jeg har barnetroen min, og tror på at det finnes høyere makter. Jeg prøver å leve etter den kristne tro, og jeg elsker å høre på gospelmusikk når jeg kjører bil. Mange gode stunder, sier han og smiler.

Politikk med bibelsk ettertanke

Som politiker i Karmøy og i fylkestinget i Rogaland, har han mange ganger henvist til Bibelen.

At «den som er uten synd, kan kaste den første stein», og at «tungen er menneskets fremste fiende» har vært to viktige retningslinjer han har hentet fra Bibelen. 

– Det står mye fornuftig i Bibelen, og jeg prøver å ta det med meg inn i politikken.

Han mener samfunnet trenger mer struktur og respekt for regler, og at de som skaper verdier må verdsettes.

– Jeg tror ikke på sosialisme. Verdier må skapes før de kan fordeles. Det skal lønne seg å jobbe, og du skal belønnes for å skape arbeidsplasser.

En tydelig stemme fra Karmøy

Som nyvalgt stortingsrepresentant for Rogaland Frp sitter Midtun nå i kommunal- og forvaltningskomiteen, der han er talsmann for byggesaker og boligsaker.

– Jeg har jobbet 100 prosent i politikken og 100 prosent i eget selskap. Nå får jeg betalt for lidenskapen min. Jeg skal være en tydelig stemme for forenkling og mot byråkrati. Det skal være kort vei inn til Stortinget, sier han.

Han beskriver partiet som et varmt, folkelig og realistisk alternativ.

– Jeg har aldri følt meg fremmed i Frp. Vi blir av og til beskyldt for å ville skape et kaldt samfunn. Da pleier jeg å si: Hvem andre enn oss har ofret fritid og egne penger for å hjelpe folk – både i Norge og i andre land? Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen.

De vanskelige spørsmålene

Midtun er ikke redd for verdispørsmålene heller.

– Personlig er jeg ikke for legalisering av dødshjelp, men jeg mener vi må tørre å ta debatten. Når det gjelder abort, er det fint at Frp lar oss stemme fritt. Det er en av grunnene til at jeg trives der.

Om Israel sier han:

– At uskyldige blir drept, er aldri greit. Men Israel har full rett til å forsvare seg selv. Propagandaen er voldsom på begge sider, og det er vanskelig for oss i Norge å dømme. Men jeg synes det er skremmende at Norge nå har en utenrikspolitikk som har svekket forholdet til både USA og Israel. 

Kjærlighet i ordene

Han vet at Frp ofte får hard kritikk for innvandringspolitikken, men svarer mildt:

– Ting kan sies på tusen måter. Sier du noe med kjærlighet, så veier det tungt. Det er ikke fordi norske folk ikke vil hjelpe folk, men fordi vi må finne måter som fungerer. Vi må hjelpe dem som trenger det, uten å rive ned det som gjør Norge sterkt.

I dag pendler Midtun mellom Skudeneshavn og Oslo. Samboeren gjennom 14 år og derees to katter holder liv i hjemmehavna.

– Jeg er utrolig takknemlig for støtten jeg har fått. Ungene heier på meg, samboeren gjør det mulig å stå på. Uten det hadde jeg aldri klart å kombinere jobb og politikk.

Han tar et øyeblikks pause.

– Jeg er ikke perfekt, men jeg prøver å leve etter det jeg tror på. Jeg har sett fattigdom, jeg har sett håp, og jeg tror fortsatt på at enkeltmennesker kan gjøre en forskjell.

reportasjer karmøy fremskrittspartiet stortinget misjonær rune midtun korsets seier