Vi trenger ny politikk som bygger Norge

Anita Apelthun Sæle:

Kommentarartikler

– Vi må kunne forvente av en ny ikke-sosialistisk regjering at de igjen gjør det attraktivt å bo og bygge i Norge, skriver politisk redaktør Anita Apelthun Sæle. Foto: Thomas Fure / NTB

Undertegnede har alltid satt åndelige og medmenneskelige verdier over kroner og ører. Men det betyr ikke at en ikke ser når noen kjører i grøften økonomisk sett. Det gjør Norge nå.

Anita A. Sæle

Politisk redaktør

Publisert: 22.07.2025 kl 00:21

Landet blir ikke fattig med det første. Dertil er oljefondet for gigantisk. Men vi bør ikke leve av oljepengene. Vi bør investere med dem - men ikke bruke dem opp. Nå vokser den sektor som betales av næringsliv og oljepenger farlig fort, mens de som investerer i produktive næringer flytter til utlandet. Offentlig byråkrati er dobbelt så stort som i våre naboland. Det er ikke bærekraftig.

Derfor trenger vi et regjeringsskifte. Da må høgresiden styrkes og både KrF og Venstre komme over sperregrensen. Skjer ikke det vil Jens og Jonas vinne.

Jeg får ikke mine ønsker oppfylt ved kommende valg, men jeg vil understreke at jeg håper å ha noen talsmenn, for de verdier jeg har brukt livet til å sloss for, i storting og regjering, gjerne ved representanter fra Konservativt og KrF.

Hva kan vi så oppnå med regjeringsskifte. Det er ikke mye på verdifronten, men noe innen familiepolitikk og mye i forhold til Israel. Det kan ikke vurderes høyt nok.

Men på økonomi-siden burde det bli mye. For det er totalt ødeleggende med en boligpolitikk som raderer ut utleieboliger. Når det ikke lønner seg å bygge for å leie ut, og knapt å innrede er utleieenhet i egen bolig er det dårlig gjort mot dem som skal etablere seg, og dem som aldri har fått etablert seg, Begge grupper er vanlige folk, men små inntekter. Når det ikke er mulig å få overskudd av utleieboliger i

Oslo, med de vanvittig høye husleiene folk må betale enten de bor i omsorgsbolig, leie til kjøp eller i det frie markedet, så er det skattepolitikken det er noe i veien med. Eller reguleringspolitikken.

Enklere Norge, klare regler, med intensjon om å tillate det som er greit, og som kan håndheves av AI, burde vi kunne forvente av en ikke-sosialistisk regjering. Og AI kan vel også sørge for at vi har mindre folk til å sette pinner i hjulene.

Jeg har erfaring. I en kommune eier vi en tomt med en bolig på. Tomten er over to mål, og har egen vannforsyning og et anlegg for kloakk som sørger for at vannet derfra er 100 prosent rent. Det er kapasitet på begge deler til minst et hus til. Vi fikk avslag. Begrunnelsen var at det ikke var offentlig kloakk. Men det var jo kloakk av den typen som det snart blir påbudt å bruke, for å spare havet for nitrogenforurensing. Vi spurte om å få skille fra, for å kunne selge den allerede bebygde delen, så kunne vi vente med å bygge til kommunen tok fornuften fangen.

–Dere kan bare søke, men svaret blir nei, for det er jeg som bestemmer, sa den «tjenestevillige» kommunalt ansatte. Å søke koster mange tusen...

Vi trenger en regjering som styrker eiendomsretten, og rasjonalitet.

I Finansavisen leser jeg et intervju med Carl Eirik Krefting, som slakter norsk boligpolitikk. Men han påpeker også at når folk som Jens Rugseth (flyttet fra Snarøya og har adresse i Sveits nå) flytter ut, så har han kontroll i bedrifter med 10.000 ansatte. Det er naturlig at man investerer der en bor, og ha tilknytning.

Vi må kunne forvente av en ny ikke-sosialistisk regjering at de igjen gjør det attraktivt å bo og bygge i Norge. Og de politikerne som messer på at «de rike må yte sin del» har virkelig ikke peiling. Den rikeste 15 % av befolkningen betaler like mye skatt til sammen som den resterende 85 prosent. Tenk om de flytter? Og de betaler mye skatt for formue de ikke har fått utbetalt og aldri vil få utbetalt hvis de ikke selger hele bedriften (til en utlending?) Flere og flere gjør det siste og har sikkert god fred i plassen. Men norske arbeidsplasser kommer i fare. Og distriktene avfolkes.

Jeg får ikke noen drømmeregjering. Men det er mulig å bringe fornuft inn i økonomien. Da må den sittende regjering byttes ut.