·
Takker Norge
Norges viktige bidrag til den historiske fangeutvekslingen med Russland
i 2024 har satt spor hos den kjente Putin-kritikeren Vladimir Kara-Murza.
·
Utenriks
Kara-Murza til TV 2:
TILBAKE TIL
«ÅSTEDET»: Vladimir Kara-Murza er tilbake i Oslo. Sist han var her, holdt han
en tale som bidro til at han ble dømt for høyforræderi. Foto: Truls Aagedal /
TV 2.
Publisert
26.05.2025 21:52Sist
oppdatert 26.05.2025
I nesten ett år satt Vladimir
Putins fremste levende opposisjonspolitiker i isolasjon i Sibir.
Dømt til 25 års fengsel for
høyforræderi, blant annet for sin
tale for Den norske helsingforskomiteen under utdelingen av
Sakharov-prisen i Oslo rådhus 29. oktober 2021.
I den lille cellen på to ganger
tre meter, uten en seng å sitte på mellom 05.00 og 21.00, gikk Vladimir
Kara-Murza i sirkel dag etter dag.
– Dypt
takknemlig
Helt til Norge sa ja til at den
russiske «brasilianeren» som ble tatt for spionasje i Tromsø kunne bli
inkludert i gisselutvekslingen i august i fjor.
– Det sier seg selv at jeg er
ekstremt takknemlig for den beslutningen, sier Kara-Murza til TV 2.
– Jeg vet at det aldri er
enkelt for et demokratisk land å gi fra seg noen som har begått forbrytelser på
deres jord, men som et resultat av denne gisselutvekslingen som Norge tok del
i, ble 16 mennesker, 16 menneskeliv, reddet fra det helvetet som er Vladimir
Putins gulag.
Russland fikk blant andre
tilbake spion-siktede Mihail Mikusjin, som først kom til Norge som påstått
«brasiliansk gjesteforsker», i den historiske
fangeutvekslingen.
– Det som gjorde den virkelig
historisk, for meg, er at vestlige regjeringer insisterte på at også russiske politiske
fanger skulle løslates. Det sender et veldig mektig budskap om støtte og
solidaritet med alle i Russland som er imot Putin-regimet, mener Kara-Murza.
TALEN: Her er
Vladimir Kara-Murza under talen i Oslo i 2021. Foto: Skjermbilde / Den norske
Helsingforskomité
Det er knapt ti måneder siden
han igjen fikk kjenne på følelsen av å være en fri mann.
Nå er han i tilbake i Oslo – og
gjett hva: Han er her for å snakke om Vladimir Putin, Russland og
menneskerettigheter igjen.
– Det er et ordtak som sier at
alle kriminelle returnerer til slutt til åstedet, så her er jeg for å bevise
dette poenget, smiler Kara-Murza.
Han møter TV 2 backstage i Oslo
konserthus i forbindelse med Oslo Freedom Forum, som i år arrangeres for 17.
gang.
Akkurat som på
1970-tallet
Kara-Murza forteller at det var
vanskelig å ikke bli gal i isolasjon, og at det var et triks han lærte av å
studere dissidentene i gamle Sovjetunionen som gjorde at han beholdt
tilregneligheten.
Han fikk også se med egne øyne
at fengslene i Russland ikke har forandret seg i det hele tatt i løpet av de
siste 50 årene.
FANGENSKAP:
Vladimir Kara-Murza under et fengslingsmøte i Basmanny-retten i Moskva den 20.
oktober 2022. Foto: Natalia Kolesnikova / AFP / NTB
– Hvis du leser biografiene til
de legendariske dissidentene på 1970-tallet, så finner du alle detaljer om
dagens fengselsforhold beskrevet med stor nøyaktighet. Det var forbløffende for
meg hvordan alt var nøyaktig likt i dag, ned til de minste detaljer.
Han tenker på måten cellene er
konstruert, hvordan fengselsvaktene snakker til deg, hvordan dagene er
organisert – og bruken av total isolasjon for de politiske fangene som regimet
anser som aller farligst.
– Det er en liten celle. To
ganger tre meter. Fire vegger og et lite vindu med gitter på, oppe nær taket.
Senga trekkes opp inntil veggen klokken fem hver morgen og du får ikke tatt den
ned igjen før ni om kvelden, når lysene slås av, forteller han.
– Hele dagen går du bare rundt
i en liten sirkel inne på cellen. Du får penn og papir i en halvannen time hver
dag, før de tar det fra deg igjen. Sånn gikk dag etter dag, uke etter uke. Det
er ingenting å gjøre, ingen å snakke med. Jeg fikk ikke lov til å ringe kona mi
eller barna mine. Sånn straffer de ikke bare fangen, men også familien.
FRIHET:
Kara-Murza blir frigitt under en fangeutveksling mellom Russland og USA 1.
august i 2024. Her er han på en pressekonferanse sammen med to andre løslatte,
Ilja Yashin og Andrej Pivovarov i Bonn, dagen etter løslatelsen. Foto: Michael
Probst / AP / NTB
Trikset som
reddet ham
Internasjonale lover fastslår
at mer enn 15 dager i isolasjon må anses som tortur, påpeker han.
– Jeg var i isolasjon i nesten
ett år av de to årene og tre månedene jeg satt i fengsel.
– Det er virkelig vanskelig å
beholde tilregneligheten din under slike forhold. Etter to uker begynner
hjernen din å lure deg. Du glemmer ord. Du begynner å innbille deg ting. Du
begynner å skrike til veggene. Det er virkelig lett å bli gal, sier Kara-Murza
til TV 2.
Heldigvis har han lest
biografiene til noen av de politiske fangene på 1970- og 1980-tallet. Der
fanget han opp et råd som ble redningen.
– Det er skikkelig viktig under
sånne forhold å fylle hodet ditt med noe konstruktivt, noe praktisk. Ett av
rådene fra de politiske fangene i Sovjet-tiden, var at du bør prøve å lære deg
et nytt språk. Da fyller du hjernen din og ikke minst tiden din, forklarer han.
Det siste er viktig, forteller
han, «fordi noe av det grusomste med å sitte i fengsel, er at du ser livet
ditt meningsløst bli borte, dag for dag».
PÅ SCENEN:
Vladimir Kara-Murza (t.v.), hans kone Jevgenia (midten) og forretningsmann og
menneskerettsforkjemper Bill Browder (t.h.) under Oslo Freedom Forum mandag.
Foto: Truls Aagedal / TV 2
– Jeg klarte å få tak i en
spansk lærebok og satt der fra morgen til kveld, hver eneste dag, og lærte meg
spansk. Jeg må si at dette tipset virker faktisk.
Kara-Murza forteller at han til
og med fikk bruk for sin nye spanskkunnskap, under et møte med det spanske
parlamentet for et par måneder siden.
– Så selv tid i fengsel kan
brukes til noe nyttig, sier han med et smil.
Selv om den kjente opposisjonsfiguren
flere ganger har vært døden nær, så er han fast bestemt på å fortsette kampen
mot president Putin og Russlands strenge autoritære regime.
Viktig for
Russland
Rådgiver Eirik Løkke i
tankesmien Civita sier til TV 2 at det er kjempeviktig å ha russiske motstemmer
som Kara-Murza.
– Det er kjempeviktig av
to grunner. Den ene er jo for Russland, for at Russland skal bli et fritt og
demokratisk land, fordi den situasjonen som den demokratiske opposisjonen er i
nå, er jo ekstremt vanskelig, sier han.
Løkke påpeker at dette er fordi
president Putin har festet et enormt sterkt grep over landet.
MOTSTEMMER: Eirik
Løkke sier til TV 2 at framtida til Russland avhenger av en reell opposisjon
mot Vladimir Putins regime. Motstemmer som Vladimir Kara-Murza har stor
betydning, selv om de lever i eksil. Foto: Per Haugen / TV 2
– Men det som også er viktig,
og det går litt på hvordan det internasjonale samfunnet oppfatter Russland, at
Russland ikke er synonymt med Putin og der er Kara-Murza veldig viktig, legger
han til.
Her trekker Løkke frem flere
viktige opposisjonspolitikere, som styreleder i Human Rights Foundation (HRF)
Julia Navalnaya, og hennes avdøde ektemann Aleksej Navalnyj, som døde i en
russisk fangeleir i februar 2024.
I likhet med Navalnyj valgte
Kara-Murza nemlig å reise tilbake til Russland for å kjempe mot Putin, til
tross for at han utsatt for to drapsforsøk i 2015 og 2017, hvor han ble
forgiftet og havnet i koma.
– Han dro tilbake, men visste
hvilken skjebne han stor ovenfor. Det er selve definisjonen av mot, som jeg
tror de færreste mennesker er klar over. Så min beundring for Kara-Murza er
enorm, sier Løkke.
– De har en idé dedikert til
det russiske demokratiets fremtid og de er villige til å dø for det. De vil
helst leve, men de er villig til å ofre svært mye, legger han til.