Vebjørn Selbekk og Asgeir Ueland i podkast: Hvem er de palestinske flyktningene?

LEDERANSVAR: Vebjørn Selbekk mener det palestinske lederskapet må ta ansvaret for at det går generasjoner uten at situasjonen bedres for dem.Foto: Odd Mehus

Sjefredaktøren i Dagen ser ingen fremtidige moderate ledere blant palestinerne. 

Birgit OpheimJournalist

Publisert 30.10.25 - 05:00

Den israelsk-arabiske krigen i 1948 har fått navnet Nakba, katastrofen, blant palestinerne. I Israel er den kjent som uavhengighetskrigen, og opprettelsen av den moderne staten Israel.

Uansett er det ingen tvil om at hendelsene fortsetter å være kontroversielle, og at de fikk konsekvenser som er merkbare den dag i dag. Hva lå egentlig bak opprettelsen av UNRWA og den særegne statusen til de palestinske flyktningene?

– Det var sterk motstand

En organisasjon som for eksempel Norsk Folkehjelp skriver på sine sider at 15. mai 1948 markerer starten på Israels overgrep mot Palestina og det palestinske folk. 

Sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, har en annen historiefortelling i den nyeste episoden av Dagen-podkasten Israel i krig. 

Han viser til FNs delingsplan for det britiske Palestina-mandatet. 

FN utredet områdets framtid, og vedtok 29. november 1947 en delingsplan for mandatområdet. Denne innebar en deling av området i én jødisk og én arabisk stat, og hvor et område med og rundt Jerusalem skulle underlegges internasjonalt tilsyn.

– Det var ikke sånn at de jødiske organisasjonene og folket nødvendigvis syntes at dette var en veldig god plan. Det var sterk motstand mot den der også, men man følte etter 2. verdenskrig, at jødiske flyktninger, der mange kom rett ut av konsentrasjonsleirene i Europa, kunne ha et lite landområde som kunne bli en jødisk stat, et jødisk nasjonalhjem for dette verdenshistoriens mest forfulgte folk, sier Selbekk.

– En type embryo

Selbekk beskriver hvordan «den store overmakten», de arabiske nasjonalstatene med sin godt utbygde militærmakt, gikk til angrep da Israel erklærte sin uavhengighet.

– Den jødiske staten var egentlig bare en type embryo. Så forsvarer man seg, og forsvarer seg mye bedre enn mange hadde trodd. 

Dagens Israel-korrespondent, Asgeir Ueland, forteller om en lang, borgerkrig-aktig kamp mellom palestinske og jødiske grupperinger rundt om i palestinamandatet i forkant av krigen. Han minner også om at Jewish Agency allerede hadde begynt å etablere en slags skyggestat.

– De hadde enormt mye «organisatorisk» som gjorde det lettere å erklære at en stat var på plass, i motsetning til det palestinerne hadde. 

– Hadde vært en palestinsk stat i dag

Selbekk kaller november 1947 for et mulighetsrom. 

– Hvis den arabiske siden hadde akseptert FNs delingsplan den gangen, slik jødene gjorde, hadde det vært en palestinsk stat i dag. Det var deres nei og deres valg å gå til krig for å ta hele området og kaste ut jødene. Etter det har det vært tiår på tiår med krig, konflikt og elendighet. 

UNIKT: – En flyktningstatus som går i arv er helt unikt, sier Asgeir Ueland om de palestinske flyktningene.Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Asgeir Ueland minner om at det flyktet store jødiske befolkningsgrupper til Israel fra de arabiske nasjonene rundt. 

– Jødisk liv i det større Midtøsten, som hadde eksistert før islam og kristendom, forsvinner jo mer og mindre da. 

Etter at staten Israel ble opprettet økte befolkningen på kort tid fra 600.000 til over én million, forteller israelkorrespondenten. 

– Dette er en del av sammenhengen som ofte forsvinner i det store bildet.

Flyktningstatus som går i arv

Av verdens rundt 14 millioner palestinere, skal mer enn ni være tvangsflyttet og 812.000 skal dessuten være internt fordrevne, ifølge Institute for Middle East Understanding. De har som mål å øke forståelsen for palestinernes situasjon. 

Palestinerne bor i dag i Jordan, Syria, Libanon, på Vestbredden og på Gazastripen. I tillegg finnes det mindre grupper i ulike land i verden. 

Det bor også over to millioner arabere i Israel. 

