Tone-Lise om hvordan kristne møter døden: – Jeg savner evighets-perspektivet

DØDEN: Tone-Lise Frantzen fra Bergen er pensjonert fysioterapeut og deler sine perspektiver på døden etter 24 års fartstid i palliasjon – lindrende behandling for syke og døende.Foto: Odd Mehus

«Enten jeg lever eller dør hører jeg Herren til», sier Paulus i Romerne 14,8. Bibelverset hjelper Tone-Lise Frantzen å tenke på døden uten frykt.

Gunnhild LønningJournalist

Publisert 08.10.25 - 05:00

«Forfremmet til herligheten», stod det ofte i dødsannonser før i tiden.

Ordene beskriver noe den pensjonerte fysioterapeuten Tone-Lise Frantzen savner blant dagens kristne: evighetsperspektivet.

– Jeg reagerer alltid når kristne, som blir konfrontert med at de blir eldre, for eksempel på runde dager, sier at «alternativet er mye verre». Da pleier jeg å protestere. Jeg savner evighetsperspektivet, det at vi er i trygge hender og at det ligger noe enda bedre foran oss – til tross for sorgen over det man forlater.

Etter 24 års fartstid i palliasjon – lindrende behandling av alvorlig syke og døende – har hun vært til stede i siste fasen av livet hos mange mennesker og sett at man takler sykdom og død svært forskjellig.

EVIGHETSPERSPEKTIVET: – Vi er i trygge hender, og det ligger noe bedre foran oss, sier Frantzen.Foto: Odd Mehus

– Mange var redde og fortvilet i møte med døden, mens andre var trygge. Noen kunne være 80–90 år gamle og synes det var urettferdig at de skulle dø, mens andre kunne være unge og tenke: «Hvorfor ikke meg?», sier Frantzen.

Erfaringene fra palliativ behandling har gjort henne mer bevisst på livets skjørhet.

– Jeg er takknemlig for livet og tar det ikke for gitt.

Tett på døden

· Denne saken er nummer seks i Dagens serie: Tett på døden.

· Gjennom flere saker vil vi utforske døden fra teologisk, filosofisk og personlig hold.

Mot aktiv dødshjelp

Palliasjon handler ikke bare om å lindre fysiske smerter, understreker hun.

– Det er en helhetlig tilnærming for å lindre både fysisk, psykisk, sosial, åndelig og eksistensiell smerte. Derfor jobber man i tverrfaglige team.

Imidlertid har norsk helsevesen fremdeles en vei å gå når det gjelder å møte spesielt de eksistensielle og åndelige behovene, mener Frantzen.

– Mange pasienter som er i siste fase av livet, har ønske om å snakke om disse tingene, men kan oppleve at det ikke er rom for det. Det er imidlertid et uttalt mål i palliativ omsorg å ivareta hele mennesket.

Hun tror en sterkere satsing på god palliasjon er et viktig steg i å forebygge innføring av aktiv dødshjelp.

– Vi ser ofte at når pasienter blir møtt på en helhetlig måte, kan ønsket om å få hjelp til å dø forsvinne.

Kristen lege om døden:
– Unødvendig å frykte noe
man ikke kan kontrollere

Et sterkt øyeblikk

Selv har Tone-Lise en kristen tro som preger både livet og det nå bakenforliggende arbeidslivet.

Norge skal, ifølge norske myndigheter, være et livssynsåpent samfunn, og hun mener derfor at pasienter har rett til å møtes,- også på eksistensielle og åndelige behov.

Da hun jobbet i palliasjon, formidlet hun ofte kontakt med presten ved behov, men det hendte også at hun ba med pasienter som ønsket det. I den forbindelse er det særlig en situasjon hun husker ekstra godt.

– Jeg hadde over tid en dame med langtkommet sykdom som ikke var en troende og som hadde takket nei da presten tilbød henne nattverd. Vi hadde en god kontakt og fikk etter hvert en naturlig samtale som førte til at jeg fikk lede henne til tro. Det ble et sterkt øyeblikk da presten, pasienten og jeg – etter hennes ønske – hadde nattverd på sykerommet dagen etter.

Personlige tap

For Tone-Lise har døden ikke bare vært en del av jobben – den har også rammet nært. For om lag ti år siden mistet hun et barnebarn som ikke rakk å bli mer enn ti timer gammelt. Dette tapet beskriver hun som sin største sorg.

HJEM: Frantzen kan fortsatt savne foreldrene sine, men hviler i vissheten om at de er kommet hjem.Foto: Odd Mehus

– Jeg har også mistet begge foreldrene mine, men selv om jeg fortsatt savner de, hjelper det å vite at de levde fullverdige og meningsfulle liv, og at de selv var trygge i møte med døden, sier Frantzen og legger til:

– Et barn derimot har et ulevd liv, noe som gjør tapet ekstra vondt. Men det er en stor trøst å vite at barnet er hos Gud.

Leif (30) møter menneske ved livets slutt: – Mange kjempar imot døden

Da faren gikk bort for et par år siden, opplevde Frantzen hvordan det indre kan fornyes selv om kroppen brytes ned.

– Bibelen sier at «om vårt ytre menneske forfaller, fornyes det indre fra dag til dag». Uken før far døde lå han i sengen med hendene løftet og tårer som trillet, og takket Jesus for nåden og frelsen. To dager før han døde sa han: «Det er rart å tenke på at jeg skal dø om to dager.» Ånden hans var klinkende klar. Å se hvor takknemlig han var, samt måten han møtte døden på, gjorde avskjeden lettere.

Hver dag svarer Tor-Håkon (39) på spørsmål om døden

En kultur for å snakke

Etter mange møter med døden mener Frantzen at vi må skape en kultur for å snakke om døden, en naturlig og uunngåelig del av livet.

– Jeg tror ikke vi kan leve livet fullt ut hvis vi ikke har forsonet oss med at vi skal dø. Det gjelder ikke minst for oss som er troende.

På spørsmål om hva hun vil si til mennesker som frykter døden, er hun tydelig:

– Er de kristne, vil jeg minne dem om nåden og at de ikke trenger å frykte, men tvert imot kan se frem mot herligheten.

– Men hva om de ikke er troende?

– Da vil jeg si at Gud tilbyr forsoning gjennom Jesus, og at det er ingenting av det vi har gjort i livet som kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Marius Mjaaland om farens død: – Jeg havnet i en bunnløs sorg

Døden i Dagen

aktiv dødshjelp palliasjon evighetsperspektiv nyheter døden kristen tro

11 kommentarer

Alle kommentarer må skrives med ditt fulle navn. Vi vil moderere kommentarfeltet aktivt for å se etter brudd på våre retningslinjer.

Les debattreglene våre for kommentarfeltet her.

For trangt i kommentarfeltet? Send leserinnlegg til debatt@dagen.no

V

Vivi M Karlsrud

25 dager siden

Takk og amen!

A

Aksel Andressen

24 dager siden

«….  tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.»

Hebreerne 11:1

Abstrakt, men samtidig konkret og virkelig.

Enten tror man at man tror og legger med tillit og tillit, det man tror på som et peilemerke for videre navigering i livet

Trosspørsmål er indiskutable, da Tro er en personlig overbevisning, tillit eller formodning om noe som ikke nødvendigvis kan bevises med fysiske bevis, og kan omfatte alt fra religiøse sannheter, til tillit til andre mennesker eller ideer.

Tro er ofte dypt forankret i individets livserfaringer, påvirket av kulturelle faktorer, og fungerer som en kilde til styrke, håp og identitet. 

Det et ikke sjeldent at de som stoler blindt på GPS, kjører seg fast i ura, eller i enveiskjørt gate.

A

Arne Solheim

25 dager siden

Det jeg reagerer sterkest på er uttalelsen om at “jeg ledet henne til tro”.

Det riktige er vel forledet.

Den døende valgte vel ikke å tro, men ble overbevist.

Da lurer jeg på… hva var det som overbeviste henne?

Jeg skulle gjerne visst hvilke dokumenterte argumenter som gjorde utslaget.

Hun skriver og om døende barn.

Her sier hun at synes det er godt å vite at de er hos Gud.

Hvordan kan hun vite dette?

Hun må gjerne tro at så er tilfelle, men for å vite, trengs dokumentasjon.

Det forundrer meg stadig i disse kommentarfeltene om folk som tror både det ene og andre.

Og… det er de i sin fulle rett til.

Men når de legger frem denne troen som sannhet, har de en jobb å gjøre.

Da trengs det å underbygge med fakta.

Jeg kan påstå hva som helst bygget på tro.

Jeg kan TRO tro hvite mennesker står over de med mørkere hud.

All påstand må dokumenteres.

Ellers er det bare påstander.

J

Jarle lundsaunet

21 dager siden

Jesus har dokumentert det i sitt ord. Det står skrevet sa Jesus.

A

Arne Solheim

21 dager siden

Hvordan vet du det?

Har vi dokumentasjon på at Jesus har sagt noe som helst?

Jeg vet at det finnes mange påstander om dette i bibelen.

Men påstander er ikke bevis.

J

Jarle lundsaunetAArne Solheim

17 dager siden

Nikodemus og jesus om natta Ingen kan sjå guds rike uten og bli fødd på ny med vatn og ånd. Da ser vi beviset. søn. 12. okt. 2025, 10:07 skrev Dagen.no :

A

Arne SolheimJJarle lundsaunet

17 dager siden

Herlighet!!

Hva har hva Nikodemus og Jesus sine påståtte aktiviteter om natta med noe som helst å gjøre?

Hva henviser du til?

I mine, og vitenskapens øyne, blir vi bare født èn gang.

(av en sjans på en til flere milliarder)

Forstår heller ikke din henvisning til 12. okt.

J

Jarle lundsaunetAArne Solheim

16 dager siden

Heller ikke nikodemus forsto hva jesus mente Derfor måtte han bli fødd på ny. Han mente åndelig fødsel. Verdens vitenskap har ikke mulighet til og forstå noen ting av dette. Bare de som er en ny skapning i Kristus. Paulus sa dette og. Men det er en dårskap for den som ikke tror jesus sto opp fra graven på den 3 dag, og lever i all evighet. Evangeliet er virkelig sanning. tor. 16. okt. 2025, 12:20 skrev Dagen.no :

A

Arne SolheimJJarle lundsaunet

16 dager siden

Hvordan blir man åndelig født på ny?

Hvorfor mener du at vitenskapen skal forstå noen av dine påstander.

Vitenskapen kan bare forholde seg til det som finnes i vårt fysiske univers.

Hvordan kan de da dokumentere “gjenfødsel”?

Nå tror jeg heller dårskap hører til dem som tror på noe som ikke kan etterprøves og dokumenteres.

F.eks. din påstand om Jesus sin oppstandelse.

Har vi øyenvitne til Jesus sitt liv?

Nei.

Har vi noe referanser utenfor bibelen til samme?

Nei.

Å

Åge Jørgen StrandAArne Solheim

4 timer siden

Siden du refererer til vitenskapen, så åpner du opp for en rekke spørsmål. Innenfor hvilken vitenskap arbeider du? Eller, er du bare en legmann, men vitenskapstroende? Uten denne klargjøringen er det lite å forholde seg til hvis man ønsker å gå inn i en debatt på dine premisser.

A

Arne SolheimÅÅge Jørgen Strand

1 time siden

Luring du…

Så du mener man må ha en doktorgrad i emnet man refererer til for å uttale seg?

Skulle tatt seg ut.

Vitenskapelige publikasjoner er offentlige.

Det er bare å lese seg opp.

Så absolutt, jeg er en legmann, som støtter seg på vitenskapelige teorier.

Jeg foretrekker å tro på fakta fremfor fiksjoner.