Verdenskjent historiker: – Jødenes gylne epoke er over

ADVARER: Historikeren Simon Sebag Montefiore hadde et dystert budskap til de frammøtte.Foto: Asgeir Ueland

Den britiske historikeren Simon Sebag Montefiore er urolig for fremtiden til verdens jøder i etterkant av 7. oktober-massakren.

Asgeir UelandDagens journalist i Israel

Publisert 19.11.25 - 13:58 Sist oppdatert 19.11.25 - 13:58

JERUSALEM: Simon Sebag Montefiore er en av verdens ledende og populære historikere. 

Han har skrevet flere bøker om Russland, og ikke minst en stor biografi om Jerusalem. I etterkant av covid kom han med en verdenshistorie, sett gjennom øynene til tre store slekter.

I helgen hadde han en samtale med den israelske forfatteren Matti Friedman på Israels nye nasjonalbibliotek, som ligger rett ved Knesset. 

Selv om samtalen var lett i formen, med en del latter, var budskapet til Sebag Montefiore alvorlig nok.

– Det var en slags gylden epoke for jøder mellom 1948 til 7. oktober 2023, sa Sebag Montefiore.

VERDENS HISTORIE: Det ble også tid til å dykke inn i flere verdensproblem i samtalen mellom Sebag Montefiore og Matti Freidman.Foto: Asgeir Ueland

En ny tid

I etterkant av massakren 7. oktober, har verden beveget seg tilbake til det gamle kjente mønsteret, mener historikeren.

– Antisemittismen var lenge et tabu, det vokste fram en liberal orden i Europa etter Den andre verdenskrigen, men det er over nå, sa han.

Han pekte også på at USA har mistet sin plass som det vestlige landet som hadde som utgangspunkt i å være godt. Kimen til dette ser han i etterkant at invasjonen av Irak i 2003.

Også tidligere president Barak Obamas manglende vilje til å gripe inn i Syria, etter å ha sagt at bruk av kjemiske våpen var en rød linje, ble framhevet som en viktig endring i hvordan verden ser USA. – Obama har ikke noen stor utenrikspolitisk arv, sa han.

VARSLER EN NY EPOKE: Ruinene i Kfar Aza etter massakren 7. oktober.Foto: AMIT SHABI

Arven fra korsfarerne

Samtalen mellom Friedman og Sebag Montifiore kom også inn på hvorfor Vesten er så opptatt av det som skjer i Israel.

Historikeren pekte på noen fascinerende linjer, som strekker seg tilbake til korstogene.

– I etterkant av korstogene så hadde alle engelske kirker et Jerusalem-kammer.

Han mener at i Storbritannia, Frankrike og Tyskland har arven etter korstogene alltid vært sterk. De har alltid følt et slags eierskap til de gamle landområdene som utgjorde korsfarerkongedømmet i det utvidede Syria og i dagens Israel.

– For meg minnet 7. oktober-massakren om massakrene som skjedde da korsfarerne inntok Jerusalem, hvor de slaktet ned store deler av befolkningen og så gikk til messe i Gravkirken, sa han.

Protestantenes inntog

– Da protestantismen vokste fram, ble teksten viktigere. Om det andre kommet skulle skje, så man at jødene måtte vende tilbake til Jerusalem og alle jøder måtte konvertere.

Han peker på at det i engelsk sammenheng alt var vanlig å peke på dette under Oliver Cromwell, som avsatte kongen under den engelske borgerkrigen på 1600-tallet.

– Det er fra denne arven at britiske politikere som Lord Shaftesbury, Lloyd-George og Churchill må forstås. De var veldig pro-jødiske, sa han.

Samtidig mener han at dagens progressive nå har skrevet om historien. Det er den gamle arven fra følelsen i Vesten, om at de har et eierskap til Det hellige land, som nå lever videre gjennom protestene mot Israel i vestlige byer.

– Det er omtrent som historiene til de gamle filo-semittene fra 1800-tallet har blitt snudd på hodet, sa han.

I den timelange samtalen kom de to også inn på forfatterens slektning, Moses Montefiore, som bygde det første nabolaget utenfor gamlebyen i Jerusalem på alt på slutten av 1850-tallet.

KORSTOGENE HAR SKYLDA: Simon Sebag Montefiore pekte på at mange land i Vesten føler et eierskap til Det hellige land som en arv fra korstogene.Foto: Asgeir Ueland

Sionismen er eldre enn Herzl

– Vi må huske på at sionismen begynte lenge før Herzl, sa han.

Han pekte på en rekke jødiske skikkelser som jobbet for å bringe jødene tilbake til Israel. En av dem var Joseph Nasi, som på 1500-tallet ble prins av Naxos, og var en av datidens rikeste mennesker.

– Sultan Suleiman den store så på seg selv som den nye kong Salomon, så Nasi fikk ikke bosette seg i Jerusalem, men han opprettet jødiske samfunn i Tiberias og Safed den gang på 1560-tallet.

Verdensproblem

Samtalen var innom flere emner som gikk utenfor det som bare handlet om Jerusalem og dagens situasjon for jøder i verden. Det ble snakket om både Russland, som var begynnelsen til forfatterens store suksess, og den til nå siste boka som er verdenshistorien.

Det dystre budskapet til tross, gjennom Sebag Montefiores biografi om Jerusalem finner man hvordan mennesker, fra både lave og høye lag, har formet byen gjennom 3000 år.

Men om man skal ta samtalen på alvor, så er vi nå over i en ny æra hvor synet på jøder langt unna Jerusalem er endret. Ironisk nok som et resultat av en blodig massakre på jøder 7. oktober 2023.

nyheter simon sebag montefiore korstogene sionisme jødenes historie antisemittisme