Flyktningstatusen har gått i arv for palestinerne i tre-fire generasjoner. Det gjelder både dem som flyktet på grunn av krigen i 1948, men også flyktningene etter Seksdagerskrigen i 1967.

– Skulle jeg brukt den samme type definisjon på flyktningstatus, så hadde jeg vært en flyktning. Jeg er i dag en norsk statsborger. Min mor var først tysk, vesttysk og så norsk. Det er derfor antallet (flyktninger, red. am.) blir så innmari stort, sier Vebjørn Selbekk.

– En flyktningstatus som går i arv er helt unikt, kommenterer Ueland. 

Permanent opphold, fremdeles flyktning

Han legger til at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som ble opprettet i 1950, ellers ikke anerkjenner at flyktningstatus går i arv. 

– Du kommer til en ny plass, blir bosatt der og får et nytt statsborgerskap.

Fordi det palestinske flyktningproblemet oppsto i 1947-49, altså før UNHCR ble opprettet, holdes palestinske flyktninger utenfor, ifølge Store norske leksikon.

– En annen ting som er spesielt med palestinske flyktninger, er at selv om de får permanent opphold i et annet land, for eksempel Norge, Tyskland eller USA, så har de fortsatt med seg flyktningstatusen. 

Ueland påpeker at palestinske flyktningers FN-organisasjon, UNRWA, skulle få folk i arbeid og at de skulle integreres i nye land. Så skulle organisasjonen legges ned. 

– Men det skjedde jo aldri. 

ELENDIGE FORHOLD: Flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad Beirut i 1996.Foto: ARKIV

Partisk og politisk?

I dag driver organisasjonen mer enn 700 skoler, helseklinikker og flyktningleire i Midtøsten. I 2025 har de mer enn 30.000 ansatte, de fleste av dem palestinere. 

– Det som handler om å drive skoler og nødhjelp, er det ingen som kan være imot, presiserer Selbekk. 

Fra Israels side har man imidlertid følt at UNRWA er et veldig partisk organ som også blir en type politisk aktør, legger han til. 

– Det blir en del av den større konflikten rundt Israel. Dette toppet seg jo rundt 7. oktober 2023 og det ekstreme terrorangrepet fra Hamas mot Israel, der Israel også mener å ha bevis for at det var flere UNRWA-ansatte som deltok i terrorangrepet. 

ØDELEGGELSE: Palestinere inspiserer en bygning som Israels forsvar, IDF, har ødelagt i et angrep mot Al-Shati-leiren i Gaza by, onsdag 29. oktober 2025.Foto: Yousef Al Zanoun / AP PHOTO / NTB

– Et lidende folk

– Vi vet at en god del av de palestinske lederne, blant annet de som var sterkt inne 7. oktober selv har vokst opp i flyktningleire. Hva har det hatt å si?

– Jeg tror det har mye å si, og det er viktig å understreke at det palestinske folket er et lidende folk, sier Vebjørn Selbekk. 

Han mener ansvaret for at det går generasjoner uten at situasjonen bedres for palestinerne, må det palestinske lederskapet ta.

– Hovedgrunnen er at man har hatt den type lederskap som har vært mer opptatt av enten krig og vold og ekstremisme, eller å berike seg selv, fremfor å tenke på folkets ve og vel. Man har helt fra 1947 hatt et ønske om å ta over alt sammen og man har ikke vært villig til å oppgi noe som helst. Derfor har man heller ikke kommet noen vei. 

– Kan ikke selge seg godt inn

– Hvor er de moderate lederne for palestinerne? Er det uformelle ledere som kan trekkes frem som dere ser at det er håp for? 

Selbekk peker på Yasir Arafat, som fikk fredsprisen, men som ikke forlot den væpnede motstanden mot Israel. Han sier momentumet nå har skiftet fra partiet Fatah, og over til Hamas og deres islamisme.

– Det har bare ført til enda mer ulykke for det palestinske folket. 

Ueland nevner Husein al-Sheikh, visepresident i Palestina siden april i år. 

– Han blir oppfattet som relativt moderat, men han blir også oppfattet som både Israel og USAs mann, som gjør at han ikke kan selge seg godt inn i det palestinske samfunnet, sier Ueland. 

Lytt til episoden, og de foregående utgavene av «Israel i krig» i spilleren nedenfor. 
Ellers kan du finne episodene ved å søke på Dagen podkast, der du ellers lytter til podkast. 

nakba nyheter vebjørn selbekk unrwa palestinske flyktninger uavhengighetskrigen