Sylvi Listhaug har ødelagt korset men ikke barnetroen

TROENDE: – Jeg har hatt med meg barnetroen hele livet. Den gir meg en ekstra styrke., sier Sylvi Listhaug til Dagen.Foto: Sindre Deschington

Frp-lederen skal få reparert korssmykket hun arvet av bestemoren. Det gir henne en ekstra styrke inn mot skjebnevalget, mener hun. 

Hans Christian BergsjøJournalist

Vebjørn SelbekkSjefredaktør

Publisert 11.07.25 - 14:00

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

I mange år var det faste følget hennes et lite kors i kjede.

Men etter at hun ble partileder, forsvant det.

– Hvor ble det av?

– Jeg har brukt det mye. Men nå går jeg mer i bluser, og da kommer det ikke så fint frem. Og nå er det faktisk ødelagt. Jeg må få det reparert før valgkampen, sier Sylvi Listhaug til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk i podkasten «Selbekk møter partitoppene».

Korset er arv fra bestemoren som hun ofte reiste på gudstjeneste i Ørskog kirke sammen med. 

– Det betyr mye for meg. Da hun døde, fikk jeg velge blant smykkene. Jeg valgte korset. 

Så stopper hun litt. Som for å sikre at budskapet ikke skal drukne i detaljer.

– Vi skal være stolte av korset, fastslår hun.

Foto: Sindre Deschington

En barnetro 

I den politiske hverdagen, der slagord, målgrupper og målinger setter rytmen, er det ikke ofte troen får plass. 

Men for Listhaug er det nettopp barnetroen som har ligget der, som et stille fundament under det hele.

– Jeg har hatt med meg barnetroen hele livet. Jeg har ikke rent ned kirkens dørterskler, men som barn var jeg der mye. Jeg er veldig glad for å ha den. Den gir meg en ekstra styrke.

Men hva slags tro er det hun bærer på?

– Jeg tror vi skal møte de vi er glad i igjen. Og at måten vi lever livet på har betydning. Jeg håper vi skal bli tilgitt syndene våre.

Foto: Sindre Deschington

Kritisk til kirken

Troen er personlig. 

Men når kirken blir politisk, mener Listhaug den svikter oppdraget sitt.

– Den norske kirke tar stilling i betente politiske spørsmål, og gjør det på linje med venstresiden. Det gjør at mange ikke føler seg hjemme der. 

Hun sier det med et snev av frustrasjon. Men også med sorg.

– Jeg har vært skikkelig irritert mange ganger. Mange har meldt seg ut. Jeg har ikke gjort det – og det er fordi jeg er så glad i Ørskog kirke. 

Så snur hun seg mot det prinsipielle:

– Jeg mener kirken skal forkynne Guds ord. Det er det den er satt til. Kristne kan engasjere seg politisk – i politiske partier.

Korset i grunnmuren

Når Listhaug blir spurt om kristendommens betydning for landet, maler hun med bred pensel.

– Kristendommen forvandlet samfunnet. Vi gikk fra barbariet i vikingtiden til et samfunn med verdier. Det la grunnlaget for velferdssamfunnet, for ytringsfrihet og religionsfrihet.

Foto: Sindre Deschington

Så kommer sammenligningen:

– Se på land med kristent fundament – de har de beste samfunnene. Der islam er fundamentet, ser vi utfordringer. Det handler om individets verdi, kvinnesyn, menneskerettigheter. Det er ikke tilfeldig at folk flykter hit.

– Er det et hierarki av verdier?

– Ja. Noen verdier gir bedre samfunn. Det må vi tørre å si.

Israel: – Grusomt

Midtøsten ligger som et mørkt bakteppe i internasjonal politikk. Også her mener Listhaug at Norge har spilt seg selv ut.

– Det var feil å anerkjenne Palestina som stat. Det finnes ingen palestinsk stat. 

Hun legger ikke skjul på at det som skjer i Gaza er forferdelig. Men hun vil ikke ha et moralsk regnestykke uten kontekst:

– Israel er omgitt av fiender. Det må vi forstå.

Ytringsfrihet og respekt

Listhaug har vært i hardt vær for uttalelser om pride. Nå har hun landet.

– Jeg har ingen planer om å gå i pride-parade. Men jeg støtter folks rett til å leve som de vil, og til å bli respektert for det.

Hun gjør et poeng av skillet mellom å støtte en sak – og å delta i markeringene.

– Jeg har aldri vært glad i å gå i sånne tog. Men det betyr ikke at jeg ikke støtter saken.

Foto: Sindre Deschington

Etter 25. juni-terroren i Oslo mente mange at det var moralsk plikt å delta. Listhaug kjøper ikke den logikken.

– Det må være opp til den enkelte. Du skal ikke hetses for å mene noe annet.

Liv, kropp og grenser

I spørsmålet om kjønnsskiftebehandling er hun krystallklar:

– Mange angrer på irreversible inngrep. Sverige har snudd. Det bør vi følge med på. Vi er ikke mot at folk skifter kjønn, men vi må ha trygghet rundt prosessene.

Om abort er hun mer balansert, men tydelig:

– Jeg stemte mot å utvide grensen. Jeg mener livet starter ved unnfangelse. Det livet bør ha rettsvern – men vi må også ha en sikkerhetsventil for kvinnen. Jeg har aldri vært for et forbud mot abort. Men jeg vil heller ikke utvide grensene.

Smerten, døden og det uutholdelige

Dødshjelp er en sak som splitter, også blant kristne. Listhaug bedyrer at hun ikke tar lett på spørsmålet.

– Noen lever i uutholdelige smerter. Jeg har hørt om folk som har reist til Sveits. Det er tragisk. Det er derfor jeg forsvarer prinsippet.

Men så trekker hun i bremsen og moderer seg selv:

Foto: Sindre Deschington

– I praksis er det utrolig vanskelig. Hvem skal utføre det? Hvilke rammer? Vi må sikre smertelindring. Men vi vet at vi ikke alltid lykkes. Derfor må det i det minste utredes.

– Hvorfor skal kristne velgere stemme Frp?

– Jeg synes Frp er det beste partiet for kristne velgere. Vi står for norske verdier, ansvarlig innvandringspolitikk, ytringsfrihet – og vi sier det vi mener.

Se hele episoden her:

selbekk møter podkast barnetro fremskrittspartiet (frp) sylvi listhaug frp kors kristendom norske verdier nyheter

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

2 kommentarer