Ved å definere hva noe ikke er, kan vår forståelse av hva det egentlig er, øke. Kanskje spesielt når det gjelder et såpass vidt begrep som vekkelse, som brukes på ulike måter: Vekkelse kan beskrives som en møteform, altså vekkelsesmøter. Videre ser det, for noen, ut til å primært handle om sterke følelser, erfart av de som blir berørt av vekkelsen. Andre igjen vektlegger spektakulære og uvanlige manifestasjoner. Alternativt vil noen hevde at vekkelse rett og slett er noe som hører fortiden til.

Sammen med mine to gode kollegaer, John Daniel Andersen og Jan Inge Jenssen, har jeg forsket på vekkelsers samfunnspåvirkning. Her har vi spesielt sett på to vekkelser, den haugianske vekkelsen på 1800-tallet og pinsevekkelsen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Disse har på ulike måter formet Norge, blant annet ved at enkeltpersoner fikk sine liv forandret og gjennom et større engasjement for et varmere og mer inkluderende samfunn.

For å gjøre disse analysene hadde vi også behov for å definere vekkelse på en tydelig og hensiktsmessig måte. Selve ordet vekkelse beskriver det å våkne opp av søvn og i overført betydning det å komme ut av en tilstand av (åndelig) bevisstløshet eller sløvhet. Når det gjelder vekkelsers omfang, kan de forstås gjennom disse tre nivåene:

1) Individuell fornyelse

2) Lokal vekkelse

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

3) Nasjonale oppvåkninger

Her kan også en vekkelse spre seg videre fra det første nivået til nivå 2 og 3.

Når det gjelder kjernen i fenomenet vekkelse, finnes det mye relevant materiale hos sentrale vekkelsesledere og -forkynnere opp gjennom historien. Både Charles Finney (1792-1875) og Jonathan Edwards (1703-1758) var sentrale skikkelser i flere av de store vekkelsene i USA på 1700- og 1800-tallet. De snakket om vekkelse som en gjenopprettelse av religiøst og åndelig liv. Dessuten finnes det flere forskningsmessige bidrag som også legger denne tilnærmingen til grunn.

Sett i lys av dette, og teologen Steven Lands tre områder av pentekostal spiritualitet: orthopathy («rette» følelser/affeksjoner), orthodoxy («rett» lære) og orthopraxy («rett» praksis), kan vi si at vekkelse handler om gjenopprettelse av autentisk eller ekte kristenliv.

Med dette som utgangspunkt, kan vi se nærmere på noen vanlige oppfatninger om vekkelse og vurdere om de egentlig representerer myter:

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

1. «Vekkelser handler først og fremst om sterke følelser og uvanlige manifestasjoner»

Flere som har opplevd vekkelse, forteller at de har erfart sterke følelser og til og med spektakulære manifestasjoner. Men her er det viktig å merke seg at ikke alle erfarer vekkelse på denne måten og samtidig være tydelige på at vekkelsen har hatt positive effekter i deres liv.

Dessuten: Basert på definisjonen over, handler det mer om hva vekkelsen fører til i livet til de som berøres, enn det de opplever i øyeblikket. Mange opplever sterke følelser og uvanlige manifestasjoner i vekkelser, men perspektivet lagt til grunn her, er mer opptatt av om disse faktisk bidrar til en gjenopprettelse av autentisk kristenliv.

2. «Vekkelser handler mest om møteform»

Vekkelsesmøter assosieres ofte med fenomenet vi ser nærmere på her. Dette kan være en beskrivelse av ett eller flere møte(r) som er en del av en vekkelse. Men det er kanskje oftere en beskrivelse av en bestemt møteform eller -stil, med frelsesinnbydelse, et kall til større overgivelse og kanskje til og med en musikkstil som har preget tidligere vekkelser.

I lys av definisjonen beskrevet over, vil ikke en bestemt møteform eller -stil være det sentrale, men hvorvidt de som er til stede responderer og ser en forandring i sine liv, preget av en fornyelse eller gjenopprettelse av sitt trosliv.

3. «Vekkelser hører fortiden til»

De mange vekkelsene vi kan identifisere opp gjennom historien kan føre til en oppfatning om at vekkelser er noe som kun hører fortiden til. Men dersom vekkelse primært handler om at den enkelte blir vekket til et autentisk kristenliv, er det ikke noe ved dette som skulle tilsi at vi her kun ser på et historisk fenomen. Det at vekkelser også skjer i vår tid, understreker dette.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Som vi har sett, tar kjernen i fenomenet vekkelse utgangspunkt i en fornyelse eller gjenopprettelse av kristenlivet. Det får også konsekvenser for livet vi lever, herunder et engasjement for å gjøre noe godt for andre og bidra til et bedre samfunn. Sett i lys av de mange utfordringer vi som samfunn står overfor i dag, er det ikke vanskelig å se behovet for vekkelse og dens samfunnsforvandlende kraft